Innlegg under arbeid – har fortsatt ikke besøkt Kina – dette er forberedelser.
For virkelig gå langt tilbake i tid så tror man at det moderne mennesket – Homo Sapiens (det vise mennesket) utviklet seg i det østlige Afrika for 200 000 år siden. Etter hvert spredte disse seg nordover via Sinai-halvøya. Disse når så India og Kina for kanskje 50 000 år siden – dette er uklart.
Overgangen fra at disse menneskene lever som jegere, fiskere og sankere skjer når man klarer å kultivere jordbruksvekster og dermed skaper et jordbruk. Dette blir forutsetningen for å danne større bosetninger og etter hvert bysamfunn. Slik oppstår sivilisasjoner og store organiserte stater. Det første jordbruket oppstår i Levanten i det østre Middelhav eller man kan snakke om den fruktbare halvmåne som er omtrent mellom dagens Israel og Mesopotamia. Det skjer ca 9 000 år før vår tidsregning (fvt). Denne overgangen kalles av og til den neolittiske revolusjon fordi det skjedde i yngre steinalder (neolittikum).
I Kina ser man de første tegnene til jordbruk ca 7 000 år fvt. Det er helst ved de store elvene at de første sivilisasjoner oppstår og i Kina er det ved Yangtse og Huang He man finner de første sporene. Yangtze er Asias lengste elv og den tredje største i verden etter Amazonas og Nilen. Den kalles også Chang Jiang. Elva Huang He er også kjent som Den Gule Flod, og den omtales også som «den kinesiske sivilisasjons vugge» fordi nedslagsfeltet var fødestedet til den gamle kinesiske sivilisasjon. Elvene var og er viktig for å jevn tilgang på vann for å dyrke jordbruksvekster. Det var spesielt ris man dyrket langs elvene. Hvis man har tilgang på nok vann er ris det mest effektive jordbruksproduktet.
Større jordbruk med avanserte vanningssystemer krevde organisering og ledelse. Ved å grave ut kanaler for å lede vannet, bygging av demninger, diker og sluser kunne man øke produksjonen drastisk. Dette krevde organisering og ledelse. Og slik dannes organiserte og komplekse samfunn under en ledelse. Det oppstår en elite som får hånd om overskuddet disse samfunnene produserer og de gis eller tar både økonomisk og åndelig makt.
Samtidig oppstår mer handel mellom ulike samfunn og geografiske steder. Denne fjernhandelen var nødvendig for eksempel å produsere bronse. Bronse er en legering mellom kobber og tinn. Og sistnevnte var en knapphetsvare som måtte handles av store avstander.
Arkeologiske utgravninger viser at det for 5 000 år siden var mange små byer langs elvene Huang He og Yangtze. Det var mange likheter mellom utgravningene slik at man kan snakke om et felles kulturområde i det som senere ble Kina.
Den første dokumenterte større statsdannelsen i Kina er Shang-riket. Dette riket eller dynastiet varte mellom ca 1600 til 1046 fvt. Disse Shang-herskerne kontrollerte et rike i den østlige delen av dagens Kina ut fra byer langs Huang He. Antakelig var kontroll på bronseproduksjonen og religionsutøvelsen sentral for å holde på makten. I bronsealderen som er mellom steinalderen og jernalderen så er bronse viktig som metall for redskaper. Våpen av bronse ga makt og da ble det viktig å ha kontroll på kobber og tinn som krevdes for å lage bronse. De første statene i Asia oppsto i bronsealderen. I Kina er bronsealderen mellom 2100 og 770 fvt. Det kan forresten se ut som bronsealderen varierer med utbredelsen av Homo Sapiens. Dess tidligere det moderne mennesket bosetter seg des tidligere kom bronsealderen. I alle fall i Vesten og Asia.
De eldste skriftlige kildene vi har fra Kina er fra rundt 1500 fvt. Dette er da fra den tida da dynastiene starter. Som nevnt som startet Shang-dynastiet rundt 1600 fvt. Det var også et dynasti før den tid som het Xia-dynastiet, men dette er kun omtalt i legender. Dog er det gjort utgravninger som bekrefter at det ganske sikkert var et organisert rike den gang. Hvis legendene stemmer så hersket dette dynastiet fra rundt 2200 – 1700 fvt. Man mener det ble drevet intensivt landbruk i denne perioden og det ble også brygget alkoholholdige drikker. Det ble også laget kalender for å øke produktiviteten i landbruket.
Xia-dynastiet var et arvekongedømme som nedstammet fra den legendariske gule keiserens tid. Den gule keiseren eller Huang Di er da en legendarisk hersker og ofte regnet som den første keiseren av Kina. Han levde ved eller i nærheten av Huang-elva. Det er derfor Huang-elva eller den gule flod er kjent som den kinesiske sivilisasjonens vugge. Det er bygd et stort tempel til hans ære i Shanxi.
Den gule keiseren er tillagt mange prestasjoner slik som at han fant opp kjerrer, båter og annet. Han lærte sitt folk å bygge hus, temme dyr, dyrke ulike kornslag. Han skal også ha sørget for å lage det første kinesiske skriftsystemet – orakelskrift. Og mye mer, men som sagt dette er legender.
Historien til Kina kan deles opp i mange perioder, men overordnet har vi disse periodene:
Jeg har allerede nevnt starten på historisk tid som er Shang-dynastiet og før det hadde vi Xia-dynastiet som vi kun kjenner gjennom legender og myter, samt noen arkeologiske utgravninger.
Tidfestingen av dette dynastiet kan variere litt fra kilde til kilde. Shang-dynastiet er det første sikre dynastiet med historiske kilder da det foregående Xia-dynastiet er mer av mytisk karakter.
Dynastiet etablerte et arvelig kongedømme. Kjerneområdet til dynastiet var langs Huang-elva (Den gule flod) og den siste hovedstaden Yin til dynastiet lå nært byen Anyang i Henan. Det var andre hovedsteder før den. Dokumentasjonen om dette dynastiet finnes på såkalte «orakelben» som er kinesiske inskripsjoner på dyrebein eller skilpaddeskall . Denne skriften er den eldste vi kjenner fra Kina. Navnet orakel kommer fra kongen eller prester som tydet sprekker og annet på slike skall. Inskripsjonene på skallene eller skjelettbein hadde gjerne spørsmål, oraklets svar og om hvorvidt orakelet var rett. Videre finnes det nedtegnelser over planter, måneformørkelser, navn på stjerner, matematiske problemer og mer.
Shang-dynastiet tilhørte bronsealderen og ble organisert som en lensstat eller føydalsamfunn. En konge som i hvert fall i starten også hadde en religiøs funksjon. Et samfunn bygget på jordbruk med mange byer som kunne ha tempelanlegg og murer rundt seg. Det ble brukt hesteforspente vogner til krigføring som ga stor slagkraft og overlegenhet den gang. Det religiøse baserte seg på Tao (veien) som betegner en verdensorden – det ordnede verdensaltet.
Yin var hovedstad i 250 år og området er i dag et av de største arkeologiske utgravingsområder for bronsealderen i verden. Utgravningene viser at det var en avansert bronsekultur.
Legendene sier at høvdingen av Shang-stammen – Tang – ledet en opprørshær som styrtet Xia-dynastiet. Den siste Yinkongen – Shang Zhou – begikk selvmord etter at han ble slått på slagfeltet av Zhou-folkets styrker. Byen Yin ble da ødelagt av Zhou-dynastiet første konge – krigskongen Wu Wang. Man mener at konger i Shangdynastiet ble begravd med utstyr for neste liv og ofte med hundrevis av slaver som kanskje ble begravd levende.
Gudeverden besto av den høyeste guden Ti, videre var det guder for vin, elv, jord, sol, måne.
asdfasdf
asdfadsf