Petersplassen er bygd slik at den «omfavner» pilgrimmene og ønsker de velkommen.
Bernini er en hovedarkitekt bak plassen: Med den enorme kirken så ble det ikke lenger godt nok med skitne smug for praktbygget. Pave Alexander VII ba Bernini lage en forgård for Peterskirken. Han brukte 11 år på dette som var hans største prosjekt. De to armene (søylerekkene) tar i mot alle katolikker for å bekrefte sin tro, hedninger for å gjenforenes med sin kirke og de vantro for at de skal bli opplyst av den sanne tro. Det er Kristus sine armer, kuppelen er hans hode. Hele 140 helgener er oppe på søyletakene. Søylene er dorisk for at de ikke skal ta oppmerksomheten for mye. Doriske søyler er de enkleste og mest stilrene. Grunnplanet er formet som et nøkkelhull og består av to plassrom som er koblet sammen. Folk skulle videre ledes inn i den hellige kirke. Plassen ble en forsamlingsplass som f.eks. pave Johannes Paul II utnyttet – kanskje så mye som 500-700’ kunne samles her.
Obelisken skal symbolisere Kristus – på sokkelen står det «Christus Vincit, Christus Regnat, Christus Imperat = Kristus seirer, Kristus styrer, Kristus hersker». I kulen på spissen ligger en bit av kristi kors. Obelisken er 25,3 m høy og en av de høyeste i Roma. Obelisken sto i nærheten på Caligulas og Neros cirkus der høyst sannsynlig Peter ble drept og han kan ha sett obelisken selv. Veier 330 tonn.
Historie om at det var 1000 mann og hundrevis av trekkhester som dro den opp. Masse tauverk og Paven hadde gitt ordre om fullstendig taushet når man dro opp obelisken. Den som forstyrret ville bli straffet med døden. Da det begynte å ryke fra tauverkene var det en sjømann som brølte at tauene måtte fuktes. Han ble takket av paven…
Apostelen Peters gravkirke. Dette er egentlig et gravkapell, den viktige kirken er den i Lateranet. Derfor er ikke Peterskirka en katedral – det er det kirken i Lateranet som er da den er biskopen av Romas kirke.
Tradisjonen sier at Peter har ledet det første kristne menighetsarbeidet i Roma – under sterk motstand. Han gir tapt og flykter langs Via Appia der han i et syn møter Kristus som spør: «Quo vadis, Domine» – «Herre – hvor skal du». Han får til svar at Herren er på vei til Roma for å la seg korsfeste for annen gang. Det er ikke første gang Peter blir irettesatt – han tar hintet og snur. Han vender tilbake til Neros Roma og blir korsfestet ved Vatikanhøyden. Han ber om bli korsfestet opp ned fordi han ikke føler seg verdig å lide slike Jesus gjorde som ble korsfestet med hodet mot himmelen. Det skjedde antakelig i år 64. Obelisken sto antakelig der Peter ble korsfestet, sagt å være det siste Peter så. Det ble gjennomført utgravninger på 1940-taller for å verifisere om det var Peter lå der. I det hellige år 1950 erklærte pave Pius XII at det var Peter som var funnet. Man beinrester etter man som døde omtrent nå Peter ble korsfestet. Utenom Kristi grav i Jerusalem – er dette det viktigste pilgrimsmålet innen kristendommen.
Konstantin innviet sin basilika i 326 – den skulle stå i over 1100 år før dagens kirke kom. Kirken bygd i 326 var også stor med en lengde på 110 m og bredde på 65 m. Den var tilpasset det ene formålet med å la pilgrimmer besøke Peters grav.
Opprinnelig bygd og ferdig i 350 – bygd på ordre av Konstantin den store. Grunnplanet ble oppfattet som en by med veikrysset. Dette fra Johannes åpenbaringen der himmelen sammenlignes med byen Jerusalem. Kirkehuset er derfor et uttrykk for himmelske Jerusalem på jord.
«Når pengene i kasse klinger, sjelen ut av skjærsilden springer» – sa dominikaneren Tetzler som jaktet på penger til bygging av Petterskirken.
Kirken er tredje og siste stadiet på veien – ref Ponte St Angelo m.m.
Oppført fra 1506 til 1614. Fasaden er forhallen er byporten. Midtskipet er hovedgaten og korsarmene er gatekrysset. På arkitraven – tvers over kirkefasaden – står det: Pave Paul V av romerske slekten Borghese har viet kirken «til ære for den fremste av apostlene». Det var pave Julius II som la ned grunnsteinen i 1506. Han var genuint opptatt av arkitektur og kunst og ville løfte Roma inn i renessansen. Bramante var første arkitekt. Flere arkitekter fulgte og det var uenighet om hvordan kirken skulle være. I 1564 fikk en liten lysten Michelangelo oppdraget og vendte tilbake til det som lignet en del på Bramante sin ide med en sentralkirke mer enn en langkirke. Byggingen var enormt dyr. Målet helliger midlet og det med å selge syndsforlatelse og salg av titler m.m. var klart noe som Martin Luther foraktet og som var medvirkende til at han igangsatte reformasjonen. Etter Michelangelo overtok Carlo Madernos og til slutt er det Gian Lorenzo Bernini som avslutter. Han ferdigstiller mye av interiøret inkl baldakinen, samt selvsagt Petersplassen.
På topp av fronten står det 13 statuer – Jesus Kristus med de 12 apostlene (disipler). To større statuer i front av Peter og Paulus.
Kirken er formet som et greskt kors med langskip og tverrskip.
Forhallen er en forberedelse, midtskipet er den hellige vei, Kuppelrommet er målet – man står over Peters grav. I de gamle kirken fikk de udøpte kun komme til forhallen.
Det er hele 5 porter fra forhallen. Midtporten er forbeholdt de store kirkelige prosesjonene. Dørene er fra den gamle kirken – de ble laget rundt 1400-tallet. De andre 4 var laget av tre og ble byttet ut med bronzedører på 1900-tallet. Pilgrimmer og turister går inn gjennom den høyre døren. Gjennom porten til venstre går man ut. Inngang helt til høyre er paven først til å bruke. Det er den hellige port som åpnes av Peters etterfølger hvert 25 år. Gamle Johannes Paul den 2. krabbet inn her i år 2000. Porten helt til venstre lar vi være å prøve – den er dødens port. For å bære kister ut og inn. Den porten ble laget av en ateist og kommunist som til nød sa ja, men ble godvenner med paven.
Før vi går inn blir vi passet på av to skildervakter – til høyre Konstantin den store (306-337) og til venstre Karl den Store (800-814) Karl den store gjenopprettet det kristne imperiet i vest og lot seg krone til keiser i Peterskirken i år 800 – julaften.
Og så kommer vi inn i verdens største kirke – plass til 60 eller 80’ stående mennesker. Bredden av midtskipet er 25 m, høyden opp er 45,5 m – under kuppelen er det 117,5 m – og lengden er 186 m.
Ved oppstart i kirken skal pilgrimmen vandre opp Via Sacra, først den runde marmorskiven der man kneler, døpefont til venstre og pieta av Michelangelo til høyre. Pieta (medlidenhet) – laget av M. som 24 åring. Pieta er holdt for å være den vakreste skulptur som er laget.
Gjennom midtskipet har vi engler over buene og helgener mellom pilastrene. I sidekapellene finner vi altertavler og paver på troner. Peter er i bronse og kan «fotkysses», det er visstnok tre kvinner som er gravlagt her – deriblant Christina av Sverige som herjet med kardinalene i over 30 år
Kuppelen skulle ligne Pantheon himmelhvelv og Peter skulle fremheves som hadde fått sin makt fra himmelen – den troløse fiskeren. På gullbjelken under kuppelen står det: « Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min kirke, deg vil jeg gi nøklene til himmelens rike (Matteus 16,18-19). Kuppelen er gjort 140 cm smalere enn Pantheon. Kuppelen er M. siste arbeid og han rekker ikke å se at den blir ferdig. I toppen kuppelen er det en mosaikk som viser Gud som ser ned på baldakinen.
Kirken er bygd der Peter er gravlagt – sies det. Graven skal ligge under alteret – siden 300-tallet har ingen sett graven. Det har vært diskutert om Peter virkelig lå der, men i 1938 tok Pius 12 initiativ til grave ut under. De fant tilslutt mann i 60-årene som lå i en nisje. Mannen var innhyllet i purpurkappe og døde i det 1. århundre og der var grafitti rundt som pekte på Peter. Da Johannes Paul 2 ble skutt i 1981 og lå på sykeleiet ba han om å få skrinet båret opp til seg (med relikviene) og han ble frisk og levde 24 år til – herved bevist.
Korvinduet – ligger i apsis og omrammes av baldakinen til en mektig altertavle. Midt i kaskade av stråler, engler og skyer er det en due som sprer gnister inn i rommet. Under er det en enorm bronsestol opp mot gullskyene. Stolen er tom – den er Cathedra Petri – Peters stol.
Motreformasjonen er de omfattende endringer som skjedde i kirken etter konsilet i Trient (1545-1563) med blant annet utvikling av Jesuittordenen. De skulle prøve å gjenvinne det tapte etter reformasjonen – og minst sørge for at reformasjonen ikke spredte seg ytterligere. Viktigst var Tyskland for motreformasjonen, men det var også planer mot Danmark-Norge – da å ta Danmark med spanske styrker. Tredveårskrigen var nok et resultat av denne motreformasjonen.
Baldakinen under kuppelen og over høyalteret er enorm og laget er Bernini. Bronsen er tatt fra flere antikke bygg i Roma – deriblant Pantheon. Den er høyere enn Farnesepalasset. Grunnplanet (korset) skulle også henvise til Peters korsfestelse. Baldakinen er en illusjon av himmelen.
