Jeg har vært innom Sevilla to ganger. 19. og 20. november 2019 og 12. og 13. november 2022
Sevilla er en av de flotteste og fineste byene jeg har besøkt. Byen er den sentrale i det sørlige Spania og regionhovedstad i Andalucia. Rundt 700 000 bor i byen og 1,5 millioner i det større byområdet. Er den fjerde største byen i Spania. Elva Guadalquivir renner gjennom byen. Byen er spesielt kjent for katedralen som er verdens største gotiske katedral, og også El Alcazar som er slottet eller borgen i byen. Begge er på Unescos liste sammen med «El Archivo General de Indias». Disse tre byggene ligger helt i nærheten av hverandre og utgjør den sentrale delen av det historiske sentrum.
Videre er det arrangert to verdensutstillinger her. Henholdsvis i 1929 og i 1992. I 1929 var det den «Ibero-Amercian Exposition» som ble avholdt. I 1992 var det «Expo ´92».
Sevilla er mer enn 2000 år gammel og byen har vært dominert av ulike folkeslag som sees gjennom arkitekturen i det store historiske senter som er bevart. I romertiden ble byen kalt Hispalis og det er en nærliggende by som heter Italica (se eget innlegg) som er godt bevart som kan vise hvordan Hispalis antakelig så ut i romertiden. Italica er forøvrig fødestedet til to av Romerrikets aller største keisere – Trajan og Hadrian. På 400-500 tallet kom gotere og vandaler og erobret byen og provinsen. I 712 ble byen tatt av maurerne (muslimer fra Afrika) og fikk navnet «Isbiliya» som nok navnet er Sevilla stammer fra. I 1248 ble byen tatt tilbake av spanjolene av Fernando III. Byen har mange spor etter maurerne som vises i arkitekturen til Alcazar og katedralen.
Gjenerobringen av Sevilla sammen med resten av den iberiske halvøy kalles «reconquista» og det ble bygde mange store offentlig bygg etterpå som blant annet kirker. Grunnet at byen hadde monopol på handel med de spanske koloniene i Den nye verden som landene i Amerikas ble kalt, ble det en gullalderen for Sevilla fram til nedgangstider grunnet at elva ble fylt med mudder og ble vanskelig seilbar, samt den store pesten i 1649 som tok livet av halvparten av innbyggerne. Sistnevnte førte til at byen ikke kom seg før på 1800-tallet. På 1500-tallet var Sevilla en av de største byene i Vest-Europa. Det at elva ble fylt med mudder og gjorde seilingsforholdene vanskelig, førte til at byen Cadiz overtok en god del av handelen. Cadiz fikk samme status til å drive handel med koloniene som Sevilla.
Deretter fulgte en industrialisering og befolkningen økte. I 1936 ble byen tatt av troppene til Francisco Franco i den spanske borgerkrigen.
Den mytologiske grunnleggeren av byen er Herkules som er det romerske navnet på guden – Herakles er det greske navnet. En tilsvarende gud i fønikiske mytologien er Melqart. I gresk mytologi er han sønn av Zevs og har er kjent for å ha gjort 12 umulige oppgaver. En av disse bragdene er å skaffe skinnet av den en usårbar løve – derfor fremstilles ofte Herkules ofte med et løveskinn.
Da Romerriket (dvs øst-riket) gikk under var det vandaler og visigotere som tok over makten i Sevilla og mange andre plasser sør i Europa. Vandaler og visigotere var germanske folkeslag som beveget seg sørover i Europa grunnet folkevandringene som startet med at hunernes kom fra øst inn i Vest-Europa. Maurerne tok Sevilla og mye av den iberiske halvøy på 700-tallet. I maurerperioden ble både Sevilla og ikke minst Cordoba viktige læresteder i Europa. Kanskje spesielt Cordoba ble holdt for å være det viktigste lærestedet på 700-800 tallet i hele Europa og som da trakk til seg lærde fra hele kontinentet. Det kan også nevnes at vikingene raidet Sevilla på midten av 800-tallet. Vikingene tok byen 1. oktober 844 og holdt byen i 40 dager.
I 1247 ble byen tatt tilbake av de kristne under Ferdinand / Fernardo III. Dvs den ble beleiret i 15 måneder før den ga etter og antakelig måtte den mauriske delen av innbyggerne forlate byen. Maurernes palass ble til kongelig residens og det som vi i dag kjenner som Alcazar. Grunnet at jødene ikke ble akseptert måtte de enten konvertere til kristendom eller forlate landet. Synagogene ble omgjort til kirker og det jødiske kvarteret ble overdratt til byen. I dag heter dette området Santa Cruz og er en sjarmerende bydel verdt å besøke. Bydelen ligger tett inntil alle de tre byggene som er på Unescos liste som f.eks. katedralen.
Inkvisisjonen ble etablert Sevilla i 1478 som en forordning som skulle sørge for at ingen jøder praktisert jødedommen i stedet for kristendom. 6. februar 1481 ble de seks første brent til døde. Inkvisisjonen må være det kristendommen er minst stolt av – en utrolig brutal og grusom virksomhet. Som følge av oppdagelsene av den nye verden ble Sevilla valgt som hovedsete for «Casa de Contratacion» i 1503. Dette var handelshuset for det som ble tatt eller handlet i Amerika (og Asia ?). Dette skapte en stor rikdom i Sevilla. På slutten av 1500-tallet ble monopolet brutt da Cadiz også kunne handle. Som nevnt problemer med mudring i elva og senere epidemi (1649) svekket Sevilla betraktelig.
Utover 1800-tallet begynte industrialisering av byen og skapte god økonomi og stor byggevirksomhet igjen. Utstillingen Ibero-American Exposition i 1929 utviklet byen sørover med blant annet Plaza de Espana (hovedbildet er derfra) og Maria Luisa Park. Samtidig begynte en modernisering av byen for å forberede byen på innrykk av turister og biler gjennom å bygge hoteller og bredere veier. Plaza de Espana er noe man må besøke – stort og vakkert.
I 1992 – som en feiring av at det var 500 år siden Amerika ble «oppdaget» ble det avholdt Universal Exposition i byen. Nok en gang ble det utført store arbeider i Sevilla for å kunne ta i mot folkemengdene som man forventet skulle besøke Expo ´92. Senere har det også kommet til sentrale byggverk som gjør byen ekstra spennende å se.
Katedralen i Sevilla
Caterdral de Santa Maria de la Sede. Den er den største gotiske katedral i verden og verdens tredje største kirke. Den ble registrert i 1987 som et sted innen verdensarven av UNESCO og det er i denne katedralen at Christofer Columbus er gravlagt.
Katedralen er en femskipet langkirke. Midtskipet er 36 meter høyt og 60 meter langt. På sitt lengste er katedralen 126 meter og 76 meter bredt. Høyden er på det meste 42 meter under taket. Kirken har blitt til gjennom flere hundre år og man kan se ulike perioder selv om det gotiske er det sentrale.
Opprinnelig ble det bygd en moske mellom 1172 og 1198, men det var også en moske før den tid. Fra 1248 ble moskeen gjort om til kirke. Det ble besluttet i 1401 å bygge en katedral som erstatning for moskeen. De folkene som fikk ansvaret sa visstnok følgende: «La oss bygge en katedral så vakker og så stor at de som ser den ferdig vil tro at vi var gale». Det var et mål å bygge en katedral som ikke lignet noen annen og som var bedre enn alle andre katedraler. Katedralen var første gang ferdig i 1506. Senere oppsto skader grunnet jordskjelv og det ble også foretatt ombygninger. Klokketårnet – La Giralda – som er 105 meter høyt, var tidligere en minaret og representerer arkitekturen fra maurerne. Tårnet ble og er et viktig symbol for Sevilla.
Selve katedralen har 15 dører. Alle dørene er er formidable kunstverk og en av dørene er bevart fra moskeen. Katedralen har 80 kapeller og er overdådig utsmykket. Det har blitt hevdet at i 1896 var det 500 messer daglig (!) i katedralen. Typisk eksempel på det overdådige er sarkofagen til Columbus som gedigen og svært utsmykket med «bærere» i bronse. Disse store figurene skal representere 4 ulike riker som ble erobret. Kirken har 75 glassmalerier som er laget gjennom 1600 til 1900 tallet.
I midten eller i hovedskipet har vi Capilla Mayor med den gigantiske altertavlen i gotisk stil som skal være den største i verden. Den viser 45 scener fra Jesu liv med over 1000 utskjærte trefigurer og dekorert med gull fra Amerika. Sidekapellene er også overdådig dekorert på alle mulige måter. Det kongelig kapell i renessansestil topper alle de andre kapellene i utsmykning.
Katedralen ble i hovedsak bygd i den gyldne tidsalder til Spania da landet ble rikt på det de tok fra spesielt det amerikanske kontinent.
Alcazar i Sevilla
Reales Alcazares de Sevilla / Royal Alcazars of Seville. Navnet alcazar kommer fra arabiske Arabic al-Qasr som betyr slott eller palass. Ble opprinnelig bygd av maurerne og ble brukt av kalifatet som et slags administrativt sentrum. Senere tok de kristne herskerne over. Alcazar er et generelt navn og det finnes flere borger eller slott i Spania med det navnet.
Stilmessig har Alcazar i Sevilla alle elementer fra maurisk, romanesk, gotisk, renessanse og barokk. Opprinnelig var det en kristen basilika her først bygd av visigotere. Lå egentlig den der katedralen i dag ligger? Den er det vel ingenting igjen av. Så bygde kalifatet en borg her og de ble utvidet og kalt Al Mubarak. Det ble videre tilføyd nye byggverk og ble kraftig utvidet og dette ble omsider hovedresidens i regionen. Anlegget fikk en betydelig størrelse og ble også utvidet med en svært stor moske som ble utgangspunktet for katedralen. Det ble også bygd store hageanlegg. Slottet er uvanlig med alle de ulike arkitektoniske stilene grunnet realisering over så mange hundreår. Etter at den kristne overtagelsen ble Alcazar tilholdsstedet for de kristne lederne og senere for kongene.
Et kjennetegn med Alcazar i Sevilla er bruken av kjeramiske fliser. Det skal være to typer fliser som er brukt – majolica og arista fliser. Hovedinngangen er «Puerta del Leon» fra 1800-tallet med. Med kjeramiske fliser er en løve illustrert over denne inngangen. Løven holder et kors med gotisk innskrift. Ellers inneholder Alcazar en mengde rom med rike historier og noen med helt fantastiske utsmykninger – særlig fra muslimsk tid.
Archiva General de Indias
Ble bygd i 1785 på ordre av Karl III av Spania der formålet var å samle på ett sted alle dokumenter vedrørende de spanske kolonier. Inntil da var slike dokumenter spredt mange plasser. Ansvarlig for prosjektet var sekretær for «De spanske Indier» – kanskje derfor navnet. Det skal være 9 kilometer med hyller med gamle manuskripter og kart.
Jeg har ikke besøkt denne bygningen.
