Den blå moskeen eller «Sultan Ahmed Mosque» i Istanbul er en av de mest besøkte attraksjonene i byen. Den ligger flott til i nærheten av Hagia Sofia og Hippodromen og fungerer som moske selv om det er en evig strøm av turister som besøker moskeen. Den representerer godt den osmanske arkitekturen som igjen var inspirert av Hagia Sofia. Denne er langt vakrere utvendig enn Hagia Sofia og er ganske symmetrisk der den sentrale kuppelen er omgitt av fire halvkupler. Og disse igjen er omgitt av andre halvkupler. Dessuten er det et indre torg og alt er omgitt igjen av seks minareter. Det er et imponerende skue å komme inn i moskeen. I motsetning til Hagia Sofia der vi ikke fikk komme ned på gulvet, så kunne vi gå omkring i denne moskeen med unntak av et område som var adskilt og kun for troende.
Innvendig er den dekorert med en mengde blåaktige keramiske fliser. Det er disse flisene med mange blå motiver som har gitt navnet til moskeen. Moskeen ble bygd mellom 1609 og 1617 under sultan Ahmed I. Denne som så mye annet på dette platået er innlemmet i UNESCO sin liste «World Heritage Site» under fellesnavnet «Historic Areas of Istanbul».
Det var under protester at moskeen ble bygd grunnet vanskelig økonomi i det osmanske imperiet og religiøse autoriteter støttet ikke bygging og ville heller ikke bruke moskeen etter åpning. Ahmed I tvang gjennom bygging, men mye tyder på Ahmed I døde rett før åpningen og fikk ikke gleden av å se den ferdig. I ettertid ble den påkostede moskeen ganske populær. Den er et imponerende skue både ut- og innvendig.
Denne som andre bygninger har opplevd brann og annet og er renovert flere ganger.
