Stedet Pnyx i Athen er det nærmeste du kommer demokratiets vugge. Man tror det ble tatt i bruk ganske umiddelbart til folkeforsamlingene i år 509 fvt som et resultat av at Kleistenes hadde vunnet makten i Athen for så å overførte den politiske makt til byens innbyggere.
Pnyx er symbolet på innholdet i det greske demokratiet med «bema» – talerstolen – og prinsippene med isegoria (alles talerett), isonomia (likhet under loven) og isopoliteia (like stemmerett og lik rett til å ta posisjoner). Alt dette var en fundamentalt brudd med styresystemer som eksisterte før. Demokratiet i Athen var direkte og selv i dag står det igjen som noe enestående.
De første møtene ble nok holdt nede på Agora (Athens torg) før man ganske raskt tok i bruk Pnyx. Man tror at opp mot 13 000 kunne møtes her til folkeforsamlingene. Utgravninger viser at det har vært store bygninger her eller Stoa antakelig. Man tror også at et alter til Zevs har vært her.
Demokrati: gr Demos = folk og Kratia=styre. Aristokrati: gr Aristos = beste og Kratos = makt. Aristokratia = styret til/av de beste. Mens Romerriket var et stort imperium, besto de hellenske områdene eller kulturen av en mengde uavhengige bystater – rundt 650 til 700 i tallet. Over en lengre periode i arkaisk tid gikk de fleste bystatene over fra å være kongedømmer til å bli styrt i det minste av et mindretall i byene. Det var gjerne en overgang fra et arvelig kongedømme, til valg av konge, til konger som satt i en periode og mot et system der det var ledere som satt i en bestemt periode. Men opp i alt dette dukket det opp eneveldig styreformer i perioder av tyranner som tok makten. Tyrann var til å begynne med ikke et negativt ord. Det var gjerne en betegnelse på en som tok makten i en perioden der det var nødvendig eller det lå åpent for en slik ordning. I Athen som i andre bystater kom endringen langsomt.
Drakon levde på 600-tallet fvt. (antatt 650 til 600). Inntil da hadde det vært kun muntlige lover og det var svært vanlig med blodfeider for å løse konflikter. Dette var ikke holdbart og han innførte lover som retten skulle håndtere. Han var på en måte den første demokratiske lovgiver i og med at han fikk oppdraget av befolkningen til å lage lover. Men Drakons lover var knallharde og derav uttrykket drakoniske lover – dvs lover som er urimelig strenge og harde. Han innførte disse lovene rundt 621 fvt. Vi vet lite om han, men antakelig ble han drevet ut av Athen og levde på Egina til han døde.
En anekdote forteller at han ble spurt om hvorfor det var dødsstraff for forbrytelser som det å stjele frukt. Til det sa han at han syntes den type forbrytelse fortjente det og for alvorligere forbrytelser hadde han ikke noe strengere straffer å tilby.
Solon (638-558) holdes for å være selve landsfaderen i Athen og kanskje resten av Hellas den gang. Han var en av de syv vise menn og tilhørte en aristokratisk slekt. Han kan kalles det ahtenske konstitusjonens far. Solon var også en dikter. Da Athen var preget av stor uro der gjeld og andre økonomiske problemer var stor trussel mot byen, ble Solon valgt til arkont og fikk oppdraget med å lage nye og mer rettferdige lover. Det er litt usikkert hva han gjennomførte, men han fikk antakelig lettet på gjelden for de fattigste jordeierne eller jordarbeidere og han forbød at folk kunne bli slaver grunnet at de ikke klarte å gjøre opp gjelden.
Han innførte en ny statsforvaltning der borgerne fikk innflytelse og privilegier etter den formuesklasse de ble definert inn i. Han delte innbyggerne i 4 klasser etter formuer.
Selv om Solons beslutninger ikke lyktes med det samme, så hadde han sådd ideene om et demokrati der mange fikk delta.
Han var en fjern slektning av Solon. Han tok makten tre ganger og de to første ble han utvist. Den tredje gangen han fikk makten holdt det til han døde og i ettertid er det vurdert at han gjorde mye bra for Athen og at det var stor vekst i hans periode. Tyrann var som nevnt opprinnelig ikke noe negativt ord. Det var en person som tok makten da det var et behov for det. Men senere ble tyranner mer likt det vi oppfatter det det er i dag. Hans sønner tok over og en ble drept, mens den andre tiltok en tyrannisk makt og ble tilslutt jaget. Det er sagt at Peisistratos holdt seg til lovene som var laget og «pleide de vel». Han sørget også for nye bygninger og forskjønnet byen.
«Med Kleisthenes endres alt» – ble det sagt.
Sønnen til Peisistratos, Hippias, ble ved hjelp av Sparta kastet ut av Athen. Kongen av Sparta gav makten til Isagoras – en rival av Kleisthenes. Kleisthenes fikk kastet ut Isagoras ved hjelp av et opprør fra middelklasse og demokrater. Athen ville ha tilbake demokratiet og ikke være avhengig av Sparta.
Kleisthenes kom fra den mektige adelsslekten alkmeonidene. I følge historikere så endret alt seg med Kleisthenes. Kleisthenes hadde som mål å redde demokratiet og han kom til at det ikke var nok å flikke på Solons reformer. Det måtte gjøres gjennomgripende endringer. Han skrotet Solons inndeling av befolkningen i 4 klasser ut fra rikdom slik at makten til de gamle familiene og da aristokratiet ble kraftig redusert. Dette inklusive hans egen slekt. Det var kanskje hjelpen fra middelklassen og de vanlige borgere som la grunnlaget for en så voldsom endring. Nesten alle byer/bystater går gjennom en lignende endring som Athen, dog ikke så radikalt som i Athen.
Kleisthenes deler opp Attika opp i 30 enheter – trittyes. Ut av det skaper han 10 grupper som hver består av 1 enhet fra henholdsvis byen, landet og kysten . Disse kaltes demos eller demer (folk) eller fyler. Tribes eller stammer kan brukes. Hver deme valgte 50 personer slik at man fikk et nytt organ bestående av 500 personer. 500-mannsrådet. Slik kunne ikke lenger en rik familie dominere Athen. Aristokratiet var lite begeistret og kjempet i mot, men kunne ikke stoppe denne utviklingen. Dette rådet av 10 stk 50-mannsgrupper fikk i tillegg en tiendel av året hvor de administrerte byen eller var et forretningsutvalg. Dvs 36 dager hvor 50 fra en fyle hadde det daglig styret og var da hele tiden til stede. Hver morgen ble det trekt ut en som var leder av byen. Det posisjonen hadde vedkommende et døgn og antakelig bare en gang i livet. Denne lederen var da statsminister, president, finansminister samtidig. Slik kunne det ha seg at en utsending fra det mektige perserriket kunne møte en skomaker som aldri hadde hatt makt før.
De 50 fra hver fyle ble valgt ved loddtrekning slik at det skulle være tilfeldig. Det var et mål at alle skulle delta i demokratiet. Kleisthenes tok med sitt grep også makten fra Aeropagos-rådet som hadde vært en viktig maktfaktor i Athen inntil da.
Alle mannlige athenere over 20 år fikk stemmerett og kunne inneha alle posisjoner. Disse skulle da vedta alle viktige beslutninger om krig, fred, lover og mer til.
Folkeforsamlingen (Ekklesia of the demos) møttes 40 ganger i året og alle hadde rett til å møte og tale. Demokratiet i Athen var preget av at alle hadde rett og plikt til å delta – dvs at dette var et direkte demokrati ulikt det vi har i dag i den vestlige verden som er et indirekte demokrati. Alle posisjoner skulle velges for korte perioder og det skulle da være en rask rotasjon mellom borgerne, det var loddtrekning til juryer og trekning skjedde rett før rettsaken slik at det ikke skulle være mulig å påvirke juryen.
Nøkkelen til statskassen på Akropolis hadde du bare i 24 timer – det korteste vervet.
Utover dette hadde man embetsmenn som ble valgt for ett år av gangen. Ingen hadde ansvaret alene, man var del av et kollegium slik at man ble passet på. Og nå embetstiden var over måtte man legge fram regnskap over det som var gjort. Man kunne bli tiltalt hvis man ikke hadde gjort jobben godt nok. Dette for å hindre misbruk og korrupsjon.
Kleisthenes forsvinner ut av historien uten av vi vet mer om han.
Hvert år ble 6000 trukket ut til å være dommere. Ved en rettssak ble det trukket ut av disse 6000 hvem som skulle dømme. Antallet ble bestemt ut fra alvorlighetsgrad. Det var ingen aktorer. Fornærmede og anklagede måtte selv fremme saken. Det ble trukket ut 201 eller 401 i privatsaker eller 501 eller mer i offentlige saker.
Det meste berømte saken var mot Sokrates.
Hva førte demokratiet til? Det forløste sikkert mye av den store skaperkraften som kom i Athen og Hellas den gang.
Hvor mange deltok – 10-15 % av befolkningen ? Kun athenske menn over 20 år. Ikke kvinner, ikke de som ikke kom fra Athen og ikke slaver. Men det var ikke flere som hadde stemmerett ved innføringen av den norske grunnloven i 1814. Det var i Athens gullalder rundt 250-300 000 innbyggere og rundt 30-40 000 hadde stemmerett
Sparta var et av få unntak der man hadde en svært konservativ forfatning som skulle forsvares for enhver pris og de fikk aldri et demokratisk styresett. Øverst hadde de to konger fra hver sin aristokratiske familie. (Aristoi – de beste). Disse to var også medlemmer av eldrerådet som besto av 28 menn over 60 år.
Kleisthenes valg av løsning var eksepsjonell og mange historikere har prøvd å analysere seg fram til hvorfor. Han ga jo bort makten til sin egen slekt og til aristokratiet. Men det har ikke festet seg noen annen god forklaring enn at han så det som riktig å skape et radikalt demokrati. Kleisthenes kalte reformene sine for Isonomia – Likehet for loven eller like politiske rettigheter. Han laget en skisse på hvordan han ville ha det uten at det eksisterte noen modell. Dette skulle vise seg å være en suksess i nesten 200 år og til inspirasjon og læring i vår senere historie.
Ostraka = potteskår. I starten av hvert år ble det holdt avstemning om det skulle settes i gang ostrakisme. Hvis ja så ble det senere holdt avstemning om bestemte personer. Hvis 6000 ønsket det ble vedkommende utvist i 10 år uten å miste formue og eiendom. Og han kunne vende tilbake.
Dette var en sikkerhetsventil for å kvitte seg med uønskede personer eller folk som prøvde å tilegne seg for mye makt. Mange av Hippias sine slektninger ble kastet ut.
Den store generalen Themistokles ble utvist i 471 grunnet at han ble for arrogant. Historikeren og startegos (general) Thukydid 442 etter å ha tapt slag.
Demokratiet varte under 200 år i Athen, men hadde en voldsom effekt. I denne tiden kom de store tragedieforfatterne, filosofoene, skulptør og kunstner Feidias, det store statsmann Perikles og flere til. Det er vanskelig å argumentere for at det ikke nettopp var demokratiet og friheten som forløste disse menneskene og deres skaperevner. Det å gi alle (dvs voksne menn i Athen) adgang til frihet og makt gjorde at man hadde et stort potensiale å ta av. Dette i motsetning til andre steder i antikken og oldtiden. Man kunne «forsyne» seg av en mengde potensielle talenter. Som det sies mange steder så kan vi ikke vise til andre steder og tider i historien der så få har skapt så mye av vedvarende betydning som nettopp i Athen i gullalderen.
Athen fikk et radikalt og direkte demokrati som det ikke fantes eller senere finnes maken til. Kanskje med unntak i enkelte kantoner i Sveits der man i lokalsamfunn kan fatte vedtak med alle innbyggere tilstede gjennom håndsopprekning.
Kvinner stemmerett: Sverige i 1718, men trukket tilbake, andre plasser også. New Zealand i 1893 permanent, Norge første selvstendig land i verden med stemmerett i 1913. Sveits i 1971, Liechtenstein 1984, Saudiarabia i 2015 for lokalvalg.
Perikles er den store statsmann i Athen og av uvurderlig betydning for utviklingen av Athen og for å kunne artikulere tydelig hva demokratiet og Athen betydde.
Vinteren 431 holdt Perikles tale for de første falne soldater i krigen mot Sparta – Peleponneskrigen(e). Den er nedskrevet av historikeren Thukydid:
Vi har en statsforfatning som ikke hermer etter andres lover, idet vi selv mer er et forbilde for en annen enn vi etterligner andre. Denne forfatningen kalles demokrati fordi det ikke er noen få, men flertallet som styrer i byen. Etter lovene er alle likestilt for retten, men den respekt man nyter er avhengig av om man har noe å påberope seg, og ikke blir man foretrukket i det offentlige liv fordi man tilhører en bestemt klasse, men fordi man viser dyktighet, og kan man gagne staten på noen måte, blir man ikke hindret i det selv om man er fattig og av ringe ætt. (…)
I vår rikdom har vi et middel til dåd, ikke et påskudd til skryt. Ikke er det en skam å innrømme at man er fattig, men en større skam ikke å arbeid seg ut av fattigdommen. (…)
Bare hos oss anses den som holder seg borte fra statens styre og stell, som et unyttig og ikke bare som et passivt menneske. Selv bedømmer vi i alle fall statssakene på rette måte eller kommer også med gode forslag, og vi mener ikke at drøfting skader handling, men at det skader mer ikke å la seg belære ved drøfting før man går til verks. (…)
Jeg vil kort sagt betegne hele vår by som en skole for Hellas..
Det athenske demokratiet var avhengig av at deltagerne tok ordet og fremmet sine saker og uttrykte sitt syn på andre aktuelle saker. Det å beherske talekunsten ble dermed knyttet til de demokratiske idealene. Sokrates og Platon mente at talekunsten kunne tilsløre sannheten og var skeptisk til retorikken. Aristoteles mente dermed retorikken var sentral og gjorde vitenskapelige analyser av den.
Perikles var en stor taler der kanskje innholdet var det mest sentrale. Ingen kunne som han artikulere betydning, viktigheten eller begrunnelsen for Athens eksistens.
Den kanskje mest berømte taler i den greske antikken var Demosthenes (384-322). Han kom fra en rik familie, men ble farløs tidlig og mistet av den grunn mye av arven eller den ble dårlig forvaltet. Imidlertid gjennom rettsaker der han selv førte ordet, vant han tilbake noe av det han hadde rett på. Han stammet og øvet seg på å overvinne stammingen med å tale med en liten stein på tungen. Han holdt mange viktig taler selv, men skrev også for andre. Han kjempet mot Makedonias dominans. 60 taler er bevart, men ikke alle er ekte. Han ble det store forbildet for senere talere.
I Roma er det Cicero (104-43) som introdusert for alvor retorikken og tok utgangspunkt i grekernes arbeide med temaet. Han hadde en stor litterær produksjon. Ansett som den største latinske prosaist. Han gjorde en rask karriere i Romerriket og ble tilslutt Konsul. Cicero talte sterkt for gjeninnførelse av republikken etter mordet på Cæsar, men tapte den kampen og ble drept.
Den greske kulturen var helt sentral for Romerriket. De rett og slett kopierte den på mange måter. Greske guder ble romerske guder, de modifiserte det greske alfabetet, de kopierte kunst og litteratur.
Den romerske dikteren Horats (65-8) skrev: «Hellas ble fanget, men tok selv den ville seierherren til fange og førte sine kunster til det ubehøvlede Latinium»
Areopagosrådet ble etterhvert den viktigste domstolen i Athen. Areopagosrådet hadde fra gammelt av mye makt – var kanskje ganske likt senatet i Roma. Med tiden ble makten tatt fra dette de eldstes råd som besto av tidligere Arkonter (ledere i Athen). Det skjedde både gjennom Solons lover og spesielt da Kleisthenes kom med sine reformer. Pagos kan bety stor stein på gammelgresk. Ares er krigsguden. Myten sier at han ble ført for retten her for mordet på Poseidons sønn. Romerne kalte bergskrenten for Mars’ høyde.
Det var Areopagos rådet som gav Solon makt til å endre konstitusjonen. I 462 fvt ble rådet fratatt all makt med unntak av å dømme i drapssaker.
Det var her på 50-tallet evt at Paulus holdt tale for rådet. Han var på besøk i Athen og så alle templene som fortalte han at athenerne hadde mange guder. I Apostlenes gjerninger sier han «Athenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med innskriften «For en ukjent Gud»» Han oppfordret da Athen til å ta til seg til den kristne gud og da bare en gud.
