Bygd opprinnelig 136 evt. for å knytte Romas sentrum til Hadrians mausoleum. Det som i dag kalles Castel Sant’Angelo – eller Engelsborgen på norsk – ble bygd som mausoleum for keiser Hadrian i det andre århudre evt.
Navnet skal komme fra erkeengel Mikael som en gang viste seg over borgen under en pestepidemi. Paven og folket gikk i prosesjon da de så han stikke sverdet i sliren som tegn på at pesten skulle opphøre. En statue som i dag står på toppen av festningen ga festningen eller borgen et nytt navn. Ombygging til en festning skjedde i middelalderen. Broen «Ponte Sant’ Angelo» som går over Tibern til festningen var og er kanskje også i dag en viktig vei for pilgrimmene som skal til Peterskirken som er slutten på pilgrimmenes vandring i Roma.
Den første broen romerne bygde over Tiber var i 642 f.vt. Presten førte an disse handlinger het Pons Sublicius. Han ble kalt den store brobygger – Pontifex Maximus. Det ble da tittelen på ypperstepresten i Roma.
Når vi kommer så vidt ut på broen (på motsatt side av mausoleet) så ser vi tre gater som stråler inn mot broen – kalt «gåsefoten» – skulle samle pilgrimmer mot broen.
I starten av broen finner vi også statuene av Peter (venstre med nøkler, krøllet hår, skjegg) og Paulus (høyre med sverd). Peter var første biskop (og pave – far) i Roma og hadde ansvaret for den kristne menighet etter Jesu død. Kristus gav Peter nøklene til himmelens rike med beskjed om at det du løser på jorden skal være løst i himmelen. Paulus var velutdannet jøde og gikk over til kristendommen og var den store misjonæren. Brevskriver og ivrig misjonær. Var over hele lille Asia og misjonerte, men kom tilbake til Roma og ble drept under forfølgelsene til Nero. Han ble halshogd (fordi han hadde romersk statsborgerskap og hadde rett til det) og bærer derfor et trukket sverd.
Peter dro tilbake til Roma etter opprinnelig å ha flyktet fra forfølgelsene, ble korsfestet opp ned grunnet at han fant det uverdig å stå som mesteren med hodet mot himmelen.
Her på broen starter da for alvor vandringen mot graven.
Peter rømmer fra Roma for å unngå martyrdøden, men møter Jesus på Via Appia (?) (Via Ardeatina- en sidevei til Via Appia) og spør Jesus «Domine, quo Vadis» – Herre, hvor går du ? Jesus svarer «Romam eo iterum crucifigi» – jeg skal til Roma for å bli korsfestet igjen. Peter forstår og snur og går tilbake til Roma og blir korsfestet. Opp ned. Han var ikke verdig til å bli korsfestet den rette vei slik som Jesus. Peter sitt kors er da opp ned.
Bernini sentral i det å lage den siste del av vandringen. Broen Ponte S Angelo utrykker Kristi lidelse. Castel S Angelo utgjør tryggheten, så opp Via del Conciliazione – forsoningens vei. Og så Petersplassen som er velkomsten. Englene på broen formidler budskapet til menneskene. Som budbærere fra himmelen har de vinger, men det står ikke noe om det i bibelen. Men den romerske seiersgudinnen Victoria har vinger – tatt derfra sikkert. Englene bærer bud om lutring og offer. Hver engel beskriver kronologien i dramaet langs Via Dolorosa. Menneskene skulle føle den synd som var begått mot Jesus. På sokkelen under hver statue står det: «Min smerte står alltid for meg. De kastet lodd om min kappe. For tørsten gav de meg eddik å drikke. Du har såret mitt hjerte». Men englene geleider oss fram mot frelsen og saligheten – via broen – de er beskyttere.
Ute på broen er det statuer av 10 engler med ulike funksjoner.
Under Jesu lidelsesvandring langs Golgata utsettes han for følgende:
Årsaken til at Bernini plasserte engler på broen forklares under.
På toppen av Castel S. Angelo står erkeengelen Mikaels. Englene på broen står på en måte i espalier mot sin general der broen er løperen og borgen er kommandoposten. Mikael er i ferd med å sette sitt flammesverd i sliren til minne om pesten som tok slutt i 590. Før det hadde pave Gregor den store vandret hvileløst omkring i spissen for sine troende i bønn for at pesten skulle slutte. Det var Paven selv som visstnok så erkeengelen Mikael og sverdet. Tegnet på at pesten var over. Vel over broen er vi berget og vi står foran erkeengel Mikael. Borgen er stor og gir uttrykk for at her er du i sikkerhet.
(Gregor den store – mannen bak gregoriansk musikk)
Hoste var det første tegn på pest. Derfor sier man Prosit, Sante, Bless you.
Etter at Castel S. Angelo hadde gjort jobben som mausoleum og romertiden var over tok pavene over mausoleet eller festningen.
Etter oppholdet i Avignon så krevde pavene å få disponere festningen. Den ga dem beskyttelse hvis noe skulle skje. Det ble laget en korridor (800 m lang mur) som i dag er synlig som pavene kunne rømme langs ved behov. Det skjedde f.eks. i 1527 da Karl den 5 plyndret Roma. Han raserte byen. Det var Clemens 7 som måtte springe i sikkerhet den gang.
