Den største gaven som noen by har mottatt må være den siste Medici – Anna Maria Luisa de Medici – ga til sin hjemby Firenze. Hun testamenterte all kunst til Firenze mot at kunsten aldri måtte forlate byen. Jeg vil tro at dette er kanskje verdens mest verdifulle kunstsamling – i alle fall når det kommer til malerier. Dette er en årsak til at fortsatt i dag så forbindes renessansen så sterkt med Firenze. Kunsten er spredt utover i byen, men mesteparten av verdifulle malerier er i Ufizzi.
Uffizi er det tredje mest besøkte museum i Italia etter Vatikanet og Pompeii. Dette er en helt enestående samling av malerier fra slutten av middelalderen, fra renessansen og inn i tiden etter. Det er også en enestående samling av illustrasjoner av myter fra jødisk og kristen tid, samt noe fra antikken. Dette er er et av de største offentlige billedgalleri, men allikevel inneholder det kun 10 % av Medicienes samling eller av den testamenterte gaven til Firenze. Det står også at huset Savoi som overtok hertugdømme også kunne overta kunst, men den skulle bli i Firenze. Offisielt ble det åpnet Ufizzi-galleriet i 1765, men hadde da vært åpent for den som spurte i et par hundre år. I en guide for Firenze i 1591 viser til Ufizzi som et sted som må besøkes.
Uffizi betyr kontor. Vasari startet byggingen i 1560 – ferdig 1580 – på oppdrag av Cosimo I de Medici som skulle ha det som familiens eller bankens administrasjonskontor. Det fungerte som et museum eller galleri allerede på 1600-tallet, men ble offisielt museum i 1765.
Ufizzi er ofte kalt verdens eldste kunstmuseum. Allerede i 1581 begynte de å bruke dette godt opplyste lokalet til å stille ut kunsten. Vasari hadde nemlig brukt jernforsterkning til å få til en glassvegg som ga godt lys inne i korridorene. Samlingen i Ufizzi var et resultat av den enorme rikdommen som Mediciene hadde. Ved eller utenfor Ufizzi har vi Portico degli Uffizi på Piazzale degli Ufizzi der det er plassert 28 statuer av historiske mannskikkelser – alle «sønner» av Firenze. Det sies at ikke noe sted finnes det en slik samling av mennesker som har hatt betydning for det vesterlandske samfunn.
I middelalderen brukte vanligvis ikke kunstnerne å male seg selv eller kanskje heller ikke signere bildene. Etter hvert så kunne det hende at de malte seg selv nede i et hjørnet. Og når vi kommer inn i renessansen så blir det mer vanlig å male seg inn i malerier, samt male rene selvportretter. I Botticelli-salen finner vi et bilde der han har malt seg inn i bildet der Mediciklanen tilber Jesu-barnet.
Kort om noe av det man finner i Ufizzi:
Første korridor – den østlige korridor:
Det står en større mengde med romerske skulpturer som stort sett er kopier av greske skulpturer. Husk at det er tre korridorer – i en av dem står Lakoon-gruppen som er en kopi av den som er i museet i Vatikanet. Den ble jo funnet i 1506 i et jordbruksområde ved Roma og Michelangelo ble sent ut for å se på skulpturen. Den var til sterk inspirasjon for Michelangelo. Lakoon-gruppen i Roma ble starten på Vatikanets museum. Denne gruppen er en hellenistisk marmorgruppe fra ca 150 år fvt. Motivet er den trojanske presten Lakoon og hans to sønner som drepes av slanger eller av en sjøorm. Den i Vatikanet er vel en kopi av en original. Det var Baccio Bandinelli som fikk oppdraget med å lage en kopi for å gi til den franske kongen Frans 1. Oppdraget ble gitt av Pave Leo X som heller ville lage en kopi enn å sende originalen til Frankrike. Det er denne kopien som står i Ufizzi.
Rom 2
Giotto og det 13 århundre.
Cimabues bilde – Maesta of Santa Trinita – malt 1280-1290. Madonna og barnet. Maria og Jesus. De er omsluttet av 8 formiskede engler – symmetrisk. Cimabue maler i den bysantiske stilen som er mer symbolsk enn realistisk.
Giottos bilde – tilsvarende motiv som Cimebues – malt 1310. Det er klart mer naturlige ansikter – ikke så symmetrisk – bedre perspektiv.
Før Giotto er det den bysantiske stilen som gjelder. Den er ikonisk og unaturlig og følger strenge dogmer fra Konstantinopel. Det er lite som er naturlig med den stilen.
Giotto er den første som brøt med den stive bysantiske malestilen. Den var flat og todimensjonal. Giottos individuelle figurer som var satt sammen i et slags perspektiv. Det var fylde og et mer skulpturelt preg og han fikk mange beundrere i sin levetid (Dante, Boccaccio, Kongen av Napoli). Det er mange verker som er tilskrevet Giotto. Deriblant bilder av Frans av Assisis liv i San Frecesco i Assisi. Det sies at fransiskanerne følte et behov for å skape mer dynamikk og «markedsføring» av religionen i sine malerier og Giotto var den som gjorde det best. Ellers har vi korsfestelsen i Santa Maria Novella i Firenze. Mesterverket er i taket i Capella degli Scrovegni i Padova. Der er det 100 scenarioer som viser jomfru Maria og Kristis lidelseshistorie. Dette var til inspirasjon for Michelangelo når han jobbet i det sixtinske kapell. Han malte også fresker og altertavler i Basilica di Santa Croce. Giotto var også arkitekten for kampanilen i Firenze. (En kampanile, av it. Campana, klokker, er et frittstående klokketårn, det skjeve tårn i Pisa er f.eks. det)
Tyske historikeren Theodor Hetzer kaller Giotto den viktigste kunstneren i den vesterlandske malerkunst. Det er først og fremst han som løfter malerkunsten inn i et nytt og viktig kapittel.
Peter Normann skriver: Giotto startet utviklingen mot renessansen med å male det han så i stedet for å la seg styre av ikonografiske regler og kirkelig dogmatikk. Leonardo fullførte dette. «Han lar hele menneskeenheten ta del i begivenheten, og lar den være representert av vanlige naturlige mennesker.
Cimabue (1240-1302) var opprinnelig sterkt påvirket av den bysantiske stilen, men begynte å endre seg etter hvert. Det ble mer tredimensjonalt, mer følelser osv.
Giotto (1267-1337) ble oppdaget av Cimabue. Anekdoten om at han tegnet med kritt på klippevegger. Han regnes foran noen som forløperen til renessansen. Han brøt med den bysantiske stilen. Han malte (i motsetning til den bysantiske stilen) individuelle mennesker, ga dem rom og perspektiv. Hans figurer ble mer plastiske og fikk fylde. En plass pekes det fransiskaneren Roger Bacon som mente kunsten i kirken ikke var i samsvar med hva samfunnet forventer. Han var opptatt å markedsføre sin virksomhet – fransiskanerne. Og han trengte noe sterkere enn den ikoniske bysantiske stilen. Noe mer naturlig. Og han skal eller kan ha inspirert Giotto til å forfølge sin egen stil.
Rom 8
Fillipo Lippi (1406-1469) Inspirert av Fra Angelico. Hadde Botticelli som lærling.
Bilde 1 – Madonna with Child – et av museets mest beundrede bilder. Malt en gang mellom 1450-1465 – dvs sent i liver til Fillipo Lippi. Kalles ofte «the Ufizzi Madonna»
The Uffizi Madonna is associated with the taste of the new age, as the Madonna is “lovelier and more fashionable than any of Filippo’s earlier Madonnas”.[1] The group of Madonna and Child is, unusually for the period, placed in front of an open window beyond which is a landscape inspired to Flemish painting.[7] The Madonna sits on a chair, at the window of a house located on a hilltop, which offers a view of an elaborate landscape of “plains, distant mountains, a city and a bay”. Her eyes are pointed down and her hands are folded in prayers before child Jesus, who is held up to her by two angels. She is wearing an elaborate coiffure with a soft veil and pearls: these elements, along with her costume, represent the elegance of the mid-1400s and were re-used in numerous late 15th century works in Florence.[1] Furthermore, as in many Renaissance paintings, the Madonna’s hair is shaved farther back because, “the forehead [was] an object of special beauty” that resembled “a glowing, beautifully set pearl”.
Rom 10-14 Botticelli
Inneholder 15 malerier av Botticelli.
Botticelli maler ikke korrekt eller perspektiviskt slik som de andre. Av og til kan det virke litt hjelpesløst, men sjarmerende. Men man fant mye mer følelse i hans malerier. Og man fant det tiltalende. Betagende og elskelig. Bildet av Pallas Athene der hun stryker en kentaur over hodet. Athene er visdommens og det ordnede samfunnets gudinne. Hun legger høyre hånd beroligende på hodet til en kentaur som er en blanding av hest og mann. Disse fabelvesenen representerer alegorisk fiende av lov og rett. Allegori – si noen ved å si noe annet – en abstrakt billedelig framstilling som ikke skal tolkes bokstavelig.
«Våren»: Som maleriet Venus er Våren et av den vestliges kunst mest populære malerier. Men det er også et av de mest diskuterte – også som kontroversielt. Motivet er tatt fra klassisk mytologi, men ser ikke ut til å være tatt fra en bestemt historie eller fortelling. Antas å være en framstilling av vårens frodige vekst. Det er Vasari som kalte det Priva Vera (Våren). En slik stor framstilling (stort maleri) av den klassiske antikken var helt uvanlig på den tiden. Man er enig om at det er bestilt av Medici, men vet ikke akkurat hvilket familiemedlem som bestilte.
Dette maleriet var ganske sikkert et par med maleriet «Pallas and the Centaur»
Det er 6 kvinnelig figurer og to mannlige. Og Cupid eller Amor. I en appelsinlund. Til høyre er Zephyrus – guden for en mild vind fra vest (gresk). Den fruktsomme vind. Han kidnapper nymfen Chloris som han gjør til gudinne. Hun blir blomstrenes gudinne. Hun blir vårens gudinne, bærer av liv, Er det Flora som Chloris tar på ? Flora er romersk gudinne for planter og blomster.
I midten har vi Venus i rødt og litt tilbaketrukket. Hun og Flora (?) tiltrekker oppmerksomheten. Venus har en bue rundt seg som hjelper til å bestemme hvor du skal se. Så har vi de «three graces» – det er tre skjønnheter i gresk mytologi (sjarme, skjønnhet, osv)
Til venstre er Merkur – en mektig romersk gud som gjerne knyttet til handel og næring, men er også gud for mye annet – som f.eks. tyver. Man tror at det er Giuliano d M som er modell for Merkur. Flora sitt smil var uvanlig i malekunsten den gang.
Det er identifisert 500 blomster og 190 forskjellige blomster der minst 130 er bestemt.
Det er mange tolkninger av maleriet som er av uvanlig art. Men generelt peker på det er en mytologisk allegori for verdens fruktbarhet. Botticelli er ikke kjent for å ha dyp kunnskap om klassisk litteratur – derfor tror man Poliziano har vært involvert i det å gi ideer. Maleriet kan jo også være en bekreftelse for interessen for den klassiske litteratur – Platon og flere. Poliziano har et dikt som kan minne litt om denne framstillingen. Appelsinlunden er et brukt Medicisymbol. Man tror at Simonetta Vespucci som var elskerinne til Giuliano de’ Medici var modell til Venus (eller Flora)
«Venus»: Malt i 1486 – på oppdrag av Medici. Bildet viser Venus (gresk Afrodite) som fødes fra havets skum som voksen kvinne. Dette er et klassisk mytologisk emne, framfor å være et kristent motiv. Den førkristne vestavinden Zefyros og nymfen Kloris som driver kjærlighetsgudinnen Venus opp på stranden. Der blir hun tatt i mot av vårens og blomstenes gudinne Flora som rekker henne en purpurkappe. Rosene som daler ned henspiller på vårens første blomstring. Bildet var nytt for sin tid, en naken kvinne hadde ikke blitt framstilt slik eller på denne måten siden antikken. Det er Vasari som har satt tittelen i ettertid og er vel misvisende. Her stiger Venus i land på den greske øya Kythera. Bildet har antikke forbilder, men halsen er lang og andre proporsjoner som ikke er helt korrekt. Disse bildene er helt klart et resultat av interessen for antikken og de fortellingene som stammet fra antikken. Det er viktig å merke seg at mange av antikkens myter og mytologi var kjent gjennom middelalderen, men hadde voldsom oppblomstring i renessansen. I renessansen var kanskje spesielt Venus’ fødsel et mystisk symbol på skjønnhetens guddommelige tilsynekomst. Dette bilde var sammen med Våren et av de første bildene i stort format av mytologiske art fra antikken – malt i renessansen.
I antikken fra ca 300 år fvt er det beskrevet et bilde som ligner på dette, men som gikk tapt. Botticelli var ikke som mange andre i renessansen så opptatt av det strengt perspektivistiske og figurene kan ha feil som er forårsaket av andre måloppnåelser slik som at figurene skal være lette eller over bakken (eller uten vekt) , posituren er viktig. Skygger finnes nesten ikke. Botticelli var aldri forpliktet til naturalismen.
Rom 15 Leonardo
«Dåpen»: Dette er egentlig Verocchio sitt maleri, men det ble antakelig malt ferdig av Leonardo da Vinci. Anekdoten sier at Leonardo malte engelen til venstre og da Verocchio så resultatet la han ned penselen for godt. Leonardo overstrålte andre allerede i ungdommen. Bakgrunnen ligner på noe som Leonardo malte. Ingen andre av Vericchio sine malerier har en slik bakgrunn, mens Leonardo var en mester til å lage slik drømmende landskap.
«De hellige tre konger eller Kongenes tilbedelse. (malt i 1481 ?) Maria og barnet danner en trekant med kongene. I bakgrunnen en antikk forfallen bygning som repareres – håndverkere. Bak er det også ryttere som kjemper. Helt til høyre tror man det er et selvportrett av Leonardo. Bakgrunnen er hedensk som er en kontrast til den nyfødte Jesus. Man tror at også andre har malt eller jobbet på dette maleriet.
Bebudelsen er malt rundt 1473-1475. Maleriet har vært diskutert mange ganger. Det man tror er at det også har vært en annen maler med i bildet her. Særlig vingene tror man ikke Leonardo ville ha malt slik. Bebudelsen er aldri malt slik før. Landskapet bak, lyset, kroppsstillingene og ansiktsutrykkene er på en ny måte. Det er generell enighet om at engelen, Maria og landskapet bak er malt av Leonardo – svært typisk han.
Titian: The Venus of Urbino – 1534. En naken dame – antatt å være Venus. I et renessansepalass. Muligens laget for en kardinal. Titian (1485-1576) var en kunstner fra Venezia. Svært anerkjent både i sin samtid og alltid etter. Mest kjent for at han trengte dypere inn i personene som han malte. Han fikk fram følelser bedre enn andre. Og han er kjent for sin fargebruk. Han har malt det meste av kristne motiver, men også Venus som her. Han ble til slutt Europas mest ettertraktede maler og kunne velge fritt hvem han skulle jobbe for. Like stor som Michelangelo var.
I motsetning til Leonardo, Michelangelo, Rafael og andre så var Titian kun maler og bragte malerkunsten enda et skritt videre. Han utviklet bruken av oljefarger på lerret.
Rom 35 Michelangelo – Doni Tondo 1503-4
Doni Tondo – bestilt av Agnolo Doni. Tondo betyr rund. Dette er den hellige familie med Maria, Josef og Jesus. Eneste fullførte tavlemaleri av Michelangelo. Finnes to uferdige malerier som tilskrives Michelangelo som henger i National Gallery i London. Døperen Johannes til høyre. De nakne i bakgrunnen er kanskje inspirert av at Michelanglo var med og gravde fram Lakoon-gruppen. Bilde var kanskje en gave i forbindelse med bryllupet til Doni. Agnolo Doni skulle gifte seg med Maddalena Strozzi. Maleriet er antatt å bære fram et ønske om fruktbarhet.
