I Hellas varte bronsealderen fra ca år 3000 til 1100 fvt. Perioden er mellom steinalderen og jernalderen og kjennetegnes naturlig nok av at man begynte å lage verktøy av bronse. Bronse består av ca 90 % kobber og 10 % tinn. Noe av det historisk viktige i denne perioden var Mykene som ligger ute på Peloponnes. Mykene var fra rundt 2000 år fvt og fram til 1200 fvt sentralt og mektig sted i den greske førhistoriske tid. Perioden fra 1600 til 1200 fvt kalles gjerne den mykenske tidsalder i Hellas. Mykene er et av de viktigste arkeologiske steder i verden.
Rundt 1700 var den minoiske kulturen på topp i Middelhavet med senter på Knossos på Kreta. Dette er perioden for palasskulturer på f.eks. Kreta. Det ble bygd store palasser på Kreta uten beskyttelsesmurer. Slike murer kom i neste periode da sannsynligvis det var flere fiender. Under den minoiske periode ble laget sjaktgraver på Peloponnes – som «Grave Circle A og B». I disse gravene ble det funnet mange gjenstander og gull som tydet på at det måtte ha samlet seg mye rikdom på få personer. Mektige og rike høvdinger eller konger tok kontroll på steder som Mykene. De kan ha blitt rik på handel med den minoiske kultur. Den minoiske kultur mister sin dominans rundt år 1400 fvt. og fra da av er den mykenske dominerende fram til kulturene i det meste av Middelhavet kollapser rundt 1200-1100 fvt. og man går inn i det som heter de mørke århundre.
Gamle greske byer besto som regel av en «høyby» – akropolis – der kongen og hans menn residerte. Denne kunne beskyttes og i krisetider kunne befolkningen rømme inn i disse akropolisene. Mykene er lagt oppover en slik akropolis som er nesten formet som et slags kremmerhus, og Mykene var enkel å forsvare med de murene som ble bygd rundt.
Grekerne i arkaisk tid kunne ikke forstå at mennesker hadde laget murene til Mykene og mente det måtte være Kykloper som hadde bygd de. Kyklopene var kjemper i gresk mytologi. De var sterke, stae og motbydelige. De var stengt inne, men Zevs slapp de løs for å lage lyn til han. De hjalp også smedguden Hefaistos. Da Zevs drepte Asklepios (sønn av Apollon) tok Apollon afære og drepte Kyklopene.
Mykene ble gjenoppdaget rundt 1876 av Heinrich Schliemann. Schliemann ble rik på handel under gullrushet i USA, brukte så pengene på det han levde og åndet for – de gamle greske kulturer.
1871 fant han det som han mente var Troja. Han mente Troja og da Illiaden var basert på sanne historier – ikke myter slik de ble oppfattet til være på den tiden. I 1876 flyttet Schliemann til Peloponnes og da Mykene og Tiryns. Han jaktet da på den trojanske kongen Priamos erkefiende sitt bosted – nemlig storkongen Agamemnon. Mykene var et viktig økonomisk og militært maktsentrum i Hellas i bronsealderen. De handlet antakelig over hele det østlige middelhav – spesielt mot Kreta. Mykene var antakelig en krigermakt i motsetning til Knossos som synes å ha vært fredelig uten da murer. Mykene var som sagt kraftig befestet.
Den mykenske tidsalder var på sitt mektigste i perioden 1600-1100 og særlig rundt år 1350 fvt. Schliemann sin utgraving av Mykene var en sensasjon og særlig da funnet av
«Grave circle A» med flere sjaktgraver. I disse gravene fant man mengder av gull, juveler, bronse, våpen og andre verdigjenstander og deriblant en gullmaske som Schliemann mente måtte ha tilhørt selveste storkongen Agamemnon av Mykene. Dette er senere tilbakevist, men utgravingen og funnene er noe av det betydeligste som er gjort innen arkeologi noen gang. Sagnet om gullrike Mykene var sant. Funnene i Mykene ble skjenket til museet i Athen. Schliemanns funn skapte en voldsom interesse for bronsealderen i Hellas.
Det som finnes av skrift i Mykene kalles Linear B var en oppfølger av Linear A fra Knossos. Begge disse skriftspråkene ble tydeligvis brukt til regnskap og administrasjon og ikke noe annet. Linear A er ikke dechiffret, men Linear B ble løst på 50-tallet av engelske Michael Ventris.
På toppen av Mykene ligger det som kalles megatron. Det var antakelig mottagelserom til Kongen av Mykene. Litt over toppen av Mykene ligger en nedgang til en brønn med visstnok 99 trinn ned. I dag er det tørt der, men man antar dette var en brønn eller vannmagasin i antikken til bruk under okkupasjon.
Utenom selve byen Mykene så ligger det kuppelgraver ved Mykene som sikkert nok ble røvet for lengde siden fordi adkomsten var så enkel. Dette er imponerende grave alderen tatt i betraktning. Man mener de er laget rundt år 1300-1250 fvt.
Den største er kuppelgraven kalt «Treasury of Atreus» i dag som man mener er faren til Agamenon. Schliemann trodde først at dette var Agamemnons grav. Men antakelig tilhører den ingen av dem. Antakelig tilhører graven noen tidligere konger.
Dette er en «corbel arch» som betyr at den er bygd som en iglo der man legger lag på lag litt lenger ut og ikke har noen understøttelse (tror jeg). «Treasury of Atreus» – er enormt stor tiden tatt i betraktning. Disse er nyere enn sjaktgravene. Steinene inn mot dette mausoloet er fint tilpasset og store. Imponerende inngang. Blokk er laget av 2 stykker som går over inngangen – veier over 100 tonn. I engelsk litteratur omtales blokken over inngangen som «Lintel stone» og sies å veie over 120 tonn – ca 8,5×5,2×1,2 m – kanskje den største av sitt slag i verden. Innvendig diameter er ca 14,5 m og høyden er 13.5 m. Antakelig den største kuppel som var bygd inntil Pantheon i Roma som kom over 1000 år senere. Og enda godt over 1000 år senere bygde man noe som var tilsvarende – nemlig domen i Firenze – Brunelleschi.
Inngangen og mer var dekorert. Lord Elgin tok med seg noen til det britiske museum. Noe er også i Pergamon Museum i Berlin. Det ble brukt red porfyr og grønn alabaster. Dette var overraskende luksus den gang. Denne kuppelgraven er kanskje det mest imponerende arkitektoniske som vi har fra den mykenske bronsealderen.
Mykene er spesielt godt kjent grunnet Homers verk Iliaden og Odysseen. Oppstarten til krigen mot Troja er jo basert på at prisen Paris av Troja røver eller flykter med den skjønne Helena fra Sparta. Hun var gift med kong Menelaos av Sparta og et slikt verk som å «stjele» Helena kunne ikke gå ustraffet.
Menelaos gikk til sin bror storkongen Agamemnon av Mykene og krevde at Troja skulle straffes. Det fører til Agamenon samler de greske byene og de drar i fellesskap til krig mot Troja.
Homers verk om blant annet Agamemnon er starten av europeisk litteratur og fortsatt enestående verk.
