I kirken og klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano malte Leonardo da Medici det som i dag er et av verdens mest berømte malerier – Nattverden. Det ble malt på den ene endeveggen i det som kalles «refektorium» som er navnet på spisesalen i et kloster.
Jeg besøkte klosteret 25. november 2017 etter å bestilt billett et par måneder i forveien. Maleriet som er en fresko på mur, er svært skjørt og det er strenge forordninger for å beskytte Nattverden. Selve rommet eller spisesalen som rommer Nattverden er ganske stort, men grunnet den kontrollen de ønsker på fuktighet i rommet så er det bare 25 stykker som slipper inn samtidig. Vi ble loset inn i en sluse der vi ventet og fikk så 15 minutter i salen før vi ble loset ut. Grunnet at det er så få som får slippe inn hver dag er det nødvendig å bestille billett på forhånd hvis du skal være sikker på å slippe inn.
Nattverden av Leonardo er verdensberømt av minst to grunner. For det første er det et av de få maleriene som Leonardo etterlot seg. Det andre er at det ble umiddelbart berømt fordi Leonardo gjorde noe banebrytende med å ta utgangspunkt i Matteus sitt evangelium (Matteus 26 – 21): «Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg». Maleriet framstiller øyeblikket etter at Jesus har ytret disse ordene og viser oppstandelsen blant disiplene over beskyldningen han retter mot dem. Slik var Nattverden aldri malt før og dette grepet, samt kvaliteten på maleriet, gjorde at kunstnere og andre valfartet for å se maleriet. Senere ble framstillingen av Nattverden preget av Leonardos grep. Før Leonardo malte sin versjon var det vanlig med en ganske statisk framstilling av Jesus og disiplene under Nattverden slik at munker og nonner i taushet rundt måltidet kunne tenke på Jesus og hans disiplers liv.
Leonardo var i tjeneste hos hertug Ludovia Sforza (Il Moro) av Milano fra 1482 til 1499. Han hadde sitt verksted der og jobbet primært som arkitekt og byggingeniør for hertugen mest med tanke på forsvar og krig. Men samtidig malte han noen få malerier deriblant Nattverden. Dette maleriet startet han på i 1495 han ble ferdig i 1498. Han brukte lang tid på å bestemme modellene for de forskjellige disiplene. Abbeden klaget til hertugen på at Leonardo brukte så lang tid. Til det svarte Leonardo at han kunne gjøre det raskere hvis abbeden ville sitte modell som Judas.
Maleriet er stort på nesten 5 x 9 meter. Leonardo ønsket å gjøre noe nytt med å male på tørr vegg i stedet på våt kalk som er vanlig for fresko. Dette antakelig for at han da ville få litt bedre tid på å male. Våt kalk krever at det jobbes raskere. Teknikken til Leonardo er kalt «al secco» og da egentlig ikke en fresko. Dette har gjort at maleriet har forvitret og det er gjort ulike restaureringsforsøk der den siste tok 24 år (!) og ble da igjen tilgjengelig for publikum fra 1999.
Det kan se ut som alle disiplene har ulike reaksjonsmønster på Jesu ord. Beskyldningen fra Jesu leder til intens diskusjon eller opprør blant hans disipler og de grupperer seg for å drøfte det han sa. Leonardo har visstnok lagt ned et voldsomt arbeid i å finne ut hvordan han skulle la disiplene hver for seg reagere på det som ble sagt – alt ut fra alder og temperament. En annen ting som er framtredene med maleriet er perspektivet som er nært perfekt. Jesus gis også en glorie i form at å komme i silhuett mot det åpne vinduet bak og han er plassert perfekt i sentrum og gitt en egen ro.
Den kjente boken (og filmen) Da Vinci-koden benytter seg av dette bildet. Forfatter Dan Brown gjør apostelen Johannes som sitter til venstre for Jesus til en kvinne. I Da Vinci-koden sier Dan Brown at det er Maria Magdalena som er framstilt der og at hun fikk barn med Jesus. Dette er forresten en påstand som har kommet i en annen bok tidligere. Når du står foran og ser på maleriet eller på bilder av det så er det vanskelig å være uenig at dette ligner på en kvinne. Johannes har helt klart feminine trekk – ingen tvil om det.
For den som er interessert i kunst og Leonardo er det stort å være i salen og se dette maleriet i virkeligheten.
