Segesta – tempel og teater

Det doriske templet i Segesta – som er sjeldent godt bevart. Antakelig bygd i 420 fvt. (Østsiden av templet)

I den greske antikken lå Segesta utenfor det som ble holdt for å være den greske delen av Sicilia. Segesta var dominert av en av de tre opprinnelig folkegruppene på øya – Elymere. Man tror det bodde en del grekere der og byen var inspirert av den greske kulturen som gjorde at de satt i gang bygging av et tempel her, samt et teater. Alternativt kan det ha vært slik at elymerene alene hadde tatt til seg de greske skikkene. En annen historie som går er at Segesta ville imponere Athen og dermed bygde et tempel. Noen sier også at templet ikke var dedikert til noen bestemt gud slik som var vanlig når grekerne bygde tempel.

Segesta ligger nordvest på Sicilia i provinsen Trapani og kommunen Calatafimi-Segesta.

Opprinnelsen til Segesta er uklar. Den greske historikeren Thukydid (ca 460-400 fvt) forteller at det kunne ha vært flyktninger fra Troja som bosatte seg her. Men det er i så fall lenge etter elymere hadde bosatt seg på øya. Det er andre versjoner også. Koblingen til Troja som en mulig opprinnelese gjorde at romerne så på byen som spesiell og at den da hadde et slektskap mot Roma. I følge myten så stammet også romerne fra Troja fortalt gjennom historien til Vergil.

Tidlige kilder forteller at Segesta var i konflikt med Selinunt som var en gresk bosetning. Dette så tidlig om rundt 580 fvt. Selinunte søkte allianse med Siracusa, mens Segesta søkte støtte ulike steder både hos Agrigento og til med hos Karthago uten å lykkes. I 458 fvt. ble en fredsavtale eller den fredelige eksistens som hadde eksistert med Selinunte avsluttet og Segesta inngikk en allianse med Athen. Ved en senere konflikt i 416 fvt. lyktes de med å få overtalt Athen til å komme dem til unnsetning. Det er dette som leder til den «Sicilianske ekspedisjon» (415-413 fvt). Assistanse som Athen skulle yte til Segesta ble snart glemt av athenerne og de kom aldri til Segesta. Det ble kampen mot Siracusa som ble hovedmålet. Denne ekspedisjonen endte i katastrofe for Athen og innvarslet nok slutten på Athens dominans. Denne ekspedisjonen fra Athen var en del av krigen mot Sparta. Den peleponnesiske krig var konflikten mellom Athen og Sparta som endte med at Sparta vant, men begge byene ble egentlig utmattet av denne krigen.

Dermed ble Segesta igjen ubeskyttet mot Selinunte og de gikk nå til Karthago og fikk hjelp. De styrkene som kom fra Karthago og områder på Sicilia som Karthago styret hjalp dem og holdt Selinunte unna. Og de vant et slag mot Selinunte i 410 fvt. Året etter kom et voldsomt angrep fra Karthago mot Selinunte som la byen i grus. Denne flåten med kanskje 100 000 mann ble ledet av Hannibal Mago. Segesta var nå omringet av Karthago, men også beskyttet av de.

Senere kom Agathocles av Siracusa og ble mottatt på en vennlig måte i Segesta, men vendte seg mot de antatt 10 000 innbyggerne og drepte de mannlig, solgte kvinner og barn som slaver og plyndret byen. Byen ble omdøpt til Dicaepolis, men ikke lenger etter tok den tilbake sitt opprinnelige navn. Men byen var hardt rammet. I 276 kom Pyrrhos og tok byen da han var en tur innom Sicilia. Da karthagenerne kom tilbake plyndret de byen. Senere allierte byen seg med Roma under den første puniske krig. Og med den historiske (antatte) tilknytning til Troja fikk byen en høy status hos romerne. Blant annet slapp de å betale en krigsskatt til Roma som andre byer på Sicilia.

I dag er restene av den antikke byen stort sett templet og teateret, samt noen flere ruiner. Disse ligger på fjellet Monte Barbaro – 305 moh.

Templet i Segesta

Nordsiden av templet.

Goethe besøkte Segesta 20. april 1787. Han beskriver i sin dagbok (s 221 norsk utgave) at templet aldri ble ferdig og området rundt aldri ble flatet ut som det helt sikkert skulle. Det synes å være ganske gjengrodd når han besøker templet. Da han kom hit hadde det vært en restaurering som skjedde i 1781 der de hadde reist opp to søyler som hadde falt. Han peker på det som man peker på i dag søylene mangler rifler, ørene på trappesteinene er der og det er ikke noe tegn til indre rom. Han skriver også at templet er bygget av kalkstein som er ganske «oppspist». Det er forresten heller ikke noen rester som viser at det har vært noe tak over templet. Andre eksempler er at det finnes ikke rester av et alter utenfor som er normalt for templer, heller ikke en hovedtrapp.

Når det gjaldt beliggenheten skriver han at den er spesiell. Det ligger i enden av en lang og bred dal på en isolert høyde. Man ser vidt utover, men bare en liten bit av sjøen. På Goethes tid er alt dyrket rundt templet, men ingen hus å se. Det var eller ikke noe steinbrudd i nærheten og man har aldri funnet steinbruddet for dette templet. Kanskje ligger det i nærheten av byne Alcamo som ligger en mil unna. Frakt av steiner var en kostbar affære den gang.

Templet er et usedvanlige godt bevart dorisk tempel som kanskje er bygd i 420 fvt. Noen tror det er en athensk arkitekt som står bak det selv om det kanskje noen greske innbyggere (om noen) der. I hovedsak tror man det er elymere som bygde det. Utgravninger viser at det antakelig var et hellig sted før der det eksisterte bygning(er) for tilbedelse. En eller annen kult. Hovedbygning før tempelet var også orienter øst-vest slik som nesten alle templer (og kirker) er. En av forklaringene på templet er at Segesta bygde det rundt 417/416 for å imponerer athenerne da de ba om hjelp mot Selinunte.

Templet er svært god forfatning og det kan blant annet skyldes at det står på fjell/jord som demper jordskjelv godt. Det vil si grunnen er mer elastisk enn normalt. Sicilia har jo vært utsatt for ganske så kraftige jordskjelv som har ødelagt mye på øya – spesielt på østsiden. Disse skjelvene synes ikke å skadet templet særlig. Utenom reparasjoner gjort i 1781 så er det senere gjort en del arbeider med å styrke strukturen gjennom jernklamper og bånd. Det er fylt i epoxy i hullrom osv.

Templet er 6 x 14 søyler med en størrelse på ca 26 x 61 m. Som tidligere nevnt så ble de aldri ferdig. Noe som vises av manglende rifler i søylene, løfteører er fortsatt på trappesteinene og cella mangler. Utgravninger viser at man har gjort forberedelser til fundamenter for cella. Etter krigene kom Segesta innunder karthagisk styre slik de egentlig ba om, og da ble det kanskje ikke naturlig å sluttføre et greskt tempel. I tillegg ser det ut som en del steiner er fjernet i ettertid til annet bruk.

Løfteørene på trappesteinene vises. Disse ble normalt meislet bort når templet var ferdig. Her hadde de ikke kommet så langt. På bildet ser vi at trappetrinnene er kuvet. Stylobatet – som er «gulvet» i templet som søylene står på – og også kuvet. I hovedsak for å drenere bort vann.
Viser at kalksteinen er erodert og har mange huller.
Viser toppen av søylene. Over søyleskaftet ser vi først «ekinus» som er en rund utvidet pute. Så kommer den retangulære platen som kalles «abakus». Disse to er da kapitelet som er under tverrbjelken som kalles «arkitrav» og over der er frisen med triglyfer og metoper. Metopene ble antakelig aldri laget. Trekanten kalles «pediment».

Teateret Segesta

Teateret i Segesta – ikke så stort, men godt bevart.

Teateret er godt bevart og er typisk greskt selv om det ble bygd i 2. århundre fvt. Dvs etter at Sicilia ble en romersk provins. Teateret er ikke stort – plass til rundt 4.000 stykker. Det var nok også et scenehus, men det er borte. Teateret var knyttet til Dionysos slik som de fleste eller alle teater var. Dionysos er mest kjent for å være guden for vin, men også for fest.

Teateret ligger en god del høyere enn templet og har fantastisk utsikt til blant annet «Castellammare del Golfo» og landskapet for øvrig. I dag er teateret i bruk om sommeren til ulike oppsetninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


The reCAPTCHA verification period has expired. Please reload the page.

Alle kommentarer
    FØLG MEG PÅ
    © 2022 Dannelsesreiser
    Design og utvikling av Finalize IT
    Bli varslet når nye reiser blir lagt ut