Venezia

Navnet Venezia har en usikker opprinnelse eller betydning, men kan bety noe slikt som «elsket» eller «kjærlig». Kanskje fordi disse opprinnelig ugjestfrie øyene var et sted å flykte til i folkevandringstiden da folkene bosatt i området her ble utsatt for gotere og mange andre fiendtlige folkeslag. Disse sump- eller myraktige øyene egnet seg til å komme seg unna eller gjemme seg for fienden. Folkevandringstiden er i perioden rundt 200-300 år evt. som antakelig startet med hunernes forflytninger fra øst mot vest i Europa som igjen hadde en dominoeffekt på resten av Europa. Det er også kilder på at første gang man flyktet ut til øyene var rundt 160 evt. da en romersk by i nærheten ble ødelagt av germanere.

Byen har fått mange klengenavn: kanalbyen, vannbyen, Adriaterhavets dronning, byen med broene osv. I 1987 ble den listet på UNESCO World Heritage Site. Byen er både beskrevet som Europas mest romantiske by og den vakreste byen i verden. Uansett er det en helt enestående by som det ikke finnes maken til.

Ingenting er mer knyttet til Venezia enn gondolene som finnes over alt

I dag er byen mest kjent for sine kanaler som går mellom øyene og mellom bygningene. Det var opprinnelig 118 øyer og 400 broer som knyttet dem sammen. Videre er byen holdt for å være en av verdens mest romantiske byer grunnet skjønnheten, kanalene og gondolene. Turiststrømmen er enorm og det antas å være ca 30 millioner som besøker byen hvert år – noe som er helt ekstremt i forhold til størrelsen. Når vi var her i midten av september 2022 var det fortsatt breddfullt av turister. En går i kø i de trange gatene og alle båtene som går fra stoppested til stoppested var nesten helt fulle. Mengden av turister holder på å bli et betydelig problem for Venezia. Ellers må en merke seg at Venezia i dag er et langt større område enn bare disse øyene. Det meste av byområdet ligger på fastlandet selv om de fleste oppfatter kun øyene som Venezia. Ca 55.000 bor ute på øyene og rundt 200.000 på fastlandet.

En mener som sagt at byen oppsto da befolkningen måtte flykte til disse da ugjestmilde øyene fra gotere og andre folkeslag (gjerne kalt barbarere) da det vestromerske riket begynte å vakle under folkevandringene som beveget seg sørover inn i Italia. Opprinnelig flyktet de midlertidig til disse øyene og så tilbake til fastlandet når fienden var borte. Men etter hvert fant man ut at det var tryggere å bosette seg fast på øyene og etablere et samfunn der.

Romerriket ble delt i to rundt 395 evt. og vestromerske riket var formelt over i år 476 evt. da den siste keiseren ble avsatt av en goterkonge. Allerede da hadde nåværende Italia i lang tid vært under angrep av folkegrupper fra nord. Venezia fikk bystatus allerede i 421 evt. Muligheten til å leve beskyttet ute på øyene var kanskje en årsak til at Venezia og den stripen land de hadde overlevde som en del av det øst-romerske riket i motsetning til resten av det vi i dag kaller Italia. Dette gjorde at Venezia ble isolert, men samtidig ble byen autonom som sikkert var en årsak til at den ble en mektig handelsby. Tilgangen til Venezia fra Konstantinopel var da kun via sjøen og det ble bygd havner og sjøfarten ble selve grunnlaget for byens eksistens og senere den helt enorme rikdom. Det er også en særegen arkitektur i Venezia som er en blanding av øst og vest. En sentral stil er venetiansk gotisk, men også klare trekk fra bysantisk stil og det osmanske eller musliske. Vi finner også barokke bygniger. Dogepalasset er sentralt arkitekturmessig med særegen stil.

Et hjørne av Dogepalasset med sin særegne stil

Den spesielle statusen for Venezia som en handelsby som både var knyttet til Konstantinopel, men samtidig ganske selvstendig ledet til at det ble valgt en doge i år 697. Doge kommer fra ordet dux (duce, duke eller hertug). Stort sett var det kun i Venezia man fant den tittelen på byens «sjef». Tradisjonelt sier man at det var Paolo Lucio Anafesto som ble den første valgte dogen av Venezia. Gradvis forsvinner kontrollen fra det bysantiske riket. I en fredsavtale med Karl den store i 811 får byen en sterk selvstendig rolle som skilte byen enda sterkere fra resten av det som er Italia i dag. Byens maktsentrum ble like etter flyttet inn på Rialto-øya der hoveddelen av byen ligger i dag. Byens beliggenhet og knytning mot Konstantinopel gjorde at byen slapp unna den føydale perioden som slet på resten av Italia. Byen eller republikken var uavhengig i tusen år og gikk ikke tapt før Napoleon kom i 1797. Etter Napoleons fall kom byen under Østerrike og i 1866 ble Venezia en del av Italia.

Svartedauden kom til Europa med skip og antakelig til Krimhalvøya først, og rammet alle sjøfartsbyer hardt. Samtidig var Venezia dyktig til å prøve å hindre smitte og var først til å innføre karantene (betyr 40 dager) ved at skip ble tvunget til å ligge ved naboøyer i 40 døgn før de kom inn til Rialto eller de sentrale øyene.

Venezia ble en meget rik handelsby og det er lett å se på alle palassene som man finner langs Grande Canal. Strategisk beliggenhet og taktiske doger sikret byen mange privilegier. Mye av ekspansjonen skjedde i det 9 til det 12 århundre. Byen ble i denne perioden en mektig sjøfartsnasjon. Venezia ble et viktig handelsknutepunkt mellom Vest-Europa og resten av verden i denne perioden og det varte ved. Tilknytning til Konstantinopel gjorde at de fikk nærmest enerett på handel mot østriket og sikkert videre østover derfra til Asia. Det er sagt at i en periode hadde denne byen et større brutto nasjonalprodukt enn hele Frankrike. Man ser rikdommen lett når man går inn på Markusplassen og ser både Dogepalasset og Markuskirken. Både plassen og særlig Doge-palasset er bygd for å imponere. Det i middelalderen å komme sjøveien inn til hovedøya Rialto og se byen pyntet med fakler, gå i land på Markusplassen og så komme inn i palasset på besøke til Dogen måtte være en utrolig mektig opplevelse. På 1500-tallet dukket det også opp en rekke store malere i Venezia slik som Titian, Veronese og andre. Byen hadde komponister som Vivaldi og andre. Rikdommen tiltrakk seg mange dyktig mennesker innen alle fag. Marco Polo kom fra Venezia. Det gjorde også Casanova – den store «womanizer».

Venezia var sikkert den rikeste byen i Europa på 1300-tallet. På toppen av sin makt hadde byen 36.000 sjøfolk og 3.300 båter og dominerte selvsagt handelen i Middelhavet. Det var etter hvert de mektig familiene som styrte Venezia og som da valgte Doge. Når du etter en rigid valgprosess var blitt Doge så holdt du posisjonen til du døde. Selv om byen var ortodoks kristen så ble ikke religionen håndhevet spesielt strengt. Det ble kanskje en fristat for mange når man slapp å bekymre seg for det religiøse. Nedgangsperioden for Venezia kom nok etter at Konstantinopel falt i 1453 og ble en del av det osmanske riket og da muslimsk. På 1400-tallet kom også renessansen, men den startet i Firenze og andre byer kom etter og preget da ikke Venezia så sterkt. Renessansen var starten på det moderne samfunnet.

I dag er Venezia også kjent for Karnevalet som har vært der siden 1268 som varer fra den andre uka i februar og 3 uker framover. Spektakulært og vakkert. Det legges ned mye arbeid og penger i karnevalsdraktene og bilder fra dette spres lett ut på Instagram, FB og andre sosiale plattformer. Det kommer turister fra hele verden for å bivåne karnevalet.

Noe annet som Venezia er kjent for er flommene eller høyvannet som stadig vekk oversvømmer Markusplassen og andre områder i byen. Verst var det i 1966 da flommen sto langt opp på veggene i byen med dramatiske konsekvenser. Dette var samtidig som også Firenze ble oversvømmet med voldsomme ødeleggelser. I dag er det etablert et system med kunstige diker eller pontonger som fylles med luft og holder tilbake noe av vannet som kommer inn fra Adriaterhavet. Prosjektet kalles MOSE og vil ha kostet en formue når det er helt ferdig.

Den kjente Rialtobroen som går over Canal Grande til Rialtoøya. Det er den eldste broen som krysser Canal Grande En av de viktige turistattraksjonene. Det var mange broer før i treverk, mens dagens steinbro er fra 1591 og har en helt særegen form. Broen støttes av 6.000 skråstilte tømmerstokker som er hamret ned i lagunens bunn.
«Sukkenes bro» – der fangene gikk over fra Dogepalasset ned i fangekjellerne på andre siden og så antakelig aldri dagslyset igjen
En bokhandel har gjort flommens (flommen i 1966) skader til en turistattraksjon. Bildet er fra denne bokhandelen som heter «Libreria Acqua Alta»
Langs Canal Grande om kvelden – veldig sjarmerende å kjøre båt langs denne kanalen og drømme seg bort om hvordan det en gang var
Markusplassen – det store sentrale torget utenfor Markuskatedralen. Imponerende arkitektur på alle sider. Bak meg er Markuskirken.
Fra lobbyen i det gamle og rennomerte hotellet Danieli
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


The reCAPTCHA verification period has expired. Please reload the page.

Alle kommentarer
    FØLG MEG PÅ
    © 2022 Dannelsesreiser
    Design og utvikling av Finalize IT
    Bli varslet når nye reiser blir lagt ut