Firenzes innbyggertall på midten av 1400-tallet er rundt 130 000. Byen hadde ord på seg for å vær den vakreste i Europa.
Hva var renessansen og opphavet til denne. Hva skjedde i oppløpet til renessansen og hvorfor utviklet renessansen seg her ?
Ordet renessanse blir ganske sikkert første gang brukt av Giorgio Vasari (1511-1574) i sin bok om den italienske kunsten i Firenze eller Toscana. Han bruker det italienske ordet «Rinascita» i betydningen gjenfødelse i kunst og kultur. Men ordet ble først et begrep som en historisk hendelse på 1800-tallet.
Vasari er kanskje også det første til å bruke ordet konkurranse innen kunsten. Han viser til den sulten som renessansens kunstnere har og den harde konkurransen for å fremme seg selv mot andre. Leonardo var ikke beskjeden i det å markedsføre hva han kunne bidra med til fyrster og andre. Vasari holder vel fram dette elementet for å vise hva det førte til av prestasjoner.
I Wikipedia står det at det er en åndelig strømning og retning i kunst og ariktektur som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca. Kommer fra intalienske ordet «rinascimento» og videre det franske ordet «renaissance». Det viser til gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur, til forskjell fra det som ble sett på som barbariet og gotikken i nord….
Korstogenes betydning
Antakelig i tidlige tider var det et godt utviklet håndverkermiljø i Firenze. Men det er under korstogene at Firenze har eller får en strategisk plassering og handel og håndverk utvikler seg raskt. Korstogene pågikk i periodene fra 11. til 13 århundre. Korstogene gikk blant annet over land i Italia (er det riktig ?) og Firenze blir et av flere stoppested i den sammenheng. Firenze var eller ble kjent for sine ullspinnerier, lærgarverier, gullsmeder og etter hvert finansvesen. All ferdselen grunnet den strategiske plasseringen gjør at det er lett å drive handel og aktiviteten øker sammen med velstand og rikdom som følger med. Selvstendigheten (periodevis) som Firenze oppnår som bystat i 1030 er også viktig for en fri utvikling. Rundt år 1200 begynner en stor import av ull og andre råvarer til fremstilling av tekstiler. I 1273 gikk 1/8 av den engelske ullproduksjon til Firenze og 1/3 var ansatt i tekstilproduksjon. Varene ble gjerne solgt langt av gårde til Afrika og Østen i bytte mot gull og krydder. Kjøpmennene fra Firenze fikk rykte på seg for å være dyktige og ikke minst pålitelige.
Tall og regnskap
I Firenze innførte de den nye regnemåte med arabiske tall, null og posisjonssystemet. Blir også kalt hindu-arabiske tall. Lansert i boken «Liber Abaci» i 1202 av Leonardo Pisano – bedre kjent som Leonardo Fibonacci. Det sier seg selv at dette var en betydelig gevinst i det å håndtere tall – tidligere brukte de antakelige romerske tall ? Null er dessuten avgjørende viktig for å kunne regne på en rasjonell måte. I dag er Leonardo Pisano mest kjent for fibonaccirekken – husk den finner vi på Duomen.
Et annet viktig virkemiddel for å holde godt regnskap var dobbelt bokholderi. Det er første beskrevet av fransiskanermunken Luca Pacioli (1445-1517) i boken «Summa de Arithmetica, Geometria, …». Dette ga et sjeldent konkurransefortrinn mot de som ikke kunne eller ikke brukte det. Luca samarbeidet med Leonarod da Vindci i perioden 1496-1498. Luca ga ut De Divina Proportione senere med illustrasjoner av LdV. Det skal være det samme som det gyldne snitt.
Eng Wikipedia peker på at jøder brukte dette tidligere og at handelsfolkene i Firenze kopierte av dem. Det vises til jødiske bankierer i gamle Kairo, men dette er under diskusjon. Det eldste kjente eksemplet i Italia er fra Genova i 1340. Man mener at det ble brukt rundt år 1300 i Firenze. Noen mener at det ble introdusert i Medici sin bank i det 14 århundre. Det er forresten også kjent at et slikt system ble utviklet og brukt i Korea under Goryeo dynastiet (918-1392).
Selvstendigheten
Firenze oppnådde tidlig – rundt 1030 – en selvstendighet som i store perioder holdt seg. Dette ga byen en friere anledning til å utvikle seg selv slik de ønsket uten å måtte ta mye hensyn til kirkestaten eller andre. Byen ble slik mer sekulær enn andre og var friere til å ta til seg nye tanker, til å utvikle det de selv ønsket etc. Det er vel riktig å si at de vekslet mellom å ha keiserstat, pavestat eller andre stater som allierte. Uansett ga dette en frihet.
Kirken ville nødig drive med slik handel og det ga muligheter. Florentinske agenter tok gjerne den jobben og handlet dens vegne i f.eks. Norden med skinn og pels etc. Florentinerne etablerte egne banker som f.eks. håndterte pengene i den nødvendige handelen til håndtverkere, ullindustir etc. og senere også til kirken. I 1252 hadde Firenze skaffet seg en så stor beholdning av gull at de bestemte seg å prege sin egen gullmynt – florinen i 24 karat. Denne ble raskt den foretrukne valutaen i Europa. Tilsvarende dollar eller euro i dag. Det kristne Europas første papirfabrikk ble på slutten av 1200-tallet åpnet utenfor Firenze. Dermed var et godt grunnlag for sjekk, veksler, regnskapsføring lagt – alt utviklet i Firenze. Moderne håndskrift stammer også herfra – noe som forenklet hverdagen.
Temaer for senere:
Individualismen i renessansen og Litteraturen i renessansen
Humanismen i renessansen
Humanisme er i generell og vid betydning: Livssyn eller filosofi som gjør mennesket, dets velferd og det verdier, til det sentrale. Humanismen understreker menneskets verdi og dets liv i denne verden. Humanismen i renessansen søkte etter en ny stil med inspirasjon fra antikken og dens store tenkere. Da Konstantinopel falt i 1453 strømmet det lærde over til Italia og svært mange fant veien til Firenze fordi byen allerede kjent som et godt sted å bruke og formidle kunnskapen sin. Disse lærde i Konstantinopel var de fremste på å kjenne de greske filosofene og deres språk – gammelgresk.
Alle de tre store forfatterne Dante, Petrarca og Boccaccio var representanter for humanisme selv om Petrarca skinner klarest. Så kommer Pico som en den intellektuelle «superstar». Ingen formulerer menneskets verdighet bedre enn han.
Man kaller dette studiet i Firenze for «Studia Humanitatis» – studiet av det menneskelig. Det ble en veldig sterk bevegelse i Firenze og andre plasser i Nord-Italia. Det hendte at kjøpmenn ga opp virksomheten sin og ofret seg for studier av de gamle verkene, barna deres fikk utdannelse i humanisme osv. En av de som ofret seg helt var Niccolo Niccoli som vandret rundt i gatene og preket om de gamle heltene og humanisme. Han ble en storsamler av bøker og manuskripter fra antikken. Han blakket seg på dette, men fikk carte blance hos Cosimo Medicis banker til å ta ut penger for å kjøpe nye manuskripter der han fant det. Cosimo arvet disse. Både Niccolo og Cosimo stilte materialet til rådighet for de som ønsket å lese. Det første offentlig bibliotek i Europa ? Niccolo var en viktig person for å spre kunnskap og interesse for humanisme.
Den frikoblingen fra bare kirken førte til av den stadig rikere overklassen fikk interesse for lærdom og kunst. Allerede på 1300-tallet meldte interessen seg for den romerske litteraturen og da latin. (se Petrarca og Boccaccio). Utover 1400-tallet ser man fruktene av dette og det oppstår en nytt dannelsesideal – det humanistiske. Husk at det romerske åndsliv hvilte nesten utelukkende på det greske. Og dette førte også til at man gjenopptok kontakten med de bysantiske lærde som både hadde mest litteratur liggende og også kunne forstå språk og disse bøkene. I Firenze ble det opprettet en stilling innen gresk (1397) og etter hvert som tyrkerne trykket mot Bysants begynte både bøker og lærde å utvandre til hovedsakelig Toscana – Firenze. Samlere dro rundt til klostre og til Bysants og kjøpte opp gamle manus fra gresk og romersk tid og videresolgte disse. Særlig Mediciene var store kjøpere av slike manusskrifter. Cosimo de Medici (1389-1464) stiftet også det Platonske Akademi (i 1445) hos seg der lærde ble invitert inn og der de drøftet de store spørsmål i livet. Slikt hadde nok i stor grad vært forbehold kirken før. Cosimo sørget for den første komplette oversettelsen av Platon til latin. I bystatene i nord etablerer det seg en stor rik overklasse med store ressurser og disse brukes blant annet på kunst og kultur. Dette er ikke bare i Firenze, men F leder definitivt an.
Petrarca er kanskje den første som sier at et menneske kan bli hva det har lyst til å bli. Det er ikke religion eller annet som setter begrensninger.
Pico snakker om verdighet – det ukrenkelige menneske. Det er under Cosimo sin ledelse at det virkelig blomstrer. Han er primært en særdeles dyktig bankmann, diplomat som prøver å holde på freden i Nord-Italia og han skaper et miljø for utvikling av kunst, kultur og filosofi. Humanismen blomstrer under han. Renessansekunsten slår ut i full blomst i Firenze, men også andre steder i Italia. Cosimo bruker mye penger på å undestøtte utvikling som nå skjer og det fører til at kanskje de beste kunstnerne og intellektuelle kommer til Firenze fordi der er det ressurser og der er det frihet til å utvikle seg. Det er da her humanismen blomstrer sterkest.
I Firenze blir det nå et sterkt sentrum for de nye ideene og Cosimos akademi – nyplatonisk akademi. Marsilio Ficino blir mannen som leder det. Han var ung – fikk garantier for å kunne leve ubekymret på C sin regning og ofret seg da helt for denne oppgaven. Han ble det største kjenneren av Platon i Firenze. Det sies at Lorenzo sløste bort pengene til Mediciene, men på en slik måte at de for alltid blir husket. Noen sier at han sløste bort pengene på en slik måte at de ble forvandlet til den kulturkraft som vi ser i dag fikk en verdenshistorisk betydning.
Kunsten i renessansen
Vasari – den store samtidige kunsthistoriker og kunstner – peker på at først kommer de florentinske malerne Cimabue (1240-1302) og så Giotto (1267-1337). Disse representerer overgang fra Middelalderen til renessansen. Eller innvarsler renessansen. Cimabue er læreren til Giotto og det er spesielt Giotto det pekes på som fornyeren. Vasari trekker en linje fra Giotto til Michelangelo. Sistnevnte var en venn av Vasari og han måler alle opp mot Michelangelo. Ettertiden har vært enig med Vasari at det er Gitto som starter en klart mer naturalistisk stil i malerkunsten. Nå i senere tid så fremhever forskere Giotto på den måten at det egentlig ikke var noen italiensk kunst å snakke om før Giotto. Slik man også sier at det er ikke noen italiensk litteratur å snakke om før Dante. Denne perioden heter senere ung-renessansen.
Det snakkes ofte om sekulariseringen av kunsten, men undersøkelser viser at selv om det dukker opp mange hedenske og andre motiver så domineres kunsten i renessansen av kristne tema. Og menneskene er nok fortsatt ganske troende og opptatt av tilgivelse og det å komme til himmelen.
Masaccio (1401-1428) er en klar bidragsyter til å etterligne naturen og evner å male slik ting ser ut. Senere oppdager Brunelleschi (1377-1446) sentralperspektivet som en vesentlig oppdagelse eller erkjennelse når man malte. Han beskriver de matematiske lovene bak dette perspektivet. Malerne i Firenze tar dette ganske umiddelbart til seg, mens det sprer seg ut fra Toscana på midten av 1400-tallet. Med Leonardo og Michelangelo kommer bevegelsen inn i bildet og så hvordan man brukere fargene til å løse opp konturene (Tizian).
Mange peker på konkurransen om dørene til Baptisteriet er det ultimate hendelsen som fremmer renessansen. I 1401 utlyste ullhandlerne en konkurranse om å utføre de østre portene til Baptisteriet i Firenze. Årsaken var at man ville ære og takke Gud for at pesten, som herjet i Firenze på 1300-tallet, så ut til å ha forlatt byen. Det var syv bidrag og Lorenzo Ghibertis (1378-1455) og Brunelleschis ble ansett som de beste. De var da ca 23 og 25 år gamle og det viktige her tok man ikke hensyn til annet enn hvem som var best. Det kom et forslag om at de kunne gjøre det i lag, men det avviste Brunelleschi rasende blankt. Dermed fikk Ghiberti oppdraget. Denne frie og harde konkurransen ledet til et spektakulært og nyskapende resultat. Relieffene var grunnere og de krevde mindre metall. Komiteen som valgte ble ledet av Giovanni Medici – han som startet Medicibanken.
Senere fikk Ghiberti oppdraget med neste dørpar som da Michelangelo kalte paradisets porter. Og de er viden berømt. Alle dørparene er i dag tatt inn i museet, mens det er kun kopier er på Baptisteriet.
Ghiberti er kanskje den første kunstneren som krevde medbestemmelsesrett over utformingen og fikk det med i sine kontraktsvilkår. Dette er da viktig i forhold til utvikling av den individualistiske retten hos mennesker. Mange mener at disse dørene representerer en vendepunkt i kunsthistorien. Slik starter en frigjøring av kunstnernes underleggelse av teologiske og formalistiske krav fra oppdragsgiveren. Her vokser forståelsen av kunstner fram – dvs en person som har sitt utrykk og sine ideer han/hun vil fremme.
Arkitekturen i renessansen
Leon Batista Alberti utgir den første trykte boka om arkitektur i Renessansen og forklarer hva som er målet. Der har han skrevet følgende om renessansearkitekturens skjønnhet: «Den rasjonelle integrasjon av proporsjoner for alle deler, der ingen ting kunne tas bort uten at helhetens harmoni ble ødelagt» Arkitekturen er også en «gjenfødelse» der man igjen tar i bruk søyleordnene, de klassiske tempelgavlene, tempelfronter, romerske rundbuer (ikke gotikkens spissbuer), runde hvelv og kupler. Skriftene til den romerske arkitekten Vitruvius ble gjenoppdaget. Arkitektur ble i renessansen noe mer enn en praktisk løsning eller tradisjon. Arkitekturen ble nå en litterær ide. Det var ikke lenger bare behovet som skulle dekkes, men en ide eller en formgiving som skulle kunne nytes selvstendig.
Ellers er geometriske former viktig slik som kvadratet og sirkelen. Ved hjelp av geometri ønsket man å finne en harmonisk arkitektur – noe som var svært viktig. En bygning med perfekte proporsjoner skulle være en åpenbaring som gjenspeilte naturen og gud. F.eks. ble det gyldne snitt benyttet og det er et forholdstall eller et geometrisk forhold som man finner igjen i naturen. Dette snittet oppfattes av de fleste mennesker som det mest harmoniske. Arkitekt er egentlig ingen utdannelse den gang. Det var gjerne kunstnere som hadde gjort seg bemerket innen maleri, skulptur etc som fikk slike oppdrag. Ghiberti var f.eks. en kunstner som la vekt på at man måtte studere mange fag for å bli god. Slik som aritmetikk, geometri, antikk proposisjonslære osv.
Det som er kjent som det første renessansebygget er «Ospedale degli Innocenti» eller hittebarnshospitalet. Det ble tegnet av Brunelleschi og han fikk oppdraget i 1419 og det var ferdig i 1427.
Starten på den nyere tid – middelalderens slutt
Middelalderen slutter i løpet av 1400-tallet. Gjerne brukes østrikets fall som et årstall for slutten – Bysant faller i 1453. Det som kjennetegner nyere tid er en klar utvikling av skikkene og et nytt dannelsesideal, det er forbedringer av teknologien, skipsfarten utvikler seg og oppdagelsesreisene starter, samt kolonialisering. Boktrykkerkunsten kommer (Gutenberg oppfant den rundt 1450) og nye driftsformer i jordbruket kommer. Endringene startet tidligere, men ble stadig tydeligere og representerte et stort skifte. Det gamle samfunnet med fyrster, lensherrer og kirkefyrster taper mot de fremadstormende nye klassene i byene som blir rik på handel i denne perioden. I Firenze opplever det gamle aristokratiet å tape og forlate byen da de ikke lenger kunne stille opp mot de dyktige nye klassene som tjener pengene. De gamle aristokratene klarte ikke å tjene penger lenger.
Oppdagelsesreisene knyttet til slutten av middelalderen er først og fremst knyttet til Afrika. Det startet med portugiserne rundt 1450 tett fulgt av spanjolene. Dette ledet til ekspansjon, dominans og utnyttelse av den øvrige verden – kolonialisering. Engelskmenn, nederlendere, franskmenn og andre kommer senere. Jordbrukets utvikling i Europa. På 900-tallet kom hjulplogen. Man går så over fra et toskifts til et treskiftsbruk. Der man sår forskjellig to ganger på rad og så lar man jorda ligge brakk den tredje gangen. Hvert år bytter man rundt på åkrene. Hester tas i bruk. Man blir dyktigere på vanningssystemer, gjødsling, dyrkingsrutiner om sagt. Alt dette leder til større avlinger.
Reaksjonen mot rikdommen i Firenze
Både i Firenze og Roma skjedde store endringer grunnet den tiltagende rikdommen og da synligheten. I Firenze er det Savonarola som tar makten og får en stor tilhengerskare. Han er en slags dommedagspredikant som taler kraftig mot den gudløshet og den sløsing eller den rikdom som overklassen velter seg i. Da franskmennene erobrer Firenze blir Mediciene sendt i eksil. Savonarola får gjennomslag og griper makten, men blir noen år senere brent på bålet på Piazza del Signiora (?). Men han har innflytelse mange år etterpå og på en måte representerer dette en overgang til at Firenze mister føringen med renessansen. Roma tar over og vi går over i barokken.
I Roma er jo allerede pavestaten rik. Paven og kardinalene blir særdeles velstående personer og lar ikke være å vise det. Et eksempel på dette er Giovanni de Lorenzo de’ Medici (1475-1521) som blir erkebiskop 27 år gammel – kardinal 3 åre senere. I 1521 blir han pave. Allerede da Giovanni var 12 år gammel avtalte Lorenzo di Magnifico med paven at sønnen skulle bli kardinal. I et brev fra Lorenzo da han ble kardinal så anmoder faren han om å være ærbar, dydig og eksemplarisk. 38 år gammel blir Giovanni pave. En anekdote vil ha det til at han sa til sin bror at «siden Gud har gitt oss dette pontifikatet, la oss nyte det..» Faktum er at Leo X straks førte en overdådig livsstil med parader gjennom gatene og midder med 65 retter. Han doblet forbruket i forhold til den foregående paven. Men han var også gavmild mot sin bys befolkning er var elsket av de fattige. Men hans fromhet strakk seg ikke utover det nødvendige. Han fikk også Raphael til å fullføre Raphaels stanzer som var freskoene i pavens gemakker. Han brukte så mye penger at han tømte Den hellige stols kasse og etterlot seg betydelig gjeld. Han var kanskje også delaktig i den uskikken med å selge avlatsbrev som skulle da fri mennesker for skyld. For å unnslippe skjærsilden måtte synder bøtes på med å gjøre bot eller gjøre noe som ga avlat (betale på en eller annen måte).
Og det er nettopp denne overdådige livstilen og nytelsen, samt avlatene som fikk Martin Luther til å reagere. Og som da ledet til reformasjonen som var en dramatisk hendelse for den katolske kirke. Og en historisk svært viktig hendelse for Europa.