Basilica di San Lorenzo er en av de største kirkene i Firenze. Dette er den kirka der flest fra Medici-familien er begravd. I tilknytning til kirka ligger også Medicikapellet som er enestående. Også biblioteket (Laurentian Library) tegnet av Michelangelo er en del av dette komplekset. Der er også en del begravd. Opprinnelig ble kirken bygd først i 393 utenfor den gamle bymuren. Kirken står på samme sted i dag. Den første biskopen av Firenze – Zenobius – mente at florentineres seier over gotere utenfor Fiesole i 405 viste at soldatene var kristne. Da Z døde i 433 ble kisten båret til i nærheten av der domkirken står nå. Der vokste det opp almetrær og det var et under. I dag står det en søyle der til minne om det. Søylen står på Piazza San Giovanni ved Baptisteriet
Arbeidet startet i 1419, men tok tid å fullføre. Brunneleschi var ansvarlig for å fullføre den gamle sakrestiet. Den nye kirka ble innviet i 1459, men da var heller ikke alt ferdig.
Dette er en kirke i renessansestil, selv om den er komplisert. Det går spesielt igjen i proposjonene. Som f.eks. søyler og som korskirke.
Det var den første Medici (bank-Medici) Giovanni di Bicci de’ Medici som tilbød seg å bygge ny kirke her som erstattet en kirke fra 1100-tallet. Brunelleschi fikk oppdraget med å tegne og bygge kirka, men det ble ferdig etter hans død.
Sognekirka til Mediciene. De brukte mye av sin formue til å utsmykke kirka. Brunelleschi bygde om kirka til en ren renessansekirke i 1419.
Av kunstverk i kirka så er begge prekestolene laget av Donatello. Også en dør er laget av han inn til «Sagrestia Vecchio». Fra Lippo Lippi har malt en altertavle – bebudelsen – i den nordre «transept chapel». Denne «bebudelsen» er høyt aktet og representerer noe av det beste i renessansen.
Verrocchio har laget «tomb» eller gravmæler for Giovanni og Piero de’ Medici i «Sagrestia Vecchio».
Når du går inn i Mecicikapllet i kirka må du gå igjennom Capella dei Principi som er storfyrstens gravkammer. Den er overdådig utsmykket med utsmykket med hel- og halvedelstein.
Når du går opp midtgangen er det gamle sakrestiet til venstre og den nye til høyre. Biblioteket nås fra en dør til venstre ute. Medicikapellet nås utenfra når du går rundt.
Det gamle sakrestiet er et av de viktigste monumenter over tidlige renessanse arkitektur. Tegnet av Brunelleschi og betalt av Medici. Der er også gravmæler. Byggingen startet i 1421 og var ferdig i 1440.
Design[edit]
The plan is a perfect square with a smaller square scarsella or altar on the south side. The scarsella is axially positioned in the wall, and connected to the main space by an arched opening. The interior of the main space is articulated by a rhythmic system of pilasters, arches that emphasize the space’s geometric unity. The pilasters are for purely visual purposes, and it was this break between real structure and the appearance of structure that constituted one of the important novelties of Brunelleschi’s work. The pilasters support an entablature, the only purpose of which is to divide the space into two equal horizontal zones. The upper zone features pendentives under the dome, another relative novelty, more typical of Byzantine architecture. The dome is actually an umbrella dome, composed of twelve vaults joined together at the center.[4] It was not an uncommon design and Brunelleschi may have learned the technique from a visit to Milan or other places where such domes existed. What was new was the way in which the dome was integrated into the proportion of the space below. The use of color is restricted to grey for the stone and white for the wall. The correct use of the Corinthian order for the capitals was also new and a testament to Brunelleschi’s studies of ancient Roman architecture.
The decorative details are by Donatello, who designed the tondoes in the pendentives, the lunettes, the reliefs above the doors and the doors themselves.[5]
The smaller dome above the altar is decorated with astrological depictions of star constellations. The arrangement of the constellations is accurate enough to estimate the particular date they represent, although there has been disagreement on the intended date represented there. In 1911, Aby Warburg first made an attempt with the help of a Hamburg astronomer and concluded that the date was the July 9, 1422, the date of the consecration of the altar. Gertrud Bing later rejected this in favor of a calculation by Arthur Beer for July 6, 1439, the date of the closing session of the Council of Florence, in which the Articles of Union between Eastern and Western Christendom were signed by Latin and Greek delegates. More recent recalculation by Professor John L. Heilbron has independently confirmed this date and even estimated the time of day at about noon.[6]