Den greske gudeverden er omfattende og komplisert. I tillegg finnes det mange varianter alt etter hvilken oldtidsforfatter man leser. Det er liten tvil om at dette «universet» har blitt til over lang tid og utviklet forskjellige forestillinger alt etter hvor i den greske antikken man befant seg. Ikke er gudene bare mange, men hver enkelt gud er komplisert og synes av og til å handle lite rasjonelt – slik som mennesker. Og det er vel poenget. Den greske gudeverden eller la oss kalle det mytologien som kan omfatte mer, er den rikeste og mest omfattende i verden antakelig. Den inneholder alt fra dypsindige lignelser, morsomme episoder, allegorier («å si noe ved å si noe annet»), anekdoter til religiøse betraktninger og mer til.
I det følgende er en god del tatt fra den glimrende boka til Stephen Fry – «Mythos». Mythos er forresten et godt navn da det er en mengde myter som utgjør denne gudeverdenen. Det er vel unødvendig å nevne at romerne forsynte seg godt av den greske gudeverden når de laget sin «egen» eller supplerte sin egen gudeverden – slik som mye annet de kopierte fra grekerne. Og så må det nevnes at mange av de greske gudene i den olympiske gudeverden finner vi delvis igjen i eldre sivilisasjoner slik som den minoiske, mykenske eller tidligere.
Det er ingen tvil om – på tross av alle de merkelige påfunn de greske gudene kunne komme på – at de var viktige for grekerne. Forestillingene om dem kom fra Homer og andre greske diktere, samt fra folkemunne og hva som ble fortalt gjennom generasjoner. Videre ble gudene og deres historier del av det greske teateret gjennom tragedier og komedier. Og gudene dannet et slags fundament for å fortelle om menneskenes styrker og svakheter. Slik var det i den greske antikken og endog i dag finner vi dem igjen i kunst og kultur. Uten at vi tenker over det så bruker vi referanser eller begrep som er skapt i den greske gudeverden eller mytologien. Ordet ekko stammer fra en gresk gudinne (Ekho) som ble dømt til å gjenta det siste som andre sa. Flere vet at narsissisme stammer fra en gresk mytologisk skikkelse som het Narkissos som forelsket seg i sitt eget speilbilde. Det er mange av disse.
Universet starter
Som i de fleste religioner har også den greske gudeverden en start. Og den starten er Kaos. Kaos er den mørke tiden og den uorden som eksisterte før Kosmos ble opprettet av gudene. Kosmos = ordnet verden. Ut fra dette kaoset kom det fra to «skapninger»: Erebos som var mørket og hans søster Nyx som var nattens gudinne. Videre skapte Kaos Gaia som var jorden eller personifiseringen av jorden, og Tartarus som var guden for den dypeste delen av underverdenen. Og så kan det også være en diskusjon om disse var guder. Litt liv på jorden ble det først når Gaia fødte to sønner gjennom jomfrufødsler. Maria var ikke først som noen tror… Hun fødte Uranos som var himmelen og Pontos som var havet.
Så disse var «første orden» og de dominerte en stille verden der ikke så mye skjedde.
Gaia og Uranos
I en verden med så få ble Gaia og Uranos foreldre i lag og de produserte 12 sunne og friske barn og noe annet viktig skjedde: Tiden startet. Senere fødte Gaia flere barn. Først kom tre Kykloper som var store, sterke og motbydelige. Og de var enøyde. Så kom Hekatonkheirer – tre stykker – som var uhyrer av ufattelig styrke og grusomhet. Disse var elsket av sin mor – hatet av sin far. Uranos fant disse så vemmelig at han puttet både Kyklopene og Hekatonkheirene tilbake i Gaias livmor eller jorden kanskje. Dette var kanskje den første kriminelle eller ulovlig handling i den greske gudeverden. Slik som Eva tok eplet i den kristne tro.
Uranos handling skapte hat hos Gaia og hun la planer for sin hevn. Hun dro på besøk til sine barn og gikk fra den eldste til den yngste for å finne en av dem som var villig til å straffe eller drepe Uranos. Alle nektet med unntak av den yngste som var Kronos. Han hatet sin far slik som Gaia gjorde og ble med Gaia til fjellet Othrys hvor Gaia hadde laget en enorm sigd eller ljå som skulle brukes til handlingen. Da Uranos kom om natten til Gaia sto Kronos klar og han kastrerte sin far som straff. Det neste Kronos gjorde var å frigjøre Gaia fra Kyklopene og Hekatonkherene. I blindt raseri forbanner Uranos sønnen Kronos og alle hans søsken og lover at det skal bli hevn. Disse tolv søsknene anført av Kronos var Titanene som var mektige og udødelig kjemper med ufattelig styrke. Utenom disse søsknene finner vi også blant annet Atlas og Metis blant titanene.
Kronos kastet Uranos’ sine genitalier langt avgårde og landet ved den greske øya Kythira. Og det er nettopp fra disse restene og skummet at Afrodite fødes og går i land på Kypros. Den vakreste kvinnen i verden – romernes Venus. Og temaet finner på et av verdens meste berømte malerier – Venus’ fødsel av Sandro Botticelli som henger i Uffizi i Firenze.
Kronos vendte tilbake til sine søsken og ingen turte å utfordre han – han var den eneste som ville ta livet av faren eller i praksis kastrere han, og senere begravde Kronos sin far i fjellet. Gaia trakk seg tilbake etter dette og blandet seg senere ikke inn i det som skjedde selv om hun hadde bevart sin styrke. Nå var det titanene som rådde verden. Og de var den «andre orden». Og Kronos var verdens herre over jord, sjø og himmel med sigden eller ljåen som symbol.
Kronos og Rhea
Kronos søster Rhea var håpløst forelsket i Kronos og fødte han barn. Men fordi Kronos ikke stolte på noen så slukte han barna etter hvert som de kom. Hans fars ord kom tilbake om at han selv ville lide samme skjebne fra sine barn. Deres første barn var Hestia, så kom Hades, Demeter, Poseidon og Hera. Da det sjette barnet var på vei hadde Rhea begynt å hate Kronos slik som hennes mor hadde hatet Uranos. Rhea bestemte seg for å berge det sjette barnet som hun visste ville bli en gutt. Hun ropte på hjelp fra sin mor og far og sammen la de en plan. Da hun skulle til å føde kom Kronos og ville ha barnet og hun ga han en klesbylt som ikke inneholdt barnet, men en stein. Kronos slukte bylten uten å merke at det var en stein. Så dro Rhea til Kreta og fødte en sønn og sønnen fikk navnet Zevs. Og uten at Kronos visste det vokste Zevs opp til å bli en mektig gud. Rhea besøkte Zevs så ofte hun kunne og senere ba hun sin venn titanen Metis å oppdra Zevs. Tilslutt kommer dagen da Zevs skal fullføre planen moren har for han.
I natten da Kronos fant Rhea kom også Zevs som hadde med seg et beger med drikke. Zevs bød drikken til sin far som ikke visste hvem Zevs var. Kronos som var mest opptatt av Rhea drakk og så snart drikken gjorde sin virkning spydde han opp de fem barna og tilslutt sovnet han. Slik kom Hestia, Hades, Demeter, Poseidon og Hera ut i verden der deres bror Zevs allerede var. Og de valgte å kalle seg guder og ikke titaner. Disse var den tredje orden.
Zevs og titankrigen
Sammen med sin mor Rhea rømte barna langt unna titanene for å bestemme hva som skulle skje videre. Når Kronos kom til seg selv og titanene skjønte hva som hadde skjedd brøt det ut et raseri. Unngåelig var en krig mellom titaner og guder som i antikken ble kalt «Titanomakhia» eller titankrigen (Clash of the Titans). På samme tid som Kronos og titanene var rasende og ville ha hevn forsto Zevs at en krig var uunngåelig, og Zevs ville uansett ha tronen som den suverene gud i verden.
Det meste av detaljer om Titankrigen har gått tapt (det fantes helt sikkert solide fortellinger om denne krigen, i antikken vises det til disse), men denne 10 år lange krigen skjedde med voldsom kraft og kolossalt med energi ble forløst. Krigen mellom Titaner, guder og monstre fikk fjell til skjelve, øyer ble skapt, landmasser flyttet på seg og kontinentene skapte seg på nytt. I denne krigen mellom guder og titaner var det ikke alle titanene som deltok sammen med sine. Noen var på gudene sin side. Nå må det sies at gudene var barn av titaner. Den vise og smarte Metis var en slik titan som ikke bare oppdro Zevs, men ble også hans rådgiver i krigen. Det var hun som sa at Zevs skulle forløse Kyklopene og Hekatonkheirene mot at de lovte å kjempe mot Titanene. Med disse og andre så fikk gudene overtaket og tilslutt ba Titanene om fred. Samtidig som krigen var voldsom så skapte den en rik verden som ble grøderik, variert og komplisert. Gudene som tok over var på ingen måte enkle og forståelig – de var minst like ubestemmelige, kompliserte og uforutsigbare som menneskene de skulle styre over.
Slik ble den greske gudeverden skapt – «den tredje orden».
Og så kunne gudene utfolde seg og bli de vi kjenner i dag og spre seg utover med sine egne barn.
Musene
En av de opprinnelig titanene Mnemosyne (gudinne for minnet) fødte Zevs 9 døtre som ble kalt musene. Musene personifiserte kunnskap og kunstarter. Vi kjenner dem i dag som gudinner som inspirerer til skapelse av skjønne kunstarter, sang, dans, litteratur etc. De var kilden. Vi snakker ofte om en kunstners muse – den som inspirerer han/hun til å yte eller skape sitt beste. De norske navnene på musene er. Kalliope (episk poesi), Kleio (historieskrivning), Erato (Lyrisk diktning), Evterpe (Musikk), Melpomene (Tragedie), Polyhumnia (Mimisk kunst og hellig poesi), Terpsikhore (Kordans og sang), Thalia (Komedie) og Urania (Astronomi). Av disse er kanskje Thalia mest kjent og er holdt for å være den fineste, morsomste og vennligste musen av alle. Hennes navn er avledet av det greske verbet for å blomstre. I all kunst vil vi finne referanser til musene. Mange dikt eller bøker begynner med en bønn til musene eller ønske om at musene skal tale gjennom forfatteren. Første linje i Odysseen starter slik: «Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide…».
Khariter eller Charites / Three Graces
Et yndet motiv i kunsten er Khariter. Mange av de mest berømte kunstnerne har malt de slik som Botticelli (Primavera / Våren), Raphael, Rubens, osv. Merk at tallet tre går ofte igjen i den greske gudeverden slik som det gjør senere i mange sammenhenger. I den greske gudeverden er det igjen Zevs som er far til også disse og moren var Eurynome. Men det er også andre fortellinger som f.eks. at de er døtre av Dionysos og Afrodite. I noen fortellinger er disse tre: Aglaia (prakt), Evfrosyne (munter) og Talia (glede). Generelt representerte disse sjarm, skjønnhet, natur, menneskelig kreativitet og fruktbarhet.
Nymfene
Selv under Titankrigen utviklet og blomstret verden. Noen av de som kom til verden eller kom inn i historien da var nymfene. Det greske ordet nymfe betyr opprinnelig «brud» og i mytologien var disse jentene naturånder. Man så for seg disse som unge, vakre halvgudinner som streifet omkring i naturen under sang og dans. Nymfene var mange og kunne deles inn i ulike klasser eller grupper. Nereider var «havnymfer», Najader var «elve- eller kildenymfer», Oreader var «fjellnymfer» og Dryader var «skogs- eller trenymfer». En av disse nymfene var Ekho som i følge mytologien ble straffet av Hera ved at stemmen ble tatt fra henne og hun kunne bare gjenta det andre sa. En annen var Syrinx som ble forfulgt av en amorøs Pan hvorpå hun løp til elvebredden og omgjort til en sivplante.
Titanenes endelikt
Titanene var egentlige udødelige og for å sikre at de ikke kom tilbake og true gudene måtte de nøytraliseres. Den mest berømte titan og den sterkeste – sterkere enn Kronos – var Atlas. Atlas var den sentrale i alle kriger og den farligste. Det skal ha vært slik at Zevs forgjengere Uranus og Kronos hadde brukt mye energi på å skille jorden og himmelen. Zevs bestemte at straffen for den enormt sterke Atlas skulle være å bære himmelen til evig tid. Slik slapp Zevs å gjøre det. I kunsten har dette blitt noe misforstått. Det er ofte slik at vi ser statuer og bilder av Atlas som bærer jorden, men det var himmelen han bar. Denne misforståelsen har også ledet til at Atlas har blitt synonymt med kart. Atlasbøker er avledet fra titanen Atlas. Titanen skulle visstnok ha stått mellom Europa og Afrika og med musklene spent holdt han himmelen opp, og med tid og stunder ble han til Atlasfjellene der skyene i Nord-Afrika tårner seg opp. Atlanterhavet og Atlantis er derfor andre eksempler på avledede navn.
Kronos ble sendt på en evig reise for å finne evigheten eller telle og holde orden på tiden. Hans navn finner vi igjen i kronisk, kronometer, synkronisert, osv. Slik ble alle titaner som kjempet mot gudene bannlyst og forvist til evige oppgaver.
Men det var også titaner som hjalp gudene og disse ble belønnet. Den mest berømte titanen som kjempet på Zevs side er Prometheus. Navnet skal bety noe slikt som den som tenker på forhånd eller den kloke. Han ble rikt belønnet og svært populær hos Zevs inntil en dag han gjorde noe som gagnet menneskene, men gjorde Zevs rasende. Han ga menneskene ilden og kunnskapen om håndverk. Prometheus var også en megler i krigene mellom gudene og menneskene. Det var også Prometheus som slaktet en okse som offer til gudene og puttet kjøttet inn i magesekken og smurte inn knoklene og skinnet med fett. Prometheus ba Zevs velge først og han valgte beina og skinnet som så mest næringsrikt ut, mens menneskene fikk kjøttet. Så når grekerne ofret utenfor sine templer til gudene så tok de kjøttet og ga beina og skinnet til gudene. Promentheus sin straff for å ha gitt menneskene ilden var å bli lenket fast til en søyle i Kaukasus og hver dag kom en av Zevs’ gribber for å hakke ut leveren hans – den grodde ut hver natt. Senere skal Herakles ha sluppet fri Prometheus som så drepte gribbene. Straffen som menneskene fikk av Zevs for å ha tatt i mot ilden var at de fikk Pandora. Det vil si at Pandora hadde en krukke eller eske og da man ikke klarte å motstå å åpne den gikk det galt. Ut av esken strømmet all verdens sykdommer og ulykker til menneskene fortvilelse.
Ilden er sentral i de olympiske leker. I gamle Olympia representerte ilden kontakten mellom gudene og menneskene. Nettopp fordi menneskene hadde fått ilden fra en guden eller titanen Prometheus. Det brant en ild i mange av templene i Olympia og alltid brant det en ilde på alteret til Hestia. Hestia var søster av Zevs og gudinne for arnen eller gruen (ildstedet). Hestia ble tilbedt overalt og hver polis hadde en ild som var tilegnet Hestia. Så når ilden blir tent under de olympiske leker så går det tilbake til Prometheus sitt svik mot Zevs.
Zevs og gudene tar over (romersk Jupiter)
Da krigen mot titanene var over var Zevs herre over alt og alle. Som en regjeringssjef fordelte han oppgavene til sine ministre eller medguder. Selv var han den suverene leder og sjef over vær og uvær. Han kommanderte lyn og torden og hadde «lyn- og tordenkilen» i hans hånd. Hans symboler var ørnen, oksen og eika. Han hersket over de 12 olympiske guder på fjellet Olympos. Og han var langt fra perfekt. Ordet zevs er avledet fra uridioeuropeisk for himmelfaderen.
Mytene sier at da Zevs slukte Metis som var gjort om til en flue så fødte han deres datter Athene, men Metis forble inne i han og brukte sin visdom og ro til å gjøre Zevs til en bedre gud. Homer viser til Zevs som «Metieta» som betyr klok rådgiver. Men samtidig kunne ingen styre Zevs hvis han så en vakker jente.
Hestia (romersk Vesta)
Hestia, den eldste av gudinnene, er som nevnt gudinnen for arnen eller gruen (ildstedet) for familien og husholdets rette ordning. Hun mottok det første offer ved ofring i hjemmet. Med etablering av nye kolonier ble en flamme fra Hestias offentlige arnested fraktet til den nye bosetningen. I alle tempel tilba man Hestia selv om templet var tilegnet andre guder. I senter for alle greske byer var det et alter tilegnet Hestia hvor det brant en ild. Hestia betyr ildsted, peis, alter. I romersk mytologi er hun Vesta og hadde også der en svært sentral stilling. På Forum Romanum er det et tempel eller et hus til hennes ære der vestalinnene styrte og passet den evige ild.
Hades og Poseidon (romersk Pluto og Neptun)
Begge hadde utvist det største mot i krigen mot titanene og Zevs bestemte at de skulle trekke lodd om hvem som skulle ha sjøen og hvem som skulle ha underverden. Begge var brutale krigere og likte ikke hverandre.
Hades fikk andrevalget og måtte ta underverdenen. Han var eldste sønn av Kronos og Rhea. I mytologien var Hades «den usette» – guden for underverdenen og fryktet for de som levde. Når man ofret til Hades snudde man hodet vekk. Man nevnte ikke hans navn, men kunne i stedet f.eks. si «Plotoun» som betød «den rike» fordi mineraler kom fra jorden og da fra Hades sitt rike. Når grekere henvendte seg til Hades slo de sine håndflater mot bakken for å sikre seg at han hørte de. En kilde sier at han hadde en «usynlighetskappe», han hadde en vogn trukket av fire svarte hester som var et fryktsomt syn. Hades røvet Persefone til å bli sin hustru – datter av Zevs og Demeter. Persefone er gudinnen for grøden. Hades var visstnok en stabil og rettferdig gud. I romersk mytologi er han Pluto.
I underverdenen finner vi også Styx som er elven mellom jorden og underverdenen. Styx er også gudinnen over elven Styx. Alle guder måtte sverge til henne grunnet at hun stilte seg på gudenes side i krigen mot titanene og til gjengjeld skulle hun tilbedes. Fergemannen som brakte de døende over elva var Kharon. Det kostet en mynt å kommer over og i antikken sies det å ha vært en skikk å legge en mynt på tunga til den døde for at han skulle kommer over til dødsriket.
Poseidon valgte først og fikk sjøen eller havet. Han var en uberegnelig og oppfarende gud. Poseidon var full av følelser og som andre guder glad i beundring og tilbedelse. Han var enten din venn eller din fiende. Kyklopene som laget våpenet til Zevs, laget en annet mektig våpen til Poseidon – treforken. Da han konkurrerte med Athene om å bli Athens beskytter kjørte han treforken i bakken og opp strømmet vannet, men det var sjøvann. Athene vant med å gi byen oliventreet. Poseidons hjem var Egeerhavet. Med treforken kunne Poseidon lage storm og bølger, han kunne til og med lage jordskjelv. Når han ble fornærmet kunne han bli infam og lage oversvømmelser, skipbrudd og drukninger. Hans kårne var Amphitrite som fødte han Triton – en slags havmann (motsatte av havfrue) som gjerne avbildes på en delfin. Den første delfinen som levde var en gave fra Poseidon til sin utkårne.
Demeter (romersk Ceres)
Demeter var like vakker som en hvilken som helst annen gudinne og ble jaktet på av både Zevs og Poseidon. Demeter ble gudinne for avling og innhøsting. Noen plasser står det var Demeter som ga korn til menneskene. Hun var også beskytter av ekteskapet. Hun fikk datteren Persefone med Zevs som igjen ble make til Hades. Demeter ble knust av sorg da Hades tok datteren. Etter at hun nektet å gi avling til menneskene lot Zevs omsider Hermes å dra ned til dødsriket for å hente ut Persefone. Tilslutt ble avtalen av Persefone var delvis i dødsriket og delvis sammen med sin mor.
Hera (romersk Juno)
Hera ble Zevs hustru og hennes fremste funksjon var gudinne for kvinner og ekteskapet. Hun ble ofte framstilt som majestetisk og gjerne med et granateple i hånden som tegn på fruktbart blod og død. Hun var kjent for sitt hevngjerrige vesen og sin sjalusi grunnet alle Zevs’ sidesprang. Og hun var farlig for de som motsatte seg henne. Berømt er historien der kongesønnen Paris av Troja ble valgt av gudene på Olympos til å bestemme hvem som var vakrest av Hera, Afrodite og Athene. Dette skjedde etter en krangel om hvem som var vakrest og Zevs hentet mytesønnen Paris til å bestemme dette. Alle de tre forsøkte å bestikke Paris, men det var Afrodite som vant grunnet at hun tilbød Paris den skjønne Helena som allerede var gift med Menelaos av Sparta. Dette gjorde at Hera hatet Paris.
Man tror at kanskje det første ordentlig tempel ble bygd til Heras ære (Samos rundt 800 fvt.)
De olympiske gudene
Zevs og de fem søsknene er første gudene. Når vi kommer til de 12 olympiske gudene så endrer det seg litt. Blant disse regnes ikke Hades og Hestia med. Det kan variere litt hvem som er disse 12 gudene, men stor sett er det disse:
Zevs, Hera, Poseidon, Demeter, Dionysos, Apollon, Artemis, Hermes, Athene, Ares, Afrodite, Hefaitos
Apollon (romersk Apollo)
Apollon er på mange måter den viktigste guden i den greske mytologien. Ingen er mer omtalt enn han. Av de 200 greske templer vi kjenner til er 27 søyletempler reist til Apollons ære, 24 til Athene og kun 16 til Zevs. Apollon er sønn av Zevs og Leto (et av mange sidesprang av Zevs) og har tvillingsøsteren Artemis. Apollon er gud av lyset og solen, sannheten og profeti. Og også mye annet. Det er ingen annen gud som er assosiert med så mange roller som Apollon. Artemis er månegudinnen for jakt, helbredelse og annet.
Apollon og Artemis var barn av Zevs og Leto (datter av titaner) og da Hera oppdaget det forbannet hun Leto fra å kunne føde noe sted. Historien sier det at Leto lette etter en sted å føde og fant den nydannete øya Delos som da var verken fastland eller en riktig øy. Hun fødte tvillingene der og etterpå gjorde Zevs Delos til en riktig øye festet til bunnen av havet. Da Hera skjønte at Leto hadde født sendte hun den ktoniske dragen Python som levde i Delfi til å jage Leto inn i døden. Fire dager gamle Apollon ba om våpen fra Hefaistos og fikk pil og bue. Han stengte dragen inn hulen i Delfi og drepte han der. Dette skal da være kilden til dampen som førte til at Delfi kunne avgi profetier. Delfi er uten sammenligning det mest berømte orakel fra antikken og det var mange av de. Delfi var Apollon sitt orakel og det ble bygd en tempel til hans ære der.
I avbildninger så er Apollon framstilt med slagen Python og lyren. Denne lyren fikk han etter en opprivende konflikt med sin halvbror Hermes. Hermes ga han denne som et plaster på såret fordi Hermes stjal kyr fra Apollon.
Artemis (romersk Diana)
Artemis er jaktens og skogens gudinne, i tillegg er hun en jomfruelig månegudinne. Hun er beskytter av unge jenter. I kunsten avbildes hun som en jeger med pil og bue. Hun ble framstilt som tvillingsøster til Apollon og da datter av Zevs og Leto. Hun er en av de gudene som ble dyrket mest i den greske antikken. Sjalusien til Zevs kone Hera førte til at hun forbø Leto å føde på land eller øy – dermed ble det Delos som ikke var en ordentlig øy. Men det finnes også sier at det Ortigia som er øy ytterst av Siracusa.
Artemis hadde en jaktkamerat som het Orion og det var den eneste som vant hennes hjerte, men hun kom til å drepe han under jakt. Det var mange forskjellige forklaringer på hvorfor hun gjorde det. I noen er det med vilje, i andre utilsiktet. I enn annen fortelling er datter av kongen Lykaon – Kallisto – jaktveninne av Artemis. For å være det måtte Kallisto være jomfruelig. Enten er det Zevs eller Apollon som lurer henne til sengs og hun fødtes sønnen Arkas. Enten er det Hera eller Artemis som rasende forvandler Kallisto til en bjørn. Arkas holdt på å drepe bjørnen, men Zevs griper inn og plasserer Arkas og Kallisto på stjernehimmelen som Ursa Minor (lillebjørn) og Ursa Major (storebjørn).
Artemis spiller en viktig rolle i krigen mot Troja der både hun og broren Apollon blir dyrket av Troja. Det var Artemis som gjord havet vindstille da grekerne skulle reise til Troja. Et orakel sa at storkongen Agamemnon skulle ofre sin datter Ifigeneia for å få vind. Han gjorde så, men Artemis berget datteren og aksepterte ofret og grekerne fikk vind i seilene.
I Efesos ble det bygget et tempel til hennes ære som var så stort at det ble regnet som et av verdens sju underverker den gangen. Den greske historikeren Herodot regnet det som like flott som pyramidene. I byene ble hun dyrket som beskytter av agora – dvs torget.
Hermes (romersk Merkur)
Han er gudenes budbringer og gud for handel og svært mye annet. Han framstilles gjerne med bevingede sko eller en stav med vinger og omslynget av slanger. De fleste greske gudene er kompliserte og det gjelder ikke minst Hermes som har et utall roller. Men han omtale også som representanten for fornuft og tale. Som gud for veltalenhet, tolkning og fornuft ble Hermes en viktig gud for demokratiet i Athen. Og for advokater og politikere. Men Hermes var også en tyv noen ganger og da guden for tyvene.
Hermes var gudene sendebud eller budbringer. Vingene gjord at kunne reise med vindens hastighet. Han ble ofte sendt av Zevs i forbindelse med alle hans sidesprang, og han var som sagt flink til å forhandle grunnet hans veltalenhet og diplomatiske evner.
Et opphav til Hermes skal være at den eldste og vakreste av sju døtre som Atlas fikk (Pleiadene eller sju nymfer) sammen med havnymfen Pleione, ble gravid med Zevs. Hun het Maia slik som moder jord og fødte Hermes. Antikkens grekere trodde disse sju nymfene hadde omdannet seg til stjerner. Da til de sju klareste stjernene i stjernehopen Pleiadene.
En av mytene knyttet til Hermes er at han et døgn gammel stjal kyr som viste seg å tilhøre Apollon. Apollon ble rasende og ville ta hevn over den som tok hans favorittkyr. Dette ledet han fram til en hule der Hermes og hans mor Maia holdt til. Etter en heftig krangel klarte Hermes å roe ned Apollon og ga han en lyre som erstatning. Lyden av lyren var så fantastisk at den trollbandt Apollon og de skiltes som venner.
Athene (romersk Minerva)
Athene, også kalt Pallas Athene, ble en sentral gudinne som skytsgudinnen for Athen. Det er bare Apollon som har fått flere tempel tilegnet seg. Athene er gudinnen for strategi, krig og visdom. Hun følges av en ugle og avbildes som regel med løftet hjelm på hodet. Hun har også en lanse og et skjold der Medusa er avbildet. Hun er alltid jomfru og har verdens mest berømte tempel tilegnet seg – Parthenon oppe på Akropolis i Athen. Parthenon skal bety jomfruburet. Bakgrunnen for navnet Pallas har flere forklaringer. Mest trolig fordi Pallas var en barndomsvenn som Athene drepte ved et uhell og senere hedret hun ham ved å kalle seg Pallas Athene. Denne Pallas var sønn av Triton. En annen er at Pallas var hennes far.
En svært kjent fortelling går ut på at Zevs er faren og moren er Metis som er gudinnen for konstruktiv tenkning. Metis var titanen eller gudinnen som oppdro Zevs og som Zevs var forelsket i. Det var ikke bare en sjalu Hera Zevs bekymret seg for. Det gikk også en profeti om at Metis skulle føde et barn som ble mektigere enn Zevs. Zevs forandret Metis til en flue og slukte henne, men det var for sent. Athene var allerede unnfanget og Metis begynte å lage en hjelm og kappe til Athene. Dette arbeidet som Metis gjorde inn i hans hode førte til kraftig hodepine for Zevs og det var antakelig Hefaistos som kom å kløvde hodet til Zevs og ut kom Athen voksen og utrustet. Hun innga umiddelbart respekt.
Mens Ares gikk varm i hodet eller «mistet» hodet i kamp så var Athene kald og strategisk. Av alle fantasifulle fortellinger så sies det Hefaistos prøvde å voldta Athene, men mislyktes. Det mislykte forsøket fødte Eriktonios av jorden og han ble oppfostret av Athene og senere ble han den første kongen av Athen. Og det er han det andre templet på Akropolis er oppkalt etter (det eksisterer to Eriktonios eller Erechteus). Erektheion er et helt unik tempel ulikt alle andre. Inne i dette templet ble en statue av Athene oppbevart og det var her de tilba Athene – ikke ved Parthenon.
Ved Athenes ankomst fikk Afrodite en konkurrent – ikke bare om oppgaver, men også fysisk skjønnhet. Men forskjellen var at Afrodite sto for den fysiske kjærlighet og Athene for den platoniske. Athene skulle sammen med Afrodite og Hera konkurrere om hvem som var den vakreste gudinnen. Den konkurransen som Afrodite vant med å tilby juryen (Kongesønnen Paris) menneskenes vakreste kvinne – den skjønne Helena.
Ares (romersk Mars)
Ares var sønn av Zevs og Hera. Han er gud for krig, vold og blodsutgytelse. Han var fra starten av voldsom og aggressiv. Han kunne krangle med hvem som helst og ble ansett for være en smule dum, men allikevel ble han en av de olympiske gudene fordi krig var uunngåelig for menneskene. Ares var forelsket i Afrodite og hun i han – kanskje grunnet hans voldsomhet og styrke. Allikevel et noe uforklarlig forhold. Ares var den mest forhatte av de olympiske gudene. Ofte var han i strid med Athene – krigsstrategiens gudinne – og som regel tapte han. Selv om han var en viktig gud så var han lite eller sjelden dyrket av grekerne. Høyden Areopagos ved Akropolis i Athen skal ha fått navnet etter han. Ares ble stilt for retten her av gudene fordi han drepte Poseidons sønn Halirrhothios. Han ble frikjent. Areopagos var i den greske antikken den høyeste domstolen i Athen. Ares eller Mars ble som regel avbildet med skjold, spyd og hjelm. Den romerske guden Mars ble langt viktigere for romerne enn Ares for grekerne.
Afrodite (romersk Venus)
Hun er kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne. Hun er født som tidligere skrevet av havets skum etter at Uranus genitalier ble kastet i sjøen av hans sønn Kronos. Hun ble født voksen. Som også nevnt spiller hun en sentral rolle i fortellingene som krigen i Troja da hun i skjønnhetskonkurransen tilbød Paris den skjønne Helena. I Troja-krigen grep hun inn for å berge den trojanske helten Aineias som var hennes sønn. Vergil gjord Aineias til hovedperson i Æneiden der han blir Romas mytiske opphav og stamfar til Romulus og Remus. Afrodite er naturlig nok en tilbedt gudinne og det er mange versjoner av hennes liv – kanskje flere enn om andre guder. En av fortellingene går ut på at hun skulle gifte seg med Ares og Hera stelte i stand til bryllup. En av gavene som kom inn før bryllupet var en forgylt trone til Hera. Hun visste nok ikke at det var hennes sønn Hefaistos om hadde laget den. Hefaistos var visstnok en stygg sønn og ble kastet ut av Olympos av sin mor. Som hevn laget han denne tronen og da Hera satte seg ned ble hun fanget av den uten å komme løs. For å slippe løs måtte hun gi Afrodite til Hefaistos, noe som skjedde. Det ble fortalt at heller ikke Zevs kunne frigjøre henne. En historie sier at Hera ble så fortvilt over å være fanget at hun lovte Afrodite til den som kunne frigjøre henne. Og da først kom Hefaistos. Dermed ble Afrodite og Hefaistos ektepar – noe det ikke var mange av i den greske gudeverden. (det er andre versjoner av dette). Men det hindret ikke Afrodite fra å ha et forhold til Ares. De fikk barna Deimos (skrekk), Fobos (frykt) og Eros sammen.
Hefaistos (romersk Vulcan)
Mestersmed og gudenes håndverker, gud for ild og smijern. Han var som Ares sønn av Hera med Zevs som far (kanskje…). Som nevnt er en av historiene at Hefaistos ble kastet ned på Olympos av sin mor grunnet at han var så stygg. I fallet skal ha skadet foten slik at han ble halt. Det finnes også en historie som sier at det var hans far som gjord det – bare for å komplisere mytene om gudene. Det er mange varianter av mytene.
Hefaistos er håndverksguden som også var en begavet kunstner. Opphavsmann til fine smijernsarbeider og kunstgjenstander. Av og til sies det at det var guden som bodde i ilden. Han var gift med Afrodite, men hun bedro han titt og ofte. En gang hun bedro han med Ares fanget han dem i et nett og gjorde dem til narr for de andre gudene. I og med at han hørte til i ilden ble han av kolonister plassert i vulkanen Etna på Sicilia eller Vulcanos på Lipara-øyene nord for Sicilia. Hefaistos er også kjent for å ha frigjort Athene fra hodet til Zevs med å klyve det i to slik at Athene kunne springe ut fullt voksen i rustning.
Nede på Agora i Athen finnes et dorisk templet til Hefaistos ære. Det er er vel det best bevarte doriske templet fra den greske antikken.
Prometheus skaper mennesker
Titanen Prometheus og guden Zevs var bestevenner og fulgte hverandre i tykt og tynt. En dag ble Prometheus tatt med på tur av Zevs der guden fortalte titanen at han ville skape noe nytt. Slik som de andre gudene hadde sine «leketing» så ville han ha noe som var hans eget. Han ville skape en ny rase som var som gudene på mange måter, men ikke udødelige. Og det er her Prometheus fikk sin rolle fordi han var så flink til å skape med sine hender. Titanen sendte Zevs vekk og gikk til verket og fant leire som han kunne forme som små dødelige guder som ble til menneskene. Leire fra Gaia og spytt fra Zevs var bestandelene som skapte figurene som ble liggende å soltørke. Inne i Zevs var det Metis som sa at Zevs skulle be Athene om å besjele figurene slik at de ble mennesker. Noe hun gjorde ved å komme og puste ned på leirfigurene. Og langsomt mens Prometheus, Zevs og Athene så på så våknet figurene til liv.
Slik ble menneskene skapt og Zevs var såre fornøyd med det Prometheus hadde gjort. Mens Zevs så ned på dem som den gud han var, ville Prometheus være menneskenes venn. For Zevs var dette greit, men Prometheus måtte love å ikke gi menneskene ild. Da kunne de utfordre gudene. Alt annet sa Zevs at gudene kunne lære dem. De skulle få lov til å seile på Poseidons hav, de kunne lære jakt fra Artemis, Demeter kunne hjelpe dem til å gro avlinger, Apollon kunne lære dem om musikk og kunnskap, Athene ville gi dem visdom osv. De skulle være fri og lykkelige. En kunne også si at de var skapt av de fire elementene: Jord eller leire (Gaia), vann (Zevs spytt), Sol eller flamme (fra Apollon) og luft (Athenes pust).
Og Zevs bestemte at de skulle hete «anthropos» – mennesker eller mann på gresk. Og til å begynne med det var bare menn.
I starten var alt idyll. Menneskene levde i paradis hvor de kunne høste jorden, det var ingen sykdom eller krig. Det var kun fred på jorden og gudene kunne menge seg med disse uskyldige og sjarmerende skapningene som Prometheus hadde skapt. Dette var den gyldne tidsalder for menneskene. Prometheus og hans bror Epimetheus valgte nå å bruke tiden sammen med menneskene og ikke så mye de udødelige gudene. Etter hvert skjønte Prometheus at menneskene måtte ha ild. Det ville gi dem et langt rikere liv. Det var ikke få ting som ild kunne gjøre som f.eks. å tilberede mat, det å smelte metaller og mye mer. Prometheus ønsket ikke å svikte sin venn Zevs, men han hadde blitt så opptatt av menneskenes ve og vel at han følte at det ikke var et valg. Han måtte gi de ild. Det ble til at titanen klatret opp på Olympus om natten og stjal en flamme fra et ulmende bål der – en hellig ild. Og slik fikk menneskene den første ilden.
Zevs ble rasende da han skjønte hva hans venn Prometheus hadde gjort. Etter å ha rast fra seg engasjerer han Hefaistos til å lage en figur til av leire. Denne gangen er det ikke en mann som lages, men en kvinne. Og han bruker Athene, Afrodite og Demeter som modeller for de «nye» menneskene. Og de lærte det de skulle av disse kvinnelige gudene. Slik ble den første menneske-kvinnen skapt og hun fikk navnet Pandora. Det er et greskt ord for «allbegavet» – hun som kan alt eller har alle evner. Hun ble skapt slik at ingen menn kunne motstå henne. Før hun ble sluppet til mennene ga Zevs henne en krukke og Zevs sa at hun aldri måtte åpne krukken – vel vitende at det ble vanskelig å unngå. Pandora ble presentert for Epimetheus og fortalt at hun skulle bli hennes kone. Også Epimetheus advarte Pandora mot å åpne krukken, men tilslutt tok nysjerrigheten overhånd og hun åpnet krukken og slapp all verdens ulykke ut. Det eneste som ble igjen da hun skyndte seg å lukke krukken var håp. Og slik endte den gyldne tiden for mennene. Paradiset var slutt. Og Zevs som først hadde elsket disse menneskene begynte nå å mislike dem, det var mer som om de ble en pest der de formerte seg og ble mange.
Som vi kjenner en historie fra en annen bok så ble Zevs så arg at han druknet verden, men noen hadde laget en stor kiste de fløt omkring i som til slutt grunnstøtte på Parnassos like ved Delfi. På nytt kunne menneskene formere seg og bli mange. Og sivilisasjonen begynte.
I gavlen på midtbygningen til universitet i Oslo er det et kunstverk som viser at Athene besjeler menneskene. Det er jo passende på et bygg er nyklassisk basert på gresk stil. Kunstverket er utført at Mathias Skeibrok og det ble bestilt som et verk som skulle vise gresk mytologi. Prometheus-myten ble valgt fordi den representerte dannelse og kreativitet. Og man mente dette var bedre enn et kristent eller norrønt motiv. Dette skal være den eneste fullt utsmykket gavl i Norge.
Døden
Menneskene var jo ikke udødelige som gudene og måtte møte døden på alle tenkelige måter. Dette hadde krukken som Zevs hadde gitt til Pandora sørget for. All verdens ulykker sprang ut da Pandora måtte åpne den for å se hva som var inni. Dette var til stor glede for Hades som skulle ta i mot de døde sjelene. Den udødelig Hades ville for alltid ha noe å gjøre.
Grensen mellom jorden og underverdenen der Hades styrte, var elven Styx. Ideen om dette kommer antakelig fra landskapet Arkadia (midt på Peloponnes) i oldtiden der en elv forsvant ned i et underjordisk løp. Som nevnt i krigen mot titanene så hadde gudinnen Styx som rådet over elva Styx hjulpet gudene. Til gjengjeld måtte alle guder sverge ved elva. Styx hadde også en fergemann som brakte de døde over i dødsriket. Han het Kharon. Han skulle ha en mynt (obol eller danake) for å frakte de over. Kharon er i mytologien sønn av Nyx og Erebos (nattens gudinne og mørkets gud).
I starten var det Hades selv som bestemte hvilken skjebne den døde skulle få. Senere delegerte han til to sønner av Zevs og Europa å bestemme (Minos og Rhadamanthus). En fortellingene sier at de som hadde levde et heroisk liv endte opp på «den elysiske slette» (eller de «saliges øyer»). Vi finner også igjen Elysium i romersk mytologi. Elyseisk er det som hører Elysion til – sorgløs og lykkelig. I Paris har Champs-Elysees som betyr de elyseiske marker. Den franske presidenten bor i Elyseepalasset som ligger i en sidegate til paradegaten Champs-Elysees.
De som hadde levd et ordinært liv havnet etter døden i liljeåkrene (Asphodel ?) – liljer som ble regnet som de dødes favorittmat. Dette var et hyggelig nok etterliv. De som virkelig hadde syndet havnet i noe som var noe slikt som «markene for evig straff». Tartaros er beskrevet som den delen av underverdenen der de som fortjente hard straff for sitt jordiske liv havnet. Et sted for evig fortapning som lå avsides til selv utenfor Hades’ rike. I Tartaros fant man Tyfon som var en voldsomt uhyre som var beseiret av Zevs og plassert der nede. Herfra kommer ordet Tyfon.
I Tartaros finner vi blant annet Sisyfos. Han ble sendt til evig fortapelse fordi har drepte gjester og andre reisende som kom til hans festning. Men verst var at han betraktet seg som jevnbyrdig med gudene. Han fikk sin endelig straff i form av å til evig tid å å rulle en stein opp til et fjell, men like før toppen rullet den ned igjen. Og Sisyfos måtte starte på nytt. Dette var Zevs’ straff å binde Sisyfos til en evighet av anstrengelser og frustrasjoner. Herfra Sisyfos-arbeid.
Det vil si at den greske underverdenen hadde tre nivåer slik som den senere katolske tro. Paradis, skjærsilden og helvete.
Orakelet i Delfi
Delfi var antakelig et gammel kultsted og det er historier om at dette stedet var velegnet som orakel lenge før stedet ble tilegnet Apollon. En av mange myter er at da Kronos gulpet opp de fem søsknene til Zevs så ble også steinbylten som skulle ha vært Zevs også gulpet opp – kalt «Omphalos». Og den skulle ha landet der Delfi i dag ligger ved fjellet Parnassos. Eller Pytho som det kanskje ble kalt den gang. Steinen Omphalos i Delfi skal ha vært verdens navle. En annen historie forteller at Zevs ville bestemme verdens sentrum ved å sende en ørn fra hver av verdens ender. De møttes i Delfi. Og der plassert Zevs steinen.
Antakelig har Delfi vært en kultsted tilbake i den mykenske kultur – som varte mellom 1600 til 1100 år fvt. Fram til Apollon tok over var det ulike guder som styrte i Delfi slik som f.eks. jordgudinnen Gaia. Stedet ble tilegnet Apollon rundt 800 år fvt. da det kom prester dit, men det kunne det var prester også før. Det var her den sjalu kona til Zevs – Hera – skapte slangen Python i Delfi som skulle ta livet av både Apollon og Artemis, men Apollon drepte den etter å ha fått våpen fra Hefaistos. Zevs hadde nok et ord med i laget her som berget Apollon, Artemis og mora. Samtidig måtte Zevs straffe Apollon – for syns skyld og satte Apollon i husarrest i Delfi – slangens fødested. En av mange fortellinger sier at det kom gasser opp fra en sprekk i fjellet som ga hallusinasjoner som igjen ble tydet som spådommer. Noen sa at disse gassene var pusten fra selveste mor Gaia. Gaia var oldemor til Apollon. Historien om gasser som sivet ut fra grunnen var der også før Apollons «ankomst», men det er ikke ført noe bevis for at de eksisterer i dag i hvert fall. Storhetstiden til Delfi var rundt 700 – 500 år fvt. under de store koloniseringer som grekerne gjorde. Da var det en plikt eller selvfølge å søke råd i Delfi før man dro ut. Dette ble en rik periode for Delfi grunnet alle gavene de mottok. Delfi fikk nesten status som et tidlig FN da dette var nøytralt område og tilbedt av alle greske byer og flere til. De greske byene hadde ofte små templer eller hus her der de hadde gaver og verdier som ble gitt til templet i Delfi.
I Apollons tid var det en prestinne i templet som lot seg selv falle i transe og kom med uforståelige spådommer som igjen prestene fortolket til de som betalte for råd. Prestinnen ble kalt Pythia. Ut fra hennes navn kom også de pythiske leker i Delfi. Det var ikke bare i Olympia man hadde årvisse sportsleker selv om de ble de mest berømte.
Europa – gudinnen
I gresk mytologi er hun en fønikisk kvinne av høy rang (dronning Telephassa – hennes mann var kongen av Tyr – Agenor) og har gitt verdensdelen Europa navn. I mytologien kom hun til Kreta hvor hun ble forført av Zevs som hadde gjort seg om til en okse. En historie sier at Zevs ble forelsket i Europa og blandet seg inn i krøtterflokken til hennes far. Europa som plukker blomster på engen der kyrne går setter seg tilslutt på ryggen av oksen og så farer den av sted til Kreta. Europa blir den første dronningen av Kreta og de får tre sønner sammen: Minos, Rhadamantys og Sarpedon. Alle blir dommere i underverdenen når de dør. Zevs skal senere ha gjenskapt den hvite oksen i stjernene. Stjernebildet Tyren.