Siracusa eller Syrakus var i antikken hovedstaden eller rettere sagt den viktigste byen på Sicilia og har mange minnesmerker fra den greske antikken. Byen ble antakelig grunnlagt i 734 eller 733 fvt. – dvs rett etter at de første greske innvandrerne kom til Giardini Naxos på Sicilia. Siracusa ble en mektig by i Magna Graecia. Magna Graecia var betegnelsen på det storgreske kulturområdet i den tidlige antikken som oppfattet bl.a. Sør-Italia og Sicilia i tillegg til de opprinnelige greske områdene. Grunnleggerne av Siracusa kom fra Korint og Tenea og var alliert med Sparta. Siracusa var også fødestedet for antikkens største vitenskapsmann Arkimedes. Den kjente romerske statsmann Cicero beskrev Siracusa som «den største greske by og den vakreste av dem alle». Det er antatt at byen hadde rundt 300 000 innbyggere i sin storhetstid. På Sicilia var det kun Agrigento som var nesten like stor dengang. I dag bor det ca 125 000 mennesker i Siracusa. Disse tallene for innbyggere er høyst usikker.
Som mange andre steder på Sicilia så er også Siracusa på UNESCOs liste over verdensarvsteder. Byens skytsengel er den hellige Lucia eller St. Lucia. Hun ble født her. I bibelen er Siracusa nevnt grunnet at den store misjonæren Paulus oppholdt seg her en stund. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til dette.
Byen har en strategisk god plassering sørøst på Sicila med den øya Ortigia ytterst som var lett å forsvare. Antakelig kom nybyggerne godt overens med de opprinnelige innbyggerne i området og byen ble raskt stor og framgangsrik. I en periode den mektigste byen i Middelhavet. Rundt 485 fvt kom herskeren Gelon av byen Gela til makten som tyrann av Siracusa. Han satte i gang større byggearbeider, deriblant et nytt stort teater og byen fikk et blomstrende kulturliv og tiltrakk seg mange kulturelle personligheter slik som den store dramatikeren Aiskhylos – den første og en av de tre store greske tragikere. Også den kvinnelige poeten Sapfo (ca 630 – 570 usikkert) som ble lovprist i sin samtid, kom hit. Hun levde i eksil her etter et kupp på øya Lesbos.
Byens vekst og makt førte de inn i konflikt med mektige Kartago som ledet til krig og slaget ved Himera i 480 fvt der nettopp tyrannen Gelon vant sammen med sin alliert Theron av Akragas eller Agrigento. Det var Theron som hadde tatt Himera noen år tidligere og Karthago bestemte seg for å sette disse greske byene på plass. Senere på slutten av 400-tallet ble Siracusa dratt inn i den Peloponneskrigen mellom Athen og Sparta. Siracusa var alliert med Sparta og Athen besluttet det som skulle bli kalt Den sicilianske ekspedisjon der de dro til Sicilia for tilegne seg ressurser for å få et overtak på Sparta. Ekspedisjonen endte i katastrofe for athenerne som tapte på land og sjø og fangene ble nærmest sultet i hjel etterpå. Peloponneskrigen tæret voldsomt på ressurser både for Athen og Sparta der sistnevnte vant tilslutt. Og innvarslet egentlig slutten på disse mektige byenes posisjon.
Det ble senere nye kriger mot Kartago som svekket Siracusa. Det var i en slik svekket periode at de ba om hjelp fra Phyrros fra Epirus. En kort periode ble Siracusa styrt fra Epirus. Senere kom Hiero til makten i 275 fvt og ledet Siracusa inn i en periode på 50 år med fred og velstand. Og det var i denne perioden antikkens vitenskapsmann Arkimedes levde her. I krigen mot Romerne fra 214-212 var det Arkimedes som hjalp byen med avanserte våpen og forsvar. Etter lang beleiring tapte tilslutt Siracusa og etterhvert ble hele Sicilia en provins i Romerriket. Siracusa beholdt status som hovedstad og sete for pretor – den som styrte på Sicilia.
Etter Romerrikets fall kom de under styre av vandaler og så befridde en hærfører fra Det bysantiske riket byen i 535 evt. Utover 800-tallet overtok muslimene Sicilia og samtidig ble hovedstaden flyttet til Palermo. I 1038 gjenerobret en bysantisk general Siracusa og da ble relikviene av St Lucia sendt til Konstantinopel. I 1085 evt. tok normannerne over og byen ble erobret av Roger I. Senere kom spanske dynastier til makten på Sicilia og Siracusa. Så kom samling av Italia i 1865.
Under den andre verdenskrig ble byen rammet av store ødeleggelser fra begge sider. Operasjon Husky som var de alliertes første operasjon for å slå tilbake mot Hitler i Europa startet med at general Montgomerys arme erobret Siracusa – den 9/10 juli 1943.
Tyranner var til å begynne med noen som tok makten i en by i mangel av at andre tok ledelsen, og ordet tyrann var ikke negativt ladet til å begynne med. Men ble det senere.
Gelon er verdt et eget avsnitt. Han tok opprinnelig makten i 491 fvt i byen Gela hvor han styrte byen i 6 år før han dro til Siracusa. I 485 ble aristokratiet i Siracusa forvist fra byen sin av middelklassen eller de ordinære folkene i byen. Aristokratiet søkte da hjelp hos Gelon som allerede var en mektig mann. Gelon så muligheten til å øke sin makt og inntok Siracusa nesten uten motstand. For å sikre sin posisjon i Siracusa tok han med seg halvparten av innbyggerne i Gela til Siracusa. Senere tok han også andre byer og ble den mektigste på Sicilia. I tillegg allierte han seg med tyrannen av Acragas – Theron – som kanskje var den rikeste mannen på øya.
Det er ingen tvil om at Siracusa måtte være fristende for Gelon. Den ytre delen og da øya Ortigia var strategisk svært gunstig fordi den var så lett å forsvare. I tillegg hadde øya oppkommet av rent vann. Gela manglet en god havn, Siracusa hadde en av de aller beste i hele Magna Graecia. Alt dette gjorde Siracusa til en sterk by.
Under Gelon blomstret Siracusa og han satte i gang alle de nevnte byggearbeidene og han ble etterhvert den mektigste i det østlige middelhav – kanskje i hele Europa. Og nettopp dette skapte bekymring i Kartago som hadde store interesser vest på Sicilia. Det endte med store slaget om Himera på nordkysten. Kartago hadde gjennom tre år bygd opp en kolossal arme og flåte for å angripe på Sicilia for å forsvare sine områder og sikkert, men ikke minst øke sine besittelser. Det sies at i 480 kom de til Palermo med sin enorm flåte og kanskje så mye som 300.000 mann. Derfra dro de til Himera for å ta byen tilbake fra Theron fra Acragas på sørkysten som hadde erobret den i forkant. Og den ble nå forsvart av Theron. De forsvarte byen og ventet på hjelp fra Gelon som kom tidsnok og slaget endte med at Kartago tapte, noe som ble historisk viktig. Riktignok kom det til flere slag i århundrene senere, men tapet ved Himera satte Kartago langt tilbake.
Det ble sagt i antikken at slaget ved Himera ble utkjempet på samme dag som slaget ved Salamis ved Athen der Athen og Sparta kjempet mot Persia. Det har blitt spekulert i om Persia og Kartago samarbeidet om dette. Blant annet fordi Athen og Sparta (som da kjempet med Athen) ba om hjelp fra Gelon uten å få det. Dette fordi han visste at Kartago ville komme. Men det er ikke funnet noen bevis for en slik avtale mellom Kartago og Persia.
Gelon feiret denne seieren ved å bygge et tempel til Athenes ære. Og det er rester av dette templet som man finner igjen i dagens katedral i Siracusa. Noe som gjør katedralen enestående i sitt slag.
Katedralen i Siracusa (Duomo di Siracusa eller Cattedrale metopolitana della Nativita di Maria Santissima) er i dag en katolsk katedral med en historie helt tilbake til et gresk dorisk tempel. Kirken avspeiler den dag i dag de ulike historiske epokene til Siracusa eller til Sicila. Noe som er helt enestående og den er da også på UNESCOS liste. Den ligger da ytterst i Siracusa på øya Ortigia.
Opprinnelig var det et tempel bygd til Athenes ære i det 5. århundre fvt i dorisk stil. Som nevnt over var det Gelon som bygde det som takk for seieren over Karthago i Himera i 480 fvt. Man kan fortsatt se doriske søyler fra den gang. Under arkeologiske utgravninger er det til og med funnet eldre fundamenter enn templet. Romerne brukte templet til å tilbe Minerva. Dagens katedral ble bygd i det 7. århundre hvor man da inkorporerte søylene fra templet i dagens vegger. Når muslimene inntok Sicilia så konverterte man i 878 katedralen til en moske og senere kom normanneren Roger I og konverterte moskeen tilbake til katedral igjen i år 1085. Etter jordskjelvet i 1693 ble kriken gjenoppbygd og fasademessig endret til et barokt uttrykk. Men mye av det eldre ble bevart. Noen av relikviene etter St Lucia er i katedralen i form av en statue av St. Lucia der noen av ribbeina inngår.
Oritiga er øya ytterst i Siracusa og er åpenbart et genialt sted å etablere en by som lett kunne forsvares. Av den årsak tok det bestandig lang tid å ta Ortigia når byen ble beleiret. Det er også naturlig havneområder her. Det er på denne øya katedralen ligger og mange andre minnesmerker fra antikken. Blant finner vi restene av et tempel til ære for Apollon.
Ferskvannskilden på Ortigia («Arethusas spring») var også strategisk viktig.
Dette området er mest kjent for det greske teateret antikken, men inneholder også minnesmerker fra hellenistisk og romersk tid. Det greske teateret ble det største på Sicilia og kunne romme 15 000 tilskuere. Det ble bygd i det 5. århundre fvt. under tyrannen Gelon og senere antakelig utvidet av romerne. Det er stort sett hogget ut i fjellet som et naturlig amfi. Det brukes fortsatt sommers tid til en årlig gresk teater festival. Aiskhylos – en av de tre store greske tragikere – kom hit og uroppførte skuespill i teateret. Han satte opp det kjente stykket «Perserne» her for første gang.
Det romerske amfiteater ble bygd engang mellom det 3. og 1. århundre fvt. og er 140 m langt. Dette ble benyttet til de romerske «fornøyelser» slik som gladiatorer og ville dyr m.m. Dette er det største romerske amfiteater på Sicilia. Det er hugget ut av fjellet slik som det greske teater er.
«Dionysios øre» er en stor grotte like i nærheten av teateret og ser idyllisk ut i dag, men det er her man mener at de tapende grekerne under «Den sicilianske ekspedisjon» ble holdt fanget under forferdelige forhold. I alt ble 7 000 greske soldater tatt til fange og plassert her. Man mange av disse døde under den kvelende varmen om sommeren og tørst, eller kulde om vinteren. Det fortelles også at byens befolkning var så opptatt av de greske tragediene at fanger som kunne resitere fra disse ble sluppet fri for å underholde innbyggerne. Navnet Dionyses øre kom fra maleren Caravaggio (1571-1610) fra da han oppholdt seg i Siracusa. Caravaggio viste til en sagn om at tyrannen Dionysios (432-367) lyttet inn mot grotten der fangene satt og ekkoet fra den store grotten gjorde at han kunne høre alt som ble sagt.
Hiero II alter. Dette er det største alteret fra den greske antikken og måler nesten 23 x 200 m og ble som andre alter brukt til å ofre dyr. Det går rykter om hvor mange dyr man kunne ofre samtidig her – kanskje så mye som 1000 okser.
Arkimedes (287-212) er holdt for å være antikkens store vitenskapsmann – den tids Leonardo da Vinci. Han var kjent som matematiker, fysiker, ingeniør, oppfinner og astronom. Mest kjent i dag som en av de største matematikere noensinne. Han utledet ganske nøyaktig ved hjelp av det som lignet på integrasjon/derivasjon areal av sirkel, areal og volum av en kule, areal av en ellipse osv. Han beregnet også ganske nøyaktig tallet Pi. Videre laget han det som ble kalt arkimedes’ skrue og han laget krigsmaskiner til Siracusa til bruk mot romeren som angrep byen i 212 fvt. Den mest kjente anekdoten om Arkimedes var at han oppdaget hvordan man skulle beregne volumet av en gjenstand ved å senke det i vann – oppdagelsen gjorde han visstnok i badekaret og det sies han sprang naken ut i gata og ropte «Eureka» – jeg har funnet det ut!
Romerske hærførere visste hvem Arkimedes var og under beleiring og krigen mot Siracusa var det gitt ordre om at han skulle spares fordi han var svært verdifull som vitenskapsmann. Det sies at han hadde tegnet noen geometriske figurer i sanden da en romersk soldat kom og Arkimedes skal ha sagt «rør ikke mine sirkler» – noe som førte til at soldaten drepte han. Hærfører Marcellus ble visstnok arg da han hørte hva som skjedde fordi har skjønte verdien av å berge Arkimedes. Men det er også indikasjoner på at Arkimedes levde etter at Siracusa var tatt av romerne.
140 år etter hans død kom den romerske statsmann Cicero (106 – 43) til Siracusa og han lette opp graven til Arkimedes som visstnok var gjengrodd. Oppe på gravsteinen var kule og en sylinder med sammen høyde og diameter som henviste til et av bevisene til Arkimedes. Det var Arkimedes selv som ba om dette ble plassert på hans gravsten. Cicero som var vel kjent med hvilken formidabel vitenskapsmann Arkimedes’ hadde vært, var klart misfornøyd med hvor lite hans bysbarn tok vare på graven av byens store sønn.
Arkimedes ble født i 287 fvt. i Siracusa og var sønn av Phidias – visstnok en astronom. Vi vet ikke om han hadde barn eller var gift. Det man tror imidlertid var at han fikk sin utdannelse i Alexandria som da var i alle fall vestens viktigste lærested. Antakelig studerte han der under etterfølgere av Euklid. Man tror videre at han var i slekt med tyrannen Hiero II (308-215) som styrte Siracusa i perioden 270-215.
Den mest berømte historien om Arkimedes er fra badekaret hans. Den handler om en kongekrone som var laget for Hiero II og det ble et spørsmål om den var av rent gull som lovt. Arkimedes fikk oppdraget med å finne ut av det og det var ikke lov til å ødelegge kronen for å finne det ut. Det var en mistanke om det også var sølv i kronen for å gjøre den billigere. Det sies da at når Arkimedes senket seg i badekaret så skjønte han at det volumet han fortrengte var likt volumet av kroppen hans. Dvs det ga en mulighet til å bestemme volumet av kronen og da kunne man i neste omgang finne ut om tettheten svarte til gull. Så da sprang visstnok Arkimedes naken ut i gata og ropte «Eureka» – jeg har funnet det ut! Etterpå ble visstnok kronen veid mot en volum med gull likt volumet av kronen. Og det beviste at kronen ikke besto av rent gull.
En videre funksjon av denne oppdagelsen var Arkimedes prinsipp som sier at du får et motkraft ved fortrengelse av volum i vann lik vekten av det fortrengte volum vann. Dette kan vi kalle oppdriften. En stein på 1 dm3 senket i vann vil veien 1 kg mindre grunnet at 1 dm3 vann veier 1 kg.
Under romernes beleiring av Siracusa ble Arkimedes sentral i forsvaret av byen. Han hadde en rekke oppfinnelser som gjorde at det tok to år før romerne klarte å innta byen. Blant annet laget han det som ble kalt Arkimedes’ klo som kunne senkes ned på romerske skip slik at de kantret. Videre sies det at brukte speil til å konsentrere solstråler slik at det oppsto brann ombord i fiendens skip.
Arkimedes var en lærd astronom og man tror flere instrumenter han laget havnet i Roma senere. Det mest imponerende var nok hans forståelse av matematikk. Han brukte metoder som var ganske lik «infinitesimalregning» der han nærmet seg svaret med en stadig finere inndeling. Dette er nesten 1800 år før Leibnitz og Newton oppfant integrasjon / derivasjon ved hjelp infinitesimalregning. Et godt eksempel var beregning av omkretsen av en sirkel der han lot sirkelen rammes inn både utvendig og innvendig med mangekanter som han gjorde finere og finere – dvs stadig flere kanter – og da kom nærmere og nærmere sirkelen. Slik beregnet han forholdstallet Pi med stor nøyaktighet. Det skulle ta 900 år før noen klarte å øke den presisjonen. Og videre klarte han å bevise at arealet måtte være Pi r2. Han viste også at en kules volum var 2/3 av den sylinderen som omsluttet kulen.
Dette er et form for gravkapell bygd over katakombene hvor Lucia opprinnelig ble gravlagt. Her kan man se det man se nisjen der man tror Lucia ble lagt, men i dag er det ikke noen relikvier her. De er i katedralen. I gravkapellet kan man bli med ned i katakombene som er en fascinerende tur, men jeg fikk ikke lov til å ta bilder der. Men turen anbefales. Det er visstnok bare Roma som har flere katakomber enn Siracusa. Paris påstår det samme…
I kirken «Piazza Duomo» i nærheten henger maleriet «begravelsen av St Lucia» av Caravaggio. Egentlig kopi da originalen for sikkerhetens skyld er hengt inne i et museum i nærheten.
Lucia har blitt en stadig mer populær helgen på den måten at selv vi i Norge og Norden «feirer» henne på Lucia-dagen selv om vi ikke er katolikker. Navnet er avledet fra lux og betyr lys og hun er de blindes beskytter. Legenden forteller at hun rundt år 300 evt levde i Sirscusa og ble lovt bort til giftemål, men hun nektet. Og hun ga også bort sin medgift til de fattige. Lucias forlovede ble sint og anga hun til romerne for hennes kristne tro. Hun endte slik opp som martyr og ble brent på bål. Noen beretninger sier også at hun ikke ble skadet av bålet slik at romerne måtte tilslutt halshugge henne.
