Beliggenheten til byen tilsier at den har en gammel historie som bosted. Kanskje var det bosetninger her for nesten 10 000 år siden i neolittisk tid som gjerne kalles yngre steinalder, som for Lilleasia sin del startet for så lenge siden. Dette var rundt den tiden at mennesker begynte å bli mer bofaste og startet jordbruk som igjen var grunnlaget for å etablere byer. Før den tid levde mennesker av jakt og sanking som krevde store areal og ga da ikke grunnlag for større bosetninger.
Senere var det trakiske stammer som slo seg ned på halvøya hvor den eldste delen av Istanbul ligger – på europeisk side. På asiatisk side kom bosetningen kanskje senere. Man tror et fønisisk handelssted ble etablert på den asiatiske siden rundt 1000 år før vår tidsregning.
I dag er det vanlig å regne starten på Istanbul rundt 660 år før vår tidsregning da nybyggere fra den greske byen Megara under ledelse av kong Byzas etablerte seg. Derfor ble byen kalt Bysants på den europeiske siden. Bysants var en del av Det athenske sjøforbundet før byen ble uavhengig i 355 fvt og ble så en alliert med Roma og fra 73 evt ble byen en del av Romerriket.
Konstantin den store ble keiser av Romerriket i 324 evt og like etterpå bestemt han at Bysants skulle erstattes med en ny, kristen by. Som den østlige hovedstaden i imperiet ble byen kalt Nea Roma (Nye Roma). Likevel ble byen nevnt eller kalt Konstantinopel – et navn som vedvarte helt fram til vår tid.
I 330 evt ble Konstantinopel proklamert som hovedstaden i et imperium som til slutt ble kjent som det Det bysantiske riket eller Østromerriket. Den romerske makten ble flyttet østover og byen ble et sentrum for gresk kultur og kristendom. Kirker ble bygd – deriblant Haga Sofia. Haga Sofia var verdens største katedral og bygning i nesten 1000 år. Massiv byggevirksomhet skjedde slik som utvidelse av Konstantinopels hippodrom.
Konstantinopels beliggenhet har gjort den til en viktig del av historien. Beliggenheten på grensen mellom øst og vest gjorde byen til en handelsby, men senere ble det også en festning mot inntrengere fra øst slik som islams frammarsj. Under det meste av middelalderen var Konstantinopel den største og rikeste byen på det europeiske kontinentet og av til den største byen i verden. Som i dag holdes den for å være Europas største by med over 15 millioner innbyggere.
Da byen var på sitt mektigste reiste det mange vikinger til Konstantinopel. De kalte byen for Miklagard. Spesielt svenske vikinger, men også norske slik som den senere norske kongen Harald Hardråde. Mange gikk i tjeneste hos den bysantiske keiseren og disse ble kalt væringer og var elitesoldater.
Konstantinopel var sentral i mange korstog og nedgangen begynte etter det fjerde korstoget da byen ble plyndret og herjet. Under midten av det 14 århundre begynte osmanene å ta byer og tettsteder i riket og slutten for det Konstantinopel var 29. mai 1453 da den siste romerske keiseren Konstantin XI ble drept og sultan Mehmet II eroberen tok byen og erklærte den som hovedstad i Det osmanske riket. Sultanen red inn til Hagia Sofia og konverterte den store katedralen til en keiserlig moske.
Mehmet II revitaliserte byen og gjorde den om til en kosmopolitisk by der det var plass til alle uavhengig av tro. Denne friheten forsvant dog senere. Det ble utført mye rehabilitering av bygg og mye nytt ble bygd. Blant annet Topkapipalasset som ble sultanens offisielle residens. Byen ble et symbol for islamsk kultur. Selv om byen kaltes Istanbul (som kanskje er en forvanskning/forenkling av Konstantinopel) så var det offisielle navnet fortsatt Konstantinopel. Byen prøvde å henge med i utviklingen til Vesten utover 1800-tallet, men lyktes ikke helt. Det ble en tilbakegang for det Osmanske riket.
Under og etter 1. verdenskrig var det slutt på det osmanske riket. Istanbul ble okkupert av britiske, franske og italienske styrker. Den siste sultan – Mehmet VI – ble landsforvist i 1922 og året etter ble republikken Tyrkia opprettet eller erklært av Mustafa Kemal Ataturk.
I denne republikken ble Ankara hovedstad for å ta litt avstand fra den osmanske historie. Tyrkia ble erklært som en sekulær stat. Istanbul ble litt «glemt» i en periode, men fra 50-tallet skjedde det mye. Folk i Anatolia flyttet inn til den store byen som fikk mange nye fabrikker i utkanten. Det ble en litt viltvoksende by.
I dag er Istanbul holdt for å være Europas største by med rundt 15 millioner innbyggere der den strekker seg over 60 til 70 km langs nordkysten av Marmarahavet – på begge sider. Den strekker nordover fra Bosporos nesten til Svartehavet.
