Palasset var de osmanske sultanenes residens og administrasjon i Instanbul fra 1465 til 1853. I 1853 flyttet sultanen over til et mer moderne palass. Republikkens grunnlegger – Mustafa Kemal Ataturk – omgjorde palasset til museum i 1924.
Palasset er egentlig en liten by med mange bygninger innenfor murene. Det kan ha vært opp til 4 000 som jobbet eller var bosatt innenfor palasset. Og palasset ble utviklet over lang tid og det var også en rekker renoveringer. Særlig var det store arbeider etter jordskjelvet i 1509 og etter en stor brann i 1665.
Topkapipalasset ligger vakkert til med utsikt utover Bosporousstredet der det møter Marmarahavet ved Det gyldne horn. Det gyldne horn er kjent særlig i forbindelse med at osmanerne tok Konstantinopel i 1453. Det var en svakhet for byen hvis fiender kunne ta seg inn i denne «bakevjen» og da angripe bak byen slik jeg har forstått det. Derfor laget romerne en stor kjetting som var strekt over Den gylden horn slik at fiendtlige skip ikke skulle komme seg inn. Osmanerne løste dette ved å trekke skipene over land om kom da inn i Det gylden horn bak kjettingen. Slik ble Konstantinopel erobret, men det er viktig å understreke at det hadde vært nedgangstid i lang tid allerede.
Ganske raskt etter erobringen startet arbeidet med å bygge palasset slik at sultanen kunne har et verdig oppholdssted. Utenom om å være et administrativt sentrum, så er Topkapipalasset spesielt berømt for sitt harem som var der antakelig selve makten lå. Her holdt sultanen til og også hans mor som gjerne ble en mektig person som styrte haremet og sikkert skapte intriger så det holdt. Veldig vakkert utformet.
Det andre er museet inne i palasset der det finnes relikvier etter Muhammed. Det var det så enorm kø at vi droppet det. Området til palasset som er mange bygningen er stort og man trenger mer enn de 3-4 timene vi var der til å se seg om.
