Romas flotteste fontene. Fontana di Trevi ble egentlig åpnet på 1400-tallet, men var da enkle saker. I 1640-årene fikk Bernini i oppdrag å utsmykke, men det ble for voldsomt og dyrt. I 1762 sto det ferdig etter tegninger av Niccolo Salvi (1697-1751). Dette er da et byggverk fra slutten av barokken. Stedet ble etter hvert veldig populært. Særlig etter at Anita Ekberg vasset i fontenen i filmen «La Dolce Vita» – lot som det var sommer – i november.
Vannet springer ut fra Palazzo Poli som reiser seg over klippeformene. Vannet er havet og dets inkarnasjon av Poseidon – havguden og bror til Zevs (?). Poseidon kommer seilende ut på en skjell. Over han er himmelen (buen) og under er jorden. Poseidon eller Neptun (romersk). Havguden er rolig i det rittet som han er i. Skjellvognen trekkes av steilende hester og trompetblåsende tritoner. Triton er Poseidons sønn(er) og de er havdypets sendebud. Og når de blåste sine fanfarer, fikk de havet til å bruse eller stilne. Vannet strømmer ut og gjør verden fruktbar – uten vann kan ingenting gro. To kvinner ved siden av. Hun til høyre Sunnhet og viser fram vannet helsebringende effekt – hun holder fram en skål som en slange vil opp i. Hun heter Hygiea, og slangen er legegudens symbol fordi giften ble brukt som medisin. Hun til venstre er Overflod og utrykker det vannet gir av grøde og vekst og holder frukten som velter ut av et overflødighetshorn. I nisjene over kommer en kulturhistorie fram. Agrippa studerer planene for en akvedukt. Agrippa kneler foran jomfruen som har funnet kilden – for å sjekke om den er drivverdig. Kilden oppkalles etter jomfruen. Acqua vergine, jomfruvannet. Over der skuer 4 kvinneskikkelser ned på kilden. De representerer hver sin årstid. Øverste paven den gang. Clemens XII Corsinis våpenskjold.
Dette skal være det siste hovedverket i barokken i Roma.
NB NB: På wikipedia står det at det er guden Okeanos som står der – ikke Poseidon… Han var i gresk mytologi personifiseringen av urstrømmen. Han var i gresk forståelse en form for en enorm elv som strømmet rundt verden, en kilde for jordens ferskvann…
Her signaliseres på en måte at alt begynner med vannet. 1. Mosebok og Darwin har det til felles at alt begynner i havet. Trevi har med tallet tre å gjøre – litt uklar opprinnelse. Tre gater kommer inn.
Fontana di Trevi avslutter akvedukten Acqua Vergine – jomfrukilden – som ligger to mil utenfor Roma. Det sies at tørste romerske soldater ble ledet til kilden av en ung jente. Bygd av Agrippa i år 19 f.vt. Agrippa trengte vann til badene som lå bak Pantheon. Akvedukten er underjordisk fram til F d T. Akvedukten skal være den eneste av de gamle som fortsatt er i bruk – og dette er slutten på akvedukten. Akvedukten gir også vann til Piazza di Spagna og Monte Pincio.
Jomfruen tripper på det høyre relieffet som ligger oppe på Triumfbuen.
Da pavene kom tilbake fra Avignon så var akveduktene stort sett rasert – antakelig under gotertiden. Pavene startet restaureringen. Vannet fra Tiber var for dårlig. Akvedukter ble tatt i bruk igjen og nye fontener sørget for rent vann til folket. Og kjølte ned luften og var til pynt.
Fontenene var også propaganda fra kirka – vannet var viktig og man formidlet et budskap. Et teologisk budskap. Og pavens monogram er øverst (?) og forteller at det er kirken som har sørget for vannet.
Myntkastingen er en eldgammel skikk – mange årsaker kanskje. Fontenen gir helse og frelse, men i dag mest kjent for at hvis du kaster en mynt over skulderen så bringer det lykke og du kommer tilbake til den evige stad. Det kastes omtrent 3000 euro uti fontene pr dag og pengene samles inn og går til hjemløse og fattige i Roma. Det er forbudt å stjele mynter fra fontenen.
Slik som romerne bygde akvedukter, bad, fontener til sin befolkningen så reparerte og gjorde pavestaten det på nytt utover 14-15-1600-tallet. Dette for å tilfredsstille byens befolkning, imponere besøkende osv. Under pavestaten er Roma for andre gang en verdensby.
Myntene skal kastes med høyre hånd over venstre skulder.
Generelt om akveduktene
Roma fikk til slutt rundt 200 evt 11 akvedukter som ga mer en rikelig med vann til byens 1 million. Den eller de lengste var opptil 100 km lange og besto både av «vannbroer» og tunneler. Dvs en akvedukt var ikke bare en bro, men sammensatt av hele vannstrengen om det gikk på en bro, på bakken eller under jorden eller gjennom fjellet. Det sies at de 11 akveduktene ville ha forsynt dagens Roma med mer enn nok vann. Disse akveduktene ga også grunnlag for økonomisk vekst i oldtiden og selvsagt avgjørende for å holde en så stor befolkning i Roma. Kanskje verdens største by den gang ?
