Epidaurus var en uavhengig by i antikken fram til romerne tok over Hellas. Mytene sier at Epidaurus var fødestedet til Apollons sønn legeguden Asklepios (Asclepius the healer). Epidaurus var slik sett et hellig sted og det stedet som var mest valfartet til for å søke å lege seg. Dette kultstedet var kjent allerede i det 6. århundre. Epidaurus var viktig for alle andre Asklepios-sentre i den greske verden da Epidaurus ble malen for disse. Kulten til Asklepios vokste videre fra den greske verden inn i den romerske verden. I dag er stedet berømte for sitt fantastiske teater fra den greske antikken.
I antikken kostet det mye penger å få behandling her og det førte til stor rikdom for Epidaurus og da igjen store byggeprogram som blant annet det berømte teateret. Det ble også etter hvert holdt leker her – gymnastiske leker. Og med det kom ulike skoler for idretter, det ble bygd stadion, stoa og mer til.
Etter kristendommen ble innført ble mange slike steder og orakler stengt, men Epidaurus lever en stund videre, men da som et kristent legesenter. Asklepios er som sagt guden for medisin og leger og må ikke forveklses med det faktisk personen Hippokrates som var en av de første som prøvde å lege mennesker ut fra erfaring og kunnskap, og ikke ut fra overtro. Asklepios er avbildet som regel som en gammel mann med en stav der det slynger seg en slange rundt. Slangen er symbolet på legevitenskapen – dette fordi slangen kan skifte ham – dvs fornye seg og bli «frisk».
Epidaurus eller «asclepeion» var det mest avholdte og mest berømte «healing center» i den klassiske verden. Når folk kom hit for å bli leget tilbrakte de først en natt i en «enkoimeteria» – en stor sovehall. Der kom guden til dem når de sov og ga dem råd om hvordan de skulle bli frisk. Det er også gjerne kilder ved slike helligdommer som er legende.
Teateret ble konstruert av Polykleitos den yngre i det 4. århundre fvt. Da var det 34 rader som romerne senere utvidet med nye 21 rader. Kan kanskje 14.000.
Akkustikken er kjent for å være helt eksepsjonell. Det skal lett gå an å snakke slik at alle hører – uten forsterkeranlegg. Det skal være mulig å kunne høre at man tenner en fyrstikk. En studie fra 2007 påstår at kalksteinen i seteradene tar bort mumlingen til folk (filtrerer ut lav frekvens) og forsterker høyfrekvent lyd fra scenen.
Teateret ble brukt til drama, musikk og leker. Ble også brukt i behandlingen av mennesker da man trodde det å overvære dramatiske stykker var godt for det mentale og fysiske. I moderne tid er det igjen tatt i bruk til å framføre de gamle tragediene. I 1938 ble Sofokles Elektra oppført her. Maria Callas har opptrådt her. Senere har det vært jevnt i bruk. Det er dramaskole her om sommeren, det er konserter, teater – gjerne de gamle dramaene som blir oppført.
Det berømte stykket Perserne av dramatikeren Aiskhylos er oppført i de senere år – med trampeklapp og dacapo knyttet til den delen der et sendebud kommer hjem til moren til den persiske kongen Xerxes og forteller at de har tapt. «Disse – athenerne – hvem er deres hersker og deres konge ?» Sendebudet: De har ingen konge – ingen hersker – de bestemmer selv. De er et fritt folk!!
