Det er sikkert hundre måter å beskrive Sicilia på og helt sikkert ikke mulig å bli enig om en beskrivelse.
Historisk er Sicilia et springbrett mellom Europa og Afrika, samt mellom nesten alle land rundt Middelhavet. Merk at Tunisia i Afrika ligger rett vest for Sicilia – ikke i sør. Kartago lå i det som i dag er Tunisia. Sicilia er forbindelsen mellom øst og vest i Middelhavet. Alle større nasjoner i Middelhavet har regjert, herjet eller vært tilstede på Sicilia. Fønikere, kartagere, grekere, romere, gotere/vandaler etc, folk fra Bysants eller Konstantinopel, arabere, normannere, spanjoler, tyskere/frankere. Til og med vikinger fra Norge har herjet her eller besøkt øya. Så ble Sicilia tatt av Garibaldi i 1860 som starten på «Risorgimento» som er begrepet for samlingen av Italia. Amerikanere og briter startet i 2. verdenskrig gjenerobringen av fastlandseuropa her 9. juli i 1943 – Operasjon Husky. I tillegg kan det nevnes at øya har også til en viss grad blitt styrt av mafia. I bare to perioder har øya styrt seg selv og vært mektig. Det var i den greske antikken og under normannerne. Og der er nettopp fra disse periodene vi finner mye at det historisk interessante på øya.
Noen kaller Sicilia for Middelhavets navle grunnet den perfekte plasseringen av øya. Noe som selvsagt også har ledet til alle disse invasjonene på godt og vondt. Det kan være like greit å kalle Sicilia Middelhavets veikryss med sin sentrale plassering både geografisk og historisk for alt som skjedde i Middelhavet.
Øya sies å ha tatt opp i seg kulturer fra alle de som har vært innom øya og er slik sett ulik resten av Italia. Øya har blant annet tatt opp mye kultur fra muslimer og Afrika. Folk som kjenner øya vil beskrive den som litt kaotisk, vibrerende, eksotisk, støyende. Noen sier øya er konsentratet av Italia eller Italia på steroider. Nord-Italia er ganske rolig, Roma er er mer hektisk og Napoli er stressende. Hvis du allikevel tåler mer så dra til Palermo. Byen er bråkete og stressende, folk kjefter og det skjer noe konstant.
Når guider på det italienske fastlandet drar på ferie så drar de til Sicilia. Her finner de alt av Italia og kulturen er autentisk og tradisjonsbunden.
Språket er ulikt resten av Italia og visstnok uforståelig for andre italienere. Derfor har også noen stilt spørsmål om språket egentlig er italiensk og om øya egentlig hører hjemme i Italia. Kanskje den burde være en egen stat. Akkurat som Korsika føler seg lite fransk til tider har ønsker å være uavhengig.
Italia har 20 regioner hvorav 5 har spesielle rettigheter eller mer autonomi enn andre. Sicilia er en av disse. Sicilia har et areal på 25 700 km2 og har drøyt 5 millioner innbyggere. Palermo er regionhovedstad med over 1 million innbyggere. Siclia har vært en viktig kornprodusent i over 2000 år og produserer ellers mye oliven og vin. På 1800-tallet utgjorde svovelgruvene en viktig inntektskilde og det var få steder i verden der det ble produsert mer svovel.
Som i de fleste områder sør i Europa så er det spor av svært gammel bosetning og kultur på Sicilia i det vi gjerne kaller førhistorisk tid. Dette er tiden før man har skriftlige kilder. I førhistorisk tid var det i alle fall tre «urbefolkninger» på Sicilia. Disse folkegruppene – elymere, sikelere og sikanere – var også innvandrere til øya.
Når vi kommer inn i historisk tid vet vi at fønikere/punere, kartagere fra Kartago og grekere koloniserte øya fra ca 800 år fvt. De opprinnelig innbyggerne ble etter hvert fordrevet eller flyttet til innlandet av øya. Kanskje ble de også en del av samfunnet til de nye innbyggerne. Det kan være litt uklart.
Siden formålet med turen var å besøke restene av antikken på øya så handler dette mest om grekere. Etter de «mørke århundre» (i perioden mellom 1200 til 800 år fvt.) i Hellas og det østlige Middelhav, så begynte den greske befolkning å vokse fra rundt 800 år fvt. Det førte til både overbefolkning i de opprinnelige greske områdene og jakt på nye områder der man kunne drive jordbruk og handel. Så vidt man vet så landet de første grekere ikke så langt fra dagens Catania på et sted som i dag heter Giardini Naxos i år 734 fvt. Det ble ganske sikkert hetende Naxos fordi mange av innflytterne nettopp kom fra Naxos ute i Kykladene.
Derfra spredte de seg utover den østlige og sørlig delen av Sicilia mens fønikere og kartagere koloniserte den vestlige delen. Det siste nettopp fordi Kartago lå rett vest for Sicilia.
De greske besittelsene på Sicilia og andre steder i dagens Italia kalles gjerne Magna Graecia. Til og med i Aleksander den Stores tid, og før Punerkrigene var grekere og gresk kultur dominerende i denne delen av Middelhavet. Den greske antikken kan gjerne kalles den vestlige kulturs vugge og den spredte seg da blant annet til Sicilia der byen Siracusa i en periode fra 500 til 300 år fvt var en av de mektigste, om ikke den mektigste, greske byer med stor rikdom. En kontrovers nord for Taormina i det som heter Messina i dag utløste krig mellom Roma og Kartago. Leiesoldater fra det italienske fastland søkte tilhold der etter å ha blitt kastet ut av Siricusa. De søkte først beskyttelse fra en kartagenisk garnison i nærheten, men da de etter en stund følte en økende trussel fra kartagenerne søkte de om beskyttelse fra Roma. Roma besluttet etter en heftig debatt i Senatet, å sende soldater til Messina og det utløste etter hvert de puniske kriger som også var starten på det romerske imperium. Romerne vant den første punerkrig og fra da av ble Sicilia en romersk provins. Med tiden kalte romerne Middelhavet for Mare Nostrum – vårt hav!
På min tur i april 2016 besøkte jeg flere av de byene som også eksisterte i antikken. Etter å ha landet på den internasjonale flyplassen i Catania startet turen i Taormina som må være en av de vakreste byene som finnes rundt Middelhavet. De kaller seg selv for Middelhavets perle. Taormina ligger høyt oppe antakelig fordi at den skulle være lettere å beskytte. Det fremste sporet fra antikken i Taormina er teatret der – det greske teater – som ligger flott til med utsikt mot Etna.
Nedenfor litt i sør for Taormina ligger den lille byen som i dag heter Giardini-Naxos og som skal være det første stedet grekerne bosatte seg. Det er et arkeologisk område som viser sporene av den første bosetningen. Antakelig grunnet krig og ufred søkte etterkommere av de første bosetterne seg opp i høyden til Taormina. Krig og strid var en del av livet i antikken.
Sør på østkysten av Sicilia ligger byen som ble en av de mektigst i den greske antikken – Siracusa. I antikken var det noen som sa at Siracusa var det vakreste av de greske byene. Glimrende havneforhold og sentral beliggenhet gjorde at byen vokste fram til en mektig handelsby. Plassering på vei sørover i Middelhavet og med de rike jordbruksområdene på Sicilia skapte store inntekter for byen. Både i den greske og romerske antikken ble Sicilia et viktig kornkammer for Hellas og Roma. De som behersket disse områdene tjente stort på salg av korn og annen mat. Siracusa etablerte selv kolonier på Sicilia, noe om økte inntektene til byen. De fleste greske byene på Sicilia hadde en moderby i Hellas. De øvrige byene på Sicilia hadde en moderby på Sicilia. Delvis fordi folkene i disse byene stammet fra hellenske byer og delvis fordi de trengte allianser. Grekerne var aldri samlet til ett rike før de makedonske kongene tok makten. Rundt 350 fvt tok Filip 2 makten og ble etterfulgt av Aleksander den store som skapte den største utbredelsen av den greske kultur i antikken – som kalles hellenistisk tid.
Siracusa er rik på ruiner fra den greske antikken og viktigst er teateret som er det største som ble bygd i antikken. Teateret var så viktig at flere at de greske tragediene ble uroppført her. Siracusa er også kjent for å ha fostret den største vitenskapsmannen i den klassiske antikken – Arkimedes – som ble født her rundt år 287 fvt. Den tids Leonardo da Vinci.
Ferden gikk videre i retning ytterkanten av det som en gang var Magna Graecia. Første stopp var Agrigento hvor templenes dal ligger. Dette er kanskje stedet med rester av flest templer i antikken. Agrigento kjempet og vant mot kartagerne og fikk rike krigsbytter som ble omsatt i templer. Men de ble også i 406 fvt plyndret av kartagerne og byen kom seg aldri helt etter det. Man tror byen på det meste kunne ha hatt oppimot 200 000 innbyggere, noe som var svært mye på den tid – hvis det stemmer. Det mest strålende templet er det mektige Concoridatemplet som er ganske intakt. Foran templet er en flott moderne skulptur av Igor Mitoraj som forestiller Ikaros som har falt til jorden.
Den ytterste bosetningen som grekerne etablerte i vest ble Selinunte. Lenger vest og nord var det fønikere og senere kartagere som koloniserte den gang. I området bodde også urbefolkningen. Stort sett levde de i fred med disse. Men det var ofte stridigheter med kartagere og historien sier at i år 409 fvt sendte Kartago en straffeekspedisjon fra Kartago over havet til Selinunte og nærmest la byen i grus. Det skal ha vært en hær på kanskje 100 000 mann som kom til en by med kanskje 20-30 000 innbyggere og den hadde ingen muligheter til å hente forsterkninger fra andre. Kartagerne ville nok med dette stoppe videre ekspansjon fra grekerne vest og nordover. I dag er det rester av rundt 5 templer der kun ett er noenlunde bevart. Det er templet til ære for Hera – tempel E. I ruiner finner vi også søyler av det man mener var templet til ære for Zevs. De enorme søylene som ligger der tyder på at dette har vært det største templet som noensinne er bygd, men det er usikkerhet rundt om templet ble ferdig.
3 bilder med navn Selinunte
I ferden tilbake reiste jeg forbi Villa Romana del Casale som ligger fjernt til i forhold til annen bosetning. Man tror dette stedet eller villaen ble bygd av en senator eller en annen svært rik romer, men man vet ikke helt. Kanskje ble det bygd av en som ville rømme unna det travel livet i Roma, eller kanskje hadde behov for å holde seg borte eller skjult. Dette er en av de store severdighetene på Sicilia grunnet de store mosaikkene som finnes i denne romerske villaen.
