Athen er foruten å være hovedstad i Hellas i dag, mest kjent for å bli kalt den vestlige sivilisasjons vugge. Den greske antikken var et sprang i forhold det verden til da hadde sett. Riktignok startet ikke grekerne på bar bakke. De lærte mye fra de østlige land og sikkert også Egypt, men ut av den inspirasjonen og kunnskapen skapte de noe helt nytt slik som demokrati, et effektivt skriftspråk, litteratur og teater og mer. Etterhvert som det romerske imperium vokser fram så lener de seg veldig sterkt på den greske kulturen og kunnskap. Selv i dag nesten 2500 år etter Athens gullalder så er påvirkningen fra den tid viktig.
Athen var ikke alene om dette, men uten tvil de som frontet denne utviklingen sterkest og tiltrakk seg grekere fra de andre byene. Det gamle Hellas var aldri en nasjon eller imperium. Magna Greacia – det storgreske kulturområdet strakk seg langt ut over dagens Hellas til Italia, Sicilia, Joniske kyst osv. Det var omtrent 700 selvstendige bystater som hadde ulike allianser når det var behov for det.
Da den minoiske og mykenske tidsperiode er over går mye av landene rundt Middelhavet inn i det som i dag kalles de mørke århundre. Kultur og skriftspråk går tapt og en voldsom tilbakegang i folketallet. Man er fortsatt ikke enig om hva som var årsaken til at disse kulturene kollapset. Egypterne snakket om at havfolkene kom og prøvde å ta Egypt uten å lykkes. Kanskje var det disse som raserte kulturene ellers i Middelhavet? Andre peker på at det østlige Middelhavet gikk inn i en svært tørr periode som må ha påvirket landbruk og gitt matmangel. Og det er andre forklaringer på at det kan ha vært et vulkanutbrudd.
Rundt år 800 fvt endrer ting seg og det er igjen vekst og framgang og vi går inn i det som kalles arkaisk tid. Folketallet vokser raskt og grekerne begynner å ekspandere inn i andre områder slik som Sicilia.
Athen som mange andre bystater var kongedømme fram til ca 640 fvt. Athen la under seg hele Attika i den perioden og hadde et svært stort områder under seg i forhold til de fleste andre greske bystater. Rundt 600 fvt dukker den greske aristokraten Drakon opp i Athen og er kjent for å innført de første lover så vidt vi vet. Før den tid var muntlig lover og blodfeider mellom slekter som gjaldt. Fra nå av skulle «staten» håndtere lover, men Drakons lover var kjent for å være svært strenge og nådeløse. Derav begrepet drakoniske lover som betyr at noe er urimelig hardt og umenneskelig. Etter Drakon kommer en ny og svært viktig person med navn Solon. Han var en ny lovgiver og også poet. Han sørget for at lovene var langt mer rimelig og også at det ikke lenger var mulig å gjøre athenere til slaver hvis de ikke klarte å gjøre opp gjelden sin. Pengene samlet seg på få godseiere og de kunne før Solon både ta over småbrukere sin eiendom og også gjøre disse til slaver. Folkene fra alle klasser fikk mulighet til å utøve makt eller delta i styringen av Athen. Solon er sett på som landsfaderen til Athen og har en viss ære for innføring av demokrati.
Det store demokratiske spranget kommer imidlertid med en som heter Kleisthenes som tok makten rundt 509 fvt. og så ganske overraskende innfører et direkte demokrati. Fra da av hadde alle voksne menn i Athen – unntatt slaver – rett til å delta i demokratiet og var valgbar til alle verv. På mange måter noe av det mest perfekte demokrati som noen gang er etablert selv om kvinner ikke hadde stemmerett. Det var minst like mange prosentvis som hadde stemmerett i Athen i 509 fvt. som da Norge fikk sin grunnlov i 1814. Kleisthenes forsvant ut av historien uten av vi vet mer om han, men minst 90 % av litteraturen fra den gang er borte – kanskje mer.
I 490 fvt vinner Athen en overraskende seier over Persia ved Marathon og i 480 vinner de på nytt mot perserne. Det greske eventyret ville neppe blitt noe av hvis de hadde tapt et av disse slagene. Så derfor får Athen utvikle seg og blir et senter for skapende kultur. Om Solon var landsfaderen så var Perikles (495-429) den store statsmann som virkelig bygde opp Athen. Han støttet til fulle kunst og kultur og gjorde Athen til et utdannings- og kultursenter i antikken. Han dyrket og passet på demokratiet. Han kunne bedre enn noen artikulere demokratiets viktighet og satte ord på Athens betydning da og for framtida. Han satte i gang gjenoppbyggingen av Akropolis i Athen og fikk reist det templet til Athenes gunst i løpet av 10 år – Parthenon.
Under Perikles når Athen sin gullalder og som noen kaller det: «The greatest show on earth». I denne tidsperioden mer enn i noen annen legges grunnlaget for det vestlige sivilisasjons vugge.
På slutten av Perikles tid ender Athen og Sparta opp i krig med hverandre – Peloponneskrigen(e). Dette er en ødeleggende krig for begge parter selv om Sparta vinner etter 30 år med krig. Men i denne perioden dukker Sokrates opp og hans «disippel» Platon og bidrar til at Athen ytterligere setter sitt preg på utviklingen av et tankegods som ble så viktig for oss.
Etter disser krigene er det Makedonia som tar over samler de greske byene. Først under Filip II og så kommer hans sønn Aleksander den store og bygger et imperium som strekker seg helt til India. Sener blir Athen en del av det voksende Romerriket. I neste runde når vestromerriket går under så blir Athen lagt under det bysantiske riket. Når Bysants eller Konstantinopel blir tatt av det Ottomanske riket blir Athen en del av det. På 1800-tallet starter frigjøringen fra tyrkerne og tilslutt vinner de i 1833.
I dag er Athen en by med minst 4 millioner innbyggere. Det sies også at det er rundt 1 million flyktninger i tillegg som holder til i byen.
