Hagia Sofia er et av verdens mest ikoniske bygg ferdigstilt i 537 evt. Ordene er greske og betyr «hellig visdom». Den kom på UNESCOs verdensarvliste i 1985.
Det er en stor opplevelse å gå inn i det som engang var en enorm kirke eller katedral. Det er lett å føle på historien når man kommer inn i det som i dag er omgjort til en moske. Hagia Sofia ble bygd som et bysantisk monument eller et monument over kristendommen kan være en bedre beskrivelse. Den tidligere katedralen er i dag selvsagt et av de viktigste symbolene på den ortodokse kirke. Det var derfor store protester særlig fra Hellas da den ble omgjort fra et museum til en moske 24. juli 2020. I dag som ikke-muslim så kommer man ikke inn på det opprinnelige kirkegulvet, men må nøye seg med å besøke helligdommen via mesaninen eller 2. etasje. Det er beklagelig.
Hagia Sofia er en blanding mellom basilika og sentralbygg siden den er treskipet og rektangulær. Grunnflate er på ca 75 x 70 m med en stor sentralkuppel. Kirken var verdens største både kirke og innendørs rom i 900 år inntil katedralen i Firenze (Basilica di Santa Maria del Fiore) sto ferdig eller ble innviet i mars 1436. Hagia Sofia var – som i dag egentlig – en enorm bygning da den stor ferdig i 537. Den ble bygd på 5 år – noe som utrolig imponerende med tanke på hvor lang tid det tok å bygge katedraler i middelalderen i Europa. Selv i dag ville det ha vært effektivt og da har vi all verdens tekniske hjelpemidler som de ikke hadde den gang.
Kirken ble bestilt av keiser Justinian I. Byggingen startet 23. feb 532 og den ble åpnet 27 desember 537 – dvs litt kortere enn 5 år. Kirken ble tegnet av de greske matematikerne Anthemios av Tralles og Isidor av Milet. Dette skjedde i kjølvannet av Nikaopprøret som var et brutalt opprør som også ble brutalt slått ned. Mye av byen ble brent ned og også kirken som sto der Hagia Sofia ble oppført. Det sies at Justinians generaler klarte å samle opprørerne på Hippodromen som ligger like ved kirken. Det sies at 30 000 opprørere ble massakrert i blodbadet i Hippodromen 18. jan 532. Så opprøret var foranledningen til realiseringen av kirken og også en måte for Justinian til å vise sin makt etter seieren.
Bygningen er ikke spesielt vakker og harmonisk utvendig, men det inntrykket retter seg opp når du kommer inn. Det som imponerer først er selvsagt størrelsen på kirkerommet og ikke minst kuppelen. Det båndet med vinduer rundt kuppelen skape et inntrykk av at kuppelen «flyter» opp. Det er også betydelig og store mosaikkbilder på vegger og tak. Disse ble ikke nødvendigvis laget til å begynne med, men de fleste kom senere (?). I dag er deler av mosaikken dekket til fordi i Islam skal det ikke lages bilder i helligdommer, noe som er veldig beklagelig. Men de kan sees noen plasser.
Kuppelen viste seg å skape utfordringer. Den ble ødelagt av et jordskjelv i 563 og ble erstattet av en ny og høyere kuppel. I den vestre delen av kuppelen kollapset i 989 og den østre delen i 1346. Dagens kuppel er da av nyere dato. Kuppelen hviler på 4 enorme pilarer og støttes av en serie halvkupler i øst og vest. Disse pilarene med støttemurer gir bygget et noe brutalt og lite pent utseende utvendig.
Da tyrkerne inntok Konstantinopel i 1453 ble mosaikkene tildekket og kirken ble ominnredet til en moske. Samtidig ble bygget renovert da det trengtes. Det ble bygget minareter rundt kirken eller moskeen. Som moske var den den viktigste i Konstantinopel eller Istanbul i hundrevis av år. I dag har det kommet mange store moskeer i byen slik som f.eks. Den blå moske. Alle disse er inspirert av Hagia Sofia med sine store kupler og nesten kvadratiske form.
