Marathon er i dag en liten by i Hellas, men i antikken åstedet for et av historiens viktigste slag. Her sto det berømte slaget der Athen overraskende slo en langt større hær fra Persia sendt av kong Dareios I. Og da den overraskende seieren var klar sprang en greker med navn Pheidippides hele veien til Athen og fortale om seieren før han segnet død om. Hovedkilden for hva som skjedde er den greske historiker Herodot som levde rett etter slaget.
Få slag i historien er så myteomspunnet som slaget ved Marathon. Den historiske bakgrunnen var knyttet til opprør i de greske byene på den joniske kysten (kysten av Tyrkia i dag). Dette var byer som betalte «tributt» til den persiske kongen og som gikk til opprør mot den ordningen – godt oppmuntret av de greske byene i Hellas slik som Athen. Disse opprørene og stridighetene mot Persia foregikk fra 499 til 494 fvt. Disse opprørene kunne ikke kong Dareios I akseptere og sendte ut ekspedisjoner for å straffe de som satte seg opp mot Persia, samt erobre flere greske byer. For Persia var de greske byene små og langt underlegne og burde akseptere persisk overherredømme. Etter å vunnet tilbake de greske byene på den joniske kyst i 494 fvt. så startet Dareios krigføringen for å utvide det persiske imperiet og i 492 fvt tok han blant annet Makedonia, men på reisen så mistet han mesteparten av flåten av hæren under en fryktelig storm. Dermed kunne ikke denne ekspedisjonen gå mot Athen.
I 490 sendte Dareios en ny ekspedisjon for å ta Kykladene og for så å straffe Athen. Den persiske flåten ankret opp i Marathonbukta og gikk i land der for å gå mot Athen. Før dette visste Athen at perserne kom og de ba Sparta om hjelp, men Sparta kunne i delta før de hadde feiret en festival sier noen kilder. Dermed var det bare athenere og deres allierte plataiaiene som var i Marathon da perserne kom. I Athen selv hadde det vært uenighet i forkant om hva de skulle gjøre, men endte på at de skulle gå til krig mot perserne som kom.
I flere dager sto hærene mot hverandre i Marathon og ventet på at den andre skulle sette i gang. Tilslutt bestemmer perserne seg for å angripe, men man tror at den greske generalen Miltiades kom dem i forkjøpet. Det sies at grekerne lot flankene gå lengre fram, mens sentrum trakk bakover slik at det ble en form for knipetangsmanøver og førte til at perserne fikk panikk og flyktet mot båtene med grekerne etter seg. Resultatet ble at en langt større persisk hær ble slått av den klart mindre Athenske. Dette var uventet og i Athen hadde man stålsatte seg for at perserne skulle komme dit. Det er ofte sagt at Hannibals knipetangsmanøver i Cannae i år 217 fvt. var den første, men kanskje var egentlig grekerne i Marathon første ute med en slik manøver.
De som athenerne som deltok i Marathon ble helter for livet. Dramatikeren Aiskhylos deltok i slaget og sa senere at dette var hans største bedrift. Dette selv om han skulle revolusjonere teateret. Det finnes mange anslag på hvor stor hærene var. De fleste anslag sier at Athen stilte med ca 10 000 mann, mens perserne kanskje hadde en hær på mellom 20 000 og 60 000 mann. Noe anslag er enda høyere, men det virker urimelig. Soldatene fra Sparta kom få dager senere, de hadde tilbakelagt 220 km på tre dager – noe som må være fabelaktig med det utstyret de måtte bære med seg.
Det er mange myter knyttet til dette slaget. En legende sier at kureren Pheidippides sprang først fra Athen til Sparta for å be om hjelp. Underveis møtte han guden Pan som spurte hvorfor athenerne ikke æret han. P lovet å gjøre det etterpå. Det sies også at athenerne så Thesevs – den mytiske helten og en gang konge av Athen – lede an i angrepet mot perserne på Marathon. Historien om Pheidippides ble muligens snudd til at han løp fra Marathon til Athen der han fikk sagt «vi seiret» før han døde. Det finnes også andre versjoner. Distansen var 42,195 km og ble senere den berømte løpsøvelsen som var med i det første OL i moderne tid i 1896 – i Athen.
Slaget ved Marathon har blitt en sentral del av den vestlige historie. Det er mange historikere som har holdt fram det at hvis Athen hadde tapt så hadde ikke den «vestlige sivilisasjonens vugge» skjedd i Hellas og hvor skulle den da ha kommet ? Dvs at dette slaget tilskrives en enorm betydning for hvordan vesten utviklet seg.
10 år senere i år 480 fvt kommer perserne på nytt til Hellas og da med kong Xerxes i spissen for å knuse grekerne. Det endte med et voldsomt sjøslag ved øye Salamis utenfor Athen der perserne blir lurt inn i en felle der de nok en gang taper. Xerxes drar hjem etter det sjøslaget og perserne angriper ikke grekerne på nytt. I denne ferden mot Hellas møter kong Xerxes en av kongene av Sparta – Leonidas – ved Thermopylene. Leonidas klarte med sine 300 soldater fra Sparta og andre hjelpestyrker å holde Xerxes ved dette smale passet i 2-3 døgn. Det var det som skulle til for at Athen kunne evakuere til Salamis. Leonidas innsats ved Thermopylene er herostratisk berømt. I antikkens historie ble det sagt at Xerxes kom med millioner av menn, men det er ikke mulig. Men man ser ikke bort fra at hæren var på 300 000 mann. Det sies at de drakk elvene tomme.
