Forum Romanum = Romas torg
Etter punerkrigene mente romerne med at Forum Romanum var «verdens sentrum» og Palentinerhøyden var nok verdens dyreste boligområder der keiserne bodde. Palentinerhøyden er det nærmeste åsen i sør for forumet. Og Kapitol som ligger vest for forumet som den viktigste høyden – den var stedet for gudedyrkelsen med store templer – spesielt Jupitertemplet.
Etter barbarenes herjinger på 500-tallet ble Forum Romanum (FR) «glemt» i lang periode. Området var dekt på 4-5 m jord, stein m.m., men buer og søyler var jo synlig. FR ble forlatt, men ikke «overbygd» fordi man forsto eller visste hva dette var for noe. Et yndet sted for romantikerne som kom på «The Grand Tour». Da Napoleon tok Roma tidlig på 1800-tallet var han den første til å sette i gang med større utgravninger.
Keisertronens fall, folkevandringer, germanske invasjoner, fraflytting, oppløsning, plyndringer, kirken som trengte byggematerialer, overgrodd, kalt Campo Vaccino – oksemarken – FR ble til en krøttersti. Da de første reisende kom på dannelsesreise var det ikke mye å se, heller ikke da Goethe var i Roma sent på 1700-tallet. På 1800-tallet begynte de systematiske utgravningene – antakelig grunnet Napoleons iver etter å vekke Romerrikets stolte historie til live igjen. Før Andre Verdenskrig brukte Mussolini store ressurser på utgravninger m.m. for å få vist fram minnene etter den svunnen storhetstid som han sikkert ønsket å gjenreise.
Forum Romanum ble til da man ca 600 fvt drenerte marken gjennom at man grov ut Cloaca Maxima – et dreneringssystem. Et sted over Cloaca Maxima bygde man et lite tempel til ære for gudinnen Venus Cloacina som var dens beskytter. Cloacina betyr rensende (?). Cloaca Maxima hadde mange sideløp og rant ut i Tiber. Var helt nødvendig for å kunne ta marka i bruk. Marka var en pestbefengt sump. Man ble også – kanskje utilsiktet – kvitt malaria og andre sykdommer i området.
Noen severdigheter nede på Forum Romanum
Via Sacra
Den hellige eller gudommelig vei der triumftogene gikk og til slutt kom opp til tempelet Jupiter. Den eldste og mest prestisjefylte gaten i Roma. I Hollywood-filmer fremstilt som bred og flott, men egentlig ganske trang over FR. Opp til Capitol heter den Clivius Capitolinus – Kapitolkleiva.
Marmentinerfengselet
I flg tradisjonen var det her Peter og Paulus satt fengslet. Er bak til høyre for Severusbuen når du ser mot Capitol. Peter fikk en kilde til å springe fram i fengselet – han brukte vannet derfra til å døpe to av sine voktere. Paulus var en av de første teologene og det er hans teologi som danner mye av grunnlaget for kristendommen. Han skrev mange brev som da er utgangspunkt for teologien.
Senatsbygget Curia Julia – bygd til ære for Julius Cæsar. (nåværende er fra 283 evt.) (Ble bevart fordi den ble omgjort til kirke på 600-tallet) Bygget var under restaurering eller nybygging den gang da Cæsar ble knivdrept – knivdrapet skjedde nede der «Largo di Torre Argentina» i dag ligger. På området foran lå Comitium. Dette utgjorde den politiske kjernen i «Res Publica» – republikken. Senator betyr eldre eller gammel – bare de over 40 kunne velges og i starten fra de adelige familier – Patriserne – som kunne bli senatorer.
Alle parlamenters mor – forbilde for parlamentet i London – to sider man fordelte seg på. Venstre og høyresiden. De som var for et nytt lovforslag gikk til venstre (radikale) – de som var i mot gikk til høyre (konservative). På Comitium møttes plebeierne – folket – til rådslagning. (bakgrunnen for Overhus og Underhus). Mye krangel – den gangen de var enig så ble det bygd et tempel til minne – som ble hetende Concordiatemplet – enighetstempelet. Til minne om konsensus og harmoniens gudinne Concordia. Bygd i 367 f.vt. til ære for pakten mellom patrisere og plebeiere. I dag bare podiet tilbake.
Mussolini kastet ut kirkeinteriøret på 1930-tallet og den ble restaurert tilbake til det originale. De opprinnelige bronsedørene ble tatt til Lateranet. Dagens er kopier. Opprinnelig var det 300 senatorer, men det skulle være plass til 600 senatorer. Dette tallet varierte over tiden – har visstnok vært oppe i 900 stykker. Mussolini var opptatt av å gjenreise Roma til fordums prakt. Det gode med det var at man fikk gravd fram antikke monumenter og tatt vare på de, men han hadde også planer om store endringer av sentrum som heldigvis ikke ble gjennomført.
Originalt var Curia dekorert utvendig med marmor og flott utstyrt innvendig.
Rostra. Er rett til venstre når du står foran Severusbuen og ser mot Capitol. En lav mur – Den offentlige talerstolen – alle kunne ta ordet der og fremme eller selge inn sin sak. Ble egentlig flyttet hit av Cæsar, fordi han skulle sette opp templer og lignende der den opprinnelig sto. En brun lav mur ikke langt fra Curia. Her talte antakelig Cicero – den mest kjente taler den gang. Den frieste talerstolen i byen. Inne i keisertiden ble det mer eller mindre slutt på den frie talerstol. På rostraen finner man huller etter at det var montert skipssnabler – trofeer som romerne tok med hjem. Tatt fra punernes skip (?). Sies også at de ble tatt fra skipene til Markus Antonius og Cleopatra – fra sjøslaget ved Antium. På akademisk engelsk heter talerstol rostrum: To the Rostrum. Fra Rostrum ble Cæsars død erklært 14. mars 44 fvt.
Romerne skapte romerretten og prinsippene for dagens rett. De behandlet dette på en vitenskapelig måte. Delte mellom statsrett, strafferett, privatrett, prosessrett.
Septimus Severus buen. Triumfbuen mot Kapitol er den største. Keiser Septimus Severus (193-211) sin triumfbue. Til ære for at barbarerne var overvunnet – inntil videre. Eller oppført til ære for seieren over Partherne – førpersisk folk. Første utvidelse av imperiet etter Trajans seire (?). Relieffene forteller om bragdene og er reklame for keiseren. De viser seire over persiske byer, og viser soldater som holder fram fangene. Relieffene er tilegnet både Severus og sønnen Caracalla. Søyleføttene har relieffer som viser vellykkete felttog i Midtøsten. Midt i hovedbuen troner guden Mars, omgitt av gudinner med vinger og symboler for de fire årstider. Gudinnen ligner på våre engler, eller det er egentlig motsatt at kristne malerier har tatt ideen derfra.
Vespasiantemeplet. Fra og med Cæsar ble keiserne guder. Keiser Vespasian (69-79) også, men hadde nok et avslappet forhold til dette. På sitt dødsleie hadde han sagt noen slikt som «Du store tid! Jeg tror jeg er ved å bli en gud»..
Saturntemeplet. Var skattkammeret eller sentralbanken til Roma. Jødenes gullskatt inkl den syvarmede lysestaken ble tatt hit. Kalles Menora.
Milliarium Aureum. Søylen som viser Romas utbredelse eller det punkt som avstanden ut i Romerriket måles fra. Nullpunktet. Den ligger mellom Rostra og Saturntempelet. Satt opp av Augustus – vi bruker fortsatt mil som lengdeenhet – milsteiner. Når vi snakker om at alle veier fører til Roma så er det hit. Vi har også begrepet «Umbilicus urbis Romae» (Navet i byen Roma) – er kanskje ikke det samme som MA, men lå i alle fall like ved.
Templer til Castor/Pollux – Cæsar. De tre korintiske søylene vi ser.
Viktig poeng: Det norske hjørnet. I dette området har det norske instituttet i Roma vært sentral med utgravninger og analyse. Både dette templet, S. Maria Antiqua, m.m.
Regia ?? I Regia kunne ypperstepresten (Pontifex Maximus) som eneste mannlige dra på besøk til Vestalinne – kun forhallen.
Vestalinnens hus. De til enhver tid 6 vestalinner hadde en hovedoppgave – å holde ilden i live i Vestas tempel. Den evige ild var viktig – vanskelig å tenne igjen, solen som gav liv til alt. Grekerne hadde forbundet byen med ilden. Så lenge ilden levde så gikk det bra med Roma – et viktig symbol – det viktigste ? Vestatemplet som står der er restaurert i nyere tid. Ypperstepresten på Forum Romanum – pontifex maximus – var den eneste mannlige som til en viss grad hadde adgang til vestalinnene. Pontifex maximus – den store brobrygger – Cæsar var det. Senere ble også alle keisere. Og i dag er det paven som har tittelen.
I vestatemplet voktet vestalinnene også et mytisk trepalladium og andre relikvier. Trepalladiet var bildet av Athene som Aeneas hadde reddet fra Troja. Det var også med å garanterte for Romas sikkerhet. Dets makt var så stor at romere var redde for å komme dette templet for nært.
Det var mange myter rundt vestalinnene – særlig i ettertid. Disse hadde mange privilegier – som å bli bært rundt i Roma, hadde eiendomsrett, kunne skrive eget testamente. De var ukrenkelige. Det ble stilt strenge krav til de. Da en av vestalinnen ble kjent for å ha humoristisk sans så ble hun tiltalt for det og ble dømt til ikke slå vitser senere.
Titusbuen. Et av de viktigste seiersmonumentene i Roma.
Avslutter FR dalen. Ca 80 e.vt. til minne om Jerusalems ødeleggelse i år 70. Hærfører var Vespians sønn Titus. Han rakk å rive Salomos tempel så grundig at bare sokkelen står igjen. Det er dagens klagemur. Buen viser dette, samt triumftoget og skattene – spesielt den syvarmede lysestaken. (Menorah). Også den gyldne trompeter – sølvtrompeter som fikk Jerikos murer til å falle, og skuebrødsbordet i gull. Relieffet av den syvarmede lysestaken på triumfbuen skal være enste samtidige bilde av staken. Det har hatt betydning for jødene. Disse skattene brakte kong Salamon til templet 900 fvt.
Innsiden viser Titus sin triumfparade – to store relieffer. Mot nord ser vi Titus selv på en vogn trukket av 4 hester. Gudinnen Roma holder tømmene. Seiersgudinnen Victoria kroner keiseren fulgt av folket og senatorer. Relieffet mot sør viser opptoget som har med seg krigsbytte – lysestaken – tempeltromptene – paktens ark. Dette er den eneste samtidige framstilling av jødenes hellige gjenstander. Disse gjenstandene forsvant sannsynligvis under goternes plyndring i 410.
Øverst i buens hvelv vises at ørnen løfter Titus opp til gudene. Titus var død når buen ble ferdig.
Lapis Niger. LN ligger på eller ved Comitium som er Romulus grav – en svart stein.
Etter kongetiden og de elendige erfaringer med eneveldet så ble Res Publica innført og det det ble to samregjerende konsuler som satt 1 år av gangen.
Maxentius’ Basilika.
Basilika Maxentius/Konstantin – er det mest storslagne byggene nede på FR. Bare østlige deler står i dag – falt sammen under et jordskjelv i 847. Tjente som offentlig og kommersiell adm.bygg. Krysshvelv. 100×65 m med høyde 35 m. Maxentius startet og satte inn en svær statue av seg selv i bygget, Konstantin sluttførte og byttet ut statuen i 313 evt.
Viser romernes vilje til å utvikle nye bygg, men dette er vel det siste store bygget før man flytter makten over til Konstantinopel.
Palantinerhøyden:
Palantin: Palass, pale, Navnet kommer fra gjeternes gudinne Pales. Gjeteren Faustulus fant i flg tradisjonen Romulus og Remus. Rester av bosetning fra 800-700 fvt finnes og bekrefter langt på vei mytene om at dette var det første bostedet i Roma. Hytten der Romulus og Remus finnes der også – eller det man tror er hytten.
De syv høyder: Kapitol, Palantin, Aventin, Celio, Esquilin, Quirinal, Viminal. I Johannes åpenbaring sies det at sjøgen sitter på syv høyder – enkelte protestantiske sekter hevder Roma er stedet.
Palantinerhøyden er den eneste av de syv som ikke er bebodd eller bebygd på lang tid. Voldsomt med mursteinshus m.m. Ser over til Cirkus Maximus. Mye av det som finner på P.h. er fra Domitians tid (81-96). Han kalte seg Herre og Gud.
Octavius vokste opp her – og flyttet tilbake som (keiser) Augustus. Domus Livia var huste til kona Livia – en viktig person i romersk historie. Mor til neste keiser Tiberius. Augustus bolig er det mindre igjen av. Han bygde også et temple for Apollon her. Augustus så på Apollon som sin gud. Guden sto for måtehold, moral, orden og fred. Noe som skulle kjennetegne Augustus i denne fasen – antakelig. Her bygde Augustus et dobbeltbibliotek – et for gresk og et for latinske verk.
Domus Flavia – (Flavia var slektsnavnet) – var mottagelseshuset for keiseren. Augustus var svært opptatt av opprinnelsesmytene og benyttet klart disse til å legitimere sin gjerning. Derfor var Palentinerhøyden viktig for han og viktig å sette sitt preg på høyden med sine bygg.
Romulus hytte.
Under republikken var dette det dyreste boområdet i Roma. Her bodde Gracchus (var et helt dynasti av politikere), Cicero – den store taler, jurist og politiker, Marcus Antonius, Livia bygde her. Så under keiserdømmet fylles hele Palentinerhøyde opp av keiserpalass.
Palassene til Augustus, Tiberius og Domitian var enorme og selv restene i dag viser det. Dominitians stadion (hippodrom of Domitian) – kan vi gå ned der og så inn i Augustus’ palass?
Underveis så bygde keiser Nero det vanvittige Domus Aurea som visstnok hadde søyleganger som var 1,5 km lange. Han hadde en forhall med en statue av seg selv som var 120 fot høy. Han anla en innsjø der Colosseum ligger i dag. Nero var den første til å forfølge kristne i stor skala – han ga dem skylden for brannen – som kanskje Nero selv tente på. Etter han kom det flavianske keiserdømmet og det første som skjedde var at Nero sitt anlegg ble revet. Så forhatt var Nero at alle samtykte i det.
Konstantinbuen:
Konstantinbuen er den siste som bygges (?).
Har som Serverusbuen tre hvelvede buer. På en kraftige gesims står store statuer av dakiske krigere som ble Konstantins krigsfanger fra Trajans kriger. Innskriften på toppen hyller Konstantin. Buen skulle hylle romerske seire og i tillegg feiret den Konstantins 10-årsjubileum. Den er en gave fra senatet og det romerske folk (S.P.Q.R.). I stedet for krigsscener er denne mer en hylning av Konstantins gode egenskaper.
Norske Hans Petter L’Orange er en av de første som har lagt ned betydelig arbeid i å tolke buen og relieffene. I hans studietid på 30-tallet var denne buen lite påaktet. Han beskriver buen og dens relieffer som et symbol på en ny tid er i emning. Buen har både nye og gamle relieffer og de nye er av vesentlig dårligere kvalitet. Det kan synes som det er andre verdier som tar overhånd enn de rent kunstneriske.
H P L’Orange skriver:
Konstantinbuen står på et dramatisk merkepunkt i historien, på en høyderygg mellom antikk og middelalder. Den som har guden Janus to ansikter: Ett som er rettet bakut og stirre inn i det forgagne og ett som er rette fremad og stirre inn i det kommende. Det bakutrettede ansikt er lyst og klart, det stirrer inn i den klassiske keisertid i det lykkelige climax under de «gode keisere» i 2. århundre e.Kr.: Det fremadrettede derimot er dystert, det stirrer inn i et kaotisk landskap der bare enkelte lysstreif viser det kommendes konturer – middelalderen som stunder til.
