Hvorfor er Firenze viktig?
Vi sier gjerne at Athen var den vestlige sivilisasjons vugge. Tilsvarende kan vi si at Firenze er det moderne samfunnets opphav. I ungrenessansen skriver Dante «Den guddommelig komedie» som er et fundament i verdenslitteraturen. Maleren Gitto forlater den strenge og kjedelige malertradisjonen som Bysants var eksponent for og tilfører maleriene liv og dynamikk. Det gjøres så kvantesprang i kunsten, her skapes håndverksbedrifter med en kvalitet som tidligere var ukjent i Europa, her oppstår kapitalismen gjennom bankierene eller det som kan kalles «the powerhouses of Firenze» som påvirket hele Europa, her dukker universalgenier slik som Alberti og Leonardo opp, bankene gjennomgår en voldsom innovasjon med pengeveksel og dobbel bokføring, den florentinske gull florinen blir datidens dollar, de var først i vesteuropa til å ta i bruke arabiske tall med null (!), Machiavelli gis æren for å være både den moderne statsvitenskaps og militærvitenskaps far. Vasari var den første kunsthistoriker. Forfatteren Pico della Mirandola formulerer humanismen i en bok fra 1486 og er kanskje den første til å argumentere for det ukrenkelig menneske og dets rettigheter. Noe verden i fellesskap blir enig om i FNs menneskerettighetsreklæring fra 1948 (?). (noen land skrev ikke under da…)
I starten av 1500 og samtidig lages verdens mest berømte maleri og statue i Firenze av genier fra Firenze. Leonardo malte Mona Lisa (han begynte å male det i Firenze i 1503/4 – muligens fullførte han den endelig i Frankrike i 1519 rett før hans død) og Michelangelo laget David (laget i Firenze mellom 1501-1504). Etter disse to kommer den siste av de tre store i høyrenessansen – nemlig Raphael. Han var inspirert av særlig Leonardo, men også Michelangelo. Når han døde ble det sagt at til og med naturen gråt.
??? Si noe om Mirandola og hans bok – en forløper til FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Underveis var både grunnloven til USA og Frankrike viktig bidragsytere til å fremme menneskerettigheter. USAs representant og leder av komiteen var Eleanor Roosevelt som allerede var kjent som en aktivist for de som trengte beskyttelse.
Firenzes historie i korte drag
Det vi kaller Italia i dag er i hovedsak Appenninerhalvøya, samt øyene Sicilia og Sardinia. Italia i dag er nesten omsluttet av hav på alle kanter. Appenninene er en fjellkjede som strekker seg gjennom Italia på langs er rundt 1200 km lang. Den kan deles opp i tre hoveddeler der den nordlige delen i antikk tid dannet en naturlig grense nordover.
Bosettingen i Italia som andre steder i Sør-Europa er gammel, men det første kjente sivilisasjonen i historisk tid er etruskere. De startet kanskje sin historie ca 1000 fvt. og holdt til i Etruria som i dag er Toscana og det nordlige Latium. Roma var antakelig dominert av etruskere i starten av sin historie og de hadde derfor sterk innflytelse på romersk historie i en tidlig periode og også i ettertiden. Romerne kalte de Etrusci eller Tusci noe som var opprinnelsen til stedsnavnet Toscana. De hadde en dominerende kultur i en tidlig fase i nord og midtre del av dagens Italia. De var sterke på gruvedrift og handel av metaller slik som kobber og jern. Man antar at romerne arvet kunnskap om arkitektur og håndtering av vannveier fra etruskerne, men det kan hende at de igjen har lært noe fra grekerne. Kanskje var det ved hjelp av etruskere eller etruskisk kunnskap de første store vann- og avløpsprosjektene i Roma rundt 600 fvt ble løst.
Man tror at etruskerne innvandret fra Anatolia eller tilsvarende sted. Det kan hende de også var etterkommere av det vi kaller havfolkene som man tror raserte mye av det østlige Middelhav en gang rundt 1200-100 fvt. Etruskerne sin religion var polyteisme som var det vanlige den gang.Kartet over viser utbredelse rundt 500 år fvt der etruskere, karthagere og grekere dominerer, mens Roma er på vei opp. Etruskerne ble etter hvert fortrengt noe av karthagere og senere tapte de for romerne og med tiden går språk og mye kultur tapt da de blir innlemmet i Roma eller det romerske riket.
Catilina og Cicero
Catilina kom fra en av de eldste patrisierfamiliene i Roma. Lucius Sergius Catilina ble kjent fordi han etter å ha mislyktes som politiker prøvde seg på et statskupp som ble avverget av Marcus Tullius Cicero. Catilinas medsammensvorne led en hard skjebne og noen av de som ble rammet var en by oppe i høyden i Toscana. Denne byen ble revet og brent som straff og de som reddet seg unna bosatte seg nede på sumplandet rundt elva Arno. Dette var den første bosettingen her. Henrik Ibsens første utgivelse var Catilina der han skriver om den revolusjonære og karismatiske lederen som kjempet mot korrupsjon. Her er Cicero skrevet ut av historien.
Julius Cæsar (100-44 fvt)
Cæsar ble valgt til Pontifex Maximus i år 63 fvt. og han arbeidet hardt for å få større oppgaver slik at han kunne gjøre en stor karriere. Han klarte i neste omgang å få ansvaret (guvernør) for områdene Gallia Cisalpina (dagens nordlige Italia) og Illyricum (sørøstlige Europa) i år 59 fvt (?). Senere fikk han også Gallia Narbonensis (dagens sørlige Frankrike). Dette med fire legioner. Guvernør perioden ble satt til 4 år.Det var da han tok over ansvaret for Gallia Cisalpina han etablerte det som i dag er byen Firenze. Firenze ble da en militær garnisonsby nord (?) for Arno – en grensestasjon mot det urolige Gallia. Firenze ble en godt planlagt by med den infrastruktur som romerske byer da hadde.
Senere fikk Cæsar ansvaret for å kjøre militære felttog nordover i Gallia. Cæsar startet det som da heter Gallerkrigen i år 58 fvt og varte fram til år 49 fvt. Gallerkrigen er holdt for å være det største felttoget siden Aleksander den stores tid. Dette var et nådeløst felttog med enorme tap på fiendens side. Kanskje rundt 1 million ble drept og tilsvarende ble tatt til slaver. Da hans tilmålte tid var over ble han kalt tilbake til Roma. Pompeius var lenger ikke hans allierte (1. triumvirat besto av Pompeius, Crassus og Cæsar) og Pompeius som holdt til i og kontrollerte Roma fikk fattet vedtak i senatet om at Cæsars tid som guvernør, og han ble tvunget til å returnere uten legioner. Dette aksepterte ikke Cæsar fordi han skjønte han risikerte å bli tiltalt og dømt for forræderi hvis Pompeius ønsket det. Og i denne situasjon velger da Cæsar når han kommer til Rubicon som er grensen inn mot det indre territorium, å krysse Rubicon med en legion.
Cæsars ry som hærfører og med hans krigstrente soldater var Roma livredde hva som ville skje. Kryssingen av Rubicon utløste borgerkrig som Cæsar til slutt vant.
Mens elva Arno – 240 km lang – går gjennom Firenze og løper vestover mot Tyrrenhavet, så går Rubicon østover mot Adriaterhavet – ca 80 km lang. Kun Appenninene skiller elvene. Det ser ut som Arno og Rubicon går hver sin vei fra nesten samme punkt på vannskillet i Appenninene. Cæsars vellykkede felttog nordover og hans krysning av Rubicon er av stor betydning for utviklingen av Europa senere.
Julius Cæsars etablering av en militær garnisonsby krevde at sumplandet som dette området var, ble drenert i år 59 fvt og gjort om til et fruktbart og beboelig område. Det ble døpt til kolonien Florentia – tror man. Dette betyr et område som blomstrer eller den som blomstrer. Kan også være et Fluentia – det vil si område som flyter eller blir oversvømt. Eller det var et område mellom to elver.
Firenze ble bygd med et rektangulert veisystem med murer rundt. Etter hvert var det rundt 50 kvartaler, det ble bygd akvadukter, kloakksystem m.m. Det ble bygd en amfiteater (Parlagio ?) med plass til 10 000 personer for alle slags leker, trening for soldater, gladiatorkamper osv.
Firenze ble et punkt som handelsreisende stoppet i og mange kulturer satte spor etter seg her. Og var sikkert til inspirasjonen til utviklingen av byen og skapte rikdom. Byen ble slik raskt et kommersielt sentrum.
St. Minias of Florence
St Minias var den første kristne martyr i Firenze. Han var kanskje første en armensk konge som muligens tjenestegjorde i den romerske hær. Han ble kristen (ca 250 evt) og ble en eremitt som levde ved Firenze. (eneboer som gjerne dyrker religion). Han fikk en tilhengerskare i Firenze, men ble ført til keiser Decius som forfulgte kristne. Da Minias eller Miniato nekte å ofre til de romerske gudene ble har torturert på det verste, kastet for løvene og mer til. Men han overlevde. Tilslutt kappet soldatene hodet av han, men da reiste han seg og tok med seg hodet og dro tilbake til sin helligdom. Hodekappingen skulle ha skjedd nært der Piazza della Signoria ligger. Fortjener å bli helligkåret for noe slikt
Mot Vest-Romerrikets fall
Etter Cæsar sin død tar Augustus (Octavian) makten og vi går inn i Pax Romana – en periode på 200 år med indre stabilitet, dog ofte krig på grensene mot andre sivilisasjoner og stammer. Senere kommer det en rekke inkompetente keisere. Keiser Diokletian samlet riket igjen og delte det i 4 deler med 4 keisere i 293 evt. – kalt tetrakiet. Så ble det samlet igjen under en keiser – Konstantin, men han flyttet hovedstaden til Konstantinopel i 330 evt. I 395 deles riket permanent mellom Vestromerriket og Østromerriket.
Vestriket ble herjet av barbariske invasjoner og gikk gradvis i oppløsning utover 400-tallet. I 410 evt ble Roma invadert av gotere og andre. I 476 ble den siste keiseren Romulus Augustus avsatt av goteren Odovakar. Det riket som hadde vart i nesten 1200 år var nå borte og i virkeligheten var det vel middelalderen som hadde kommet med nye strukturer. Østriket skulle bestå nesten 1000 år til selv om det over tid ble mindre og mindre.
Den tidlige perioden av middelalderen er en del av folkevandringstiden der det skjedde massive folkevandringer i Europa. Antakelig var det hunernes bevegelser i det østlige Europa rundt 200-300 evt som satte i gang dette. Dette førte til at germanske folkeslag vandret og mot Romerriket kom gotere, vandaler og frankere. Kan hende denne tiden varte fram til 800 evt. Bakgrunnen kan ha vært overbefolkning, klimaendringer, pest og hungersnød. Men mye tyder på at det starter
Middelalderen
Starten på Middelalderen var en urolig periode med invasjoner og ulike makter som styrte ulike deler av det som er Italia i dag. Kirkestaten overtok en del av rollen som Romerriket hadde hatt. Den katolske kirke brukte mye av organisasjonsmønsteret fra Romerriket. Middelalderen er preget av langt mer desentralisert styre med innslag av føydalisme. Dvs lokale herskere styrer på vegne av en sentral hersker.
Langobardene var et germansk folkeslag som invaderte Romerriket i folkevandringstiden. Langobardene kom opprinnelig fra Skandinavia. De etablerte et kongerike i dagens nordlige Italia på 560-570-tallet med kjerne i det nåværende Lombardia nord i Italia. På 700-tallet fikk Paven hjelp av Karl den store til å erobre Nord-Italia fra Langobardene. Karl den store hadde nå etablerte det veldige frankiske riket som omfattet det meste av det vestlige Europa, og han ble i år 800 kronet som romersk keiser av Paven i Roma. Karl den store kalles av og til Europas far. Se kart under.
Etter Karl den stores død deles riket opp med tiden. Hans sønn Ludvig den fromme arver riket, men han deler det mellom sine sønner igjen. I Verdun-traktaten av 843 deles riket i tre. I sør og i midten ble Lothar 1 keiser og han deler igjen riket mellom sine tre sønner og ut av det kommer nye separate kongedømmer. Senere ble Nord-Italia en indirekte eller direkte del av det tysk-romerske riket. Dette riket dannes av Otto den store som kronet seg som konge over Tyskland i 962. Den makten svinner hen utover 12-1300 tallet. Det er viktig å merke seg at det tysk-romerske keiserdømmet er kun en overnasjonal «myndighet» som består av en rekke mer eller mindre selvstendige riker. Riket svinner hen over tid og får stadig mindre makt. Napoleon opphever riket i 1806 under Napoleonskrigene.
Matilda av Toscana (1046-1115)
Matilda var datter av en greve av huset Canossa. (Italiensk: Matilde di Canossa) Som ung fikk hun god utdannelse og var språkmektig og belest. Hun ble også opplært til å beherske våpen og bygde opp sin egen hær som var loljal mot henne. Hun ble beundret for sitt mot og vilje til å forsvare sitt land. Hun ledet hæren sin til mange seire. Hun sørget for å gjennombygge og styrke Firenze. Hun styret nordlige Italia og var en sterk støttespiller til pave Gregor VII gjennom investiturstriden. Allerede i 1076 – 33 år gammel – ble hun herre eller hertuginne eller stor-hertuginne over et stort territorium og hun gjorde slottet Canossa til sitt senter. Canossa ligger nord for Firenze. Hun er en av få kvinner som er gravlagt i Petterskirka. Hun var sentral i å gjøre Firenze enda mer selvstendig.Canossa er det stedet hvor den tysk-romerske keiseren Henrik IV måtte gå sin canossagang i år 1077 for å få reversert exkommunikasjonen fra pave Gregor VII. Matilda hadde gitt paven beskyttelse i slottet i den striden som var med Henrik IV. Men Henrik søkte tilgivelse.
Firenze ble i 1030 en selvstendig bystat. Under korstogene i middelalderen utviklet Firenze seg til et sentrum for handel og ble raskt kjent for sine ullspinnerier, lærgarverier, gullsmeder og sitt finansvesen. Pave Bonifatius VIII (1294-1303) kalte Firenze verdens 5. element etter vann, luft, jord og ild (?). på 1200-tallet begynte Firenze å importere store mengder med ull og andre råvarer til fremstilling av tekstiler. Firenze ble da den ledende aktøren i markedet og ble kjent for sin dyktighet og nøyaktighet. Firenze innførte arabiske tall, null og posisjonssystemet. Noe som ga en konkurransefordel for de andre som fortsatt brukte romerske tall.
De fire store byene i Nord-Italia: Venezia, Milano, Firenze og Genova… Under handelsoppsvinget rundt 1200. Venezia ble den ledende handelsbyen fram til Antwerpen og Amsterdams tid. I oppgangstiden så samarbeidet og utfylte disse byene hverandre. Firenze spesialiserte seg på tekstiler, Venezia og Genova spesialiserte seg på handel mellom Asia og Europa. Milano som Firenze var en stor vareprodusent. Firenze og Genova ble begge finansielle hovedsteder der de blant annet gjorde en jobb for den katolske kirke med innkreving av skatter og avgifter. I en periode eide den katolske kirke kanskje 20 til 30 % av all dyrket mark i Europa
Svartedauden
Svartedauden 1348 i Firenze (i Europa varte den fra 1347-1351)
Firenze mistet rundt 50 % av befolkningen. Noen sier mer – helt oppe i nesten 70 %, Firenze ble uansett svært hardt rammet, men synes å ha kommet seg fort. Svartedauden kom antakelig fra Kina og kom til Italia fra Svartehavet med en båt fra Genova i 1347 og muligens mistet 1/3 av befolkningen livet i Europa de neste 4 årene. Utbredelsen skyldes dårlige sanitære forhold og manglende forståelse for hvordan den spredte seg.
Italienske bystater i det 15 århundre
I perioden 1200-1500 var Italia det mest utviklede landet i Europa antas det. Rundt år 1000 begynte bystatene i Italia å utvikle seg som Amalfi og Napoli grunnet at de var havnebyer. Litt senere begynner byene i nord å komme fra. I en strid mellom kirkstat (paven) og tysk-romerske keisere kom Nord-Italia i en friere stilling og klarte i samarbeid å oppnå egen frihet. I perioden 1250-1500 var de italienske bystatene sterke nok til å hindre utenlandske makter dominans i Italia. I Nord var særlig 4 store bystater som ble svært rike på handel, industri og bankvirksomhet. Det var Venezia, Firenze, Genova og Milano. Som nevnt tidligere var det korstogene som satte fart i handel i disse byene (?). Særlig Venezia som utmanøvrerte Bysants ble dominerende og hadde den rollen inntil Amsterdam og Antwerpen tok over på 1600-tallet (?). Venezia konkurrerte delvis ut Genova i handel østover og V ble den rikeste byen. Milano vokser ved å erobre Lobardia og Firenze erobrer Toscana. Disse statene ble stormakter i Europa da. Det sies at i 1293 er handelen gjennom Genova tre ganger så stor som de samlede inntekter til Frankrike. Bankierne i Firenze og Genova var pavdedømmets pengeinnkrevere eller bankforbindelse på den tiden og tjente stort på det. Det sies av pavedømmet før reformasjonen kunne eie så mye som 20 til 30 % av dyrket mark i Europa.
Firenze hadde en rask utvikling av ullindustrien i det 12 århundre gjorde at de måtte begynne å importere ull fra mange andre land – til slutt også fra England. I en periode ble 20 % av all ull produsert i England eksportert til Firenze. Firenze ble etter hvert de som leverte den høyeste kvaliteten på klær og ble kjent for sin dyktighet, pålitelighet og også for effektiv handel. De fineste tøyene ble produsert i Firenze. Det er her bankierene dukker opp med et avansert bokføringssystem og bruk av veksler for å overføre penger.
Finanshusene i Firenze ble svært mektig og hadde mye kapital og letter etter nye virksomheter å sette penger i. Fra 1337 til 1453 varte den engelsk-franske 100 årskrigen. De mektige bankierene Bardi og Peruzzi finansierte den engelske kongen Edvard 3 i krigen. Da krigen trakk ut mye lengre enn mange hadde drømt om så sluttet E 3 å betale tilbake penger. Og begge de mektige familiene i Firenze gikk overende. Men dette ga muligheter for nye bankierer og ut fra det tomrommet som B og P etterlot seg dukket spesielt en mann med navn Giovanni de Medici opp og vokste lynraskt opp til å bli en mektig bankmann. Og han hadde lært av de feilene som var gjort før han. I denne perioden var det også store opprør blant underbetalte ullarbeidere. De tapte til slutt. I 1382 tok de rike familiene over og dette oligarkiet varte fram til 1434 da Medici sto igjen alene på toppen i Firenze. M bygde sin hovedvirksomhet på långiving til euopas fyrster og konger, og ikke minst som hovedbankforbindelse til paven. De enorme fortjenestene til Medici og de andre rike familiene i F ble snart brukt til kunst, byggverk og anen pomp og prakt.
Etter renessansen
På midten av1500-tallet mister Firenze mye av momentumet i Italia. I Roma vokser barokken fram. I nord i Augsburg kommer Fugger-familien fram og Jakob Fugger (1459-1525) finanserte Keiser Karl V penger slik at han kunne bli valg til tysk-romersk keiser. Antakelig blir de da også Vatikanets viktigste bank og reduserer innflytelsen fra Medici. Fra 1600-tallet fram til Napoleon er det en økonomisk stillstand og rollen som fanebærer for kunst og økonomisk utvikling var over.Napoleon «erobret» Nord-Italia etter 1796. Han seiret over kirkestaten og Østerrikets hærer i flere slag. Pave Pius måtte i 1797 undertegne en fredsavtale på franske premisser. Napoleon la under seg Nord-Italia og danner en datterrepublikk som kaltes Den cisalpinske republikk. (men i den var vel ikke Firenze ???)
Som del av Italia
Etter Napoleons tid og som resultat av Wienerkongressen i 1814-1815 fikk Østerrike makt over nord-Italia og «tilsynsmyndighet» over det meste av dagens Italia. Fra 1852 begynte Camillo Benso di Cavour å legge grunnen for en samling av Italia gjennom modernisering av Kongedømmet Sardinia-Piemonte. Cavour ble det store strategen bak samlingen som hadde Garibaldi og Victor Emmanuel II som frontfigurer. Samlingen ble kløktig gjennomført og i 1861 ble Italia dannet. Roma ble hovedstad «in absentia» og Torino ble de facto hovedstad inntil Firenze tok over i 1866. En sterk italiensk hær erobret Kirkestaten og Roma den 20. sept 1870.
I den 1. verdenskrig var Italia på Ententemaktenes side og fikk en del områder i nord etter freden i Versailles. Misnøye i Italia fører til at Mussolini kommer til makten. I 2. verdenskrig havner Italia på Tysklands side. De allierte tar Sicilia i 1943 og Roma faller i 1944.
Firenze – broene i 1944
Tidlig i august 1944 trekker tyskerne seg tilbake og sprenger alle broene over Arno unntatt Ponte Vecchio. Det var visstnok en konsul i Firenze for en rekke land som til slutt overbeviste den tyske generalen at han måtte spare Ponte Vecchio. En annen historie er at generalen selv ble så beveget da han så broen at han ikke fikk seg til å sprenge den. En tredje er at selveste Hitler var begeistret for broen og ga ordre om at den skulle spares.
Flommen i 1966
4. november 1966 ble Firenze rammet av en katastrofal flom fra elven Arno. Allerede dagen før ble det etter langvarig regn varslet om at 2000 m3/s vann passerte dammer oppstrøms for Firenze. Allerede den dagen begynte kjellere i Firenze å bli oversvømt – som kjelleren til Santa Croce. Natten til 4. november åpner de dammen Valdarno i redsel for at den ryker. Kl. 9.45 flommer vannet innover Piazza del Duomo. Oljetanker ødelegges og oljen med alt mulig annet ille blander seg med flomvannet. På det høyeste står vannet 6,7 meter over Santa Croce området. Kl. 20.00 starter vannet å synke.
Ødeleggelsene er enorme og det vekker oppmerksomhet i hele verden. 100 mennesker omkommer, 5000 familier ble hjemløse, 6000 butikker rammes hardt. Enorme mengder bøker og dokumenter ødelegges. I najonalbiblioteket skades 1,3 millioner bind med bøker. Antakelig svært mye som er var helt uerstatlig. Hele verden «iler» til hjelp og utallige melder seg til tjeneste for å berge kunsten i Firenze. Mudangels eller gjørme-engler blir de kalt.
Denne katastrofen som krever et voldsomt arbeide for å restaurere kunst og bygninger, er starten på den moderne vitenskap for å restaurere kunst. Dette må være verdenshistoriens største restaureringsprosjekt. 4. nov 1966 regnes som fødselsdagen for moderne konservering grunnet at restaureringen førte til utvikling av nye profesjonelle og vitenskapelig baserte restaurerings- og konserveringsmetoder.
Den mest kuriøse markeringen eller merker for flommen finnes på hjørnet av Via San Remigio og Via de’ Neri.
Etterkrigstida er preget av sterk vekst – særlig nord i Italia. Styringen av Italia i dag synes stadig mer rotete. Og spesielt sør-Italia har hatt økonomisk tilbakegang etter finanskrisen i 2008, mens nord er fremdeles et sterkt industriområde. Landet preges av misnøye mot EU og populistiske partier er i framgang.