Den engelske kirkefar Beda Venerabilis (673-735) skriver denne strofen:
«Så lenge Colosseum står, skal Roma bestå; Når Colosseum faller, skal Roma falle; når Roma faller, faller også verden.«
Kanskje et ordtak som pilgrimmer har tatt med seg hjem etter å ha besøkt Roma og blitt imponert.
Nero (54-68). Byen brant under han og kristne fikk skylden – kanskje tente han på selv, men det vet vi ikke sikkert. Det er sagt at kanskje 10 000 kristne ble martyrer fram til Konstantin kom, men det er ikke sikkert at dette er sant. Nero forfulgte kristne ledere og han tok livet av både Peter og Paulus. Han bygde opp igjen og deriblant verdens største enebolig. Det gyldne hus. Endelig kan jeg bo som et menneske sa han.
Poenget med det foran er at Colosseum står på en del av det som var hans hus. Da Vespasian som kom til makten så bygde han for folket og han rev Det gyldne hus og Colosseum ble bygd på 8 år. Han skjønte det var lurt å rive ned Neros bygninger og lage noe for folket – nemlig et stort amfiteater – Colosseum.
Begrepet «Brød og Sirkus»: Kornkamrene lå også ved siden av Colosseum – med disse to elementene kunne man tøyle massene. Det var satirikeren Juvenal som tok i bruk dette utrykket. Han kritiserte keiser og folk for å ikke strekke seg lenger etter med høyverdige må enn nettopp «brød og sirkus».
Colosseum ble påstartet i år 72 da under som nevnt Vespasian og fullført av hans sønn Titus i år 80. Plass til 50-70 000 mennesker og brukt til gladiatorkamper, kamper mellom dyr osv. bygd som oval – 188 m langt, 156 bredt og 50 m høyt. 76 innganger – tømmes på mindre enn 10 minutter (8 min ?) – merk det! Fantes også et enormt solseil for varme dager. Dette var det største amfiteateret som ble bygd – alle plasser var nummerert og man måtte ha plassbillett selv om forestillingene var gratis. Bueåpninger har halvsøyler: 1 etg doriske søyler, 2. etg joniske, 3. etg korintiske. (Korintisk – kapitelet er formet som akantusblader.) Dorisk kan bære størst vekt, korintisk er slankere og penere – kalt den kvinnelig søyleorden – brukt øverst der kvinnene satt.
Det var plankegulv over de «tekniske rommene» som var i bunn. Dette området var tidligere et basseng eller innsjø fra Neros tid som en del av Domus Aurea – det sies at Colosseum kunne fylles med vann. Kanalene som kunne gjøre dette eksisterer fortsatt under jorden. Dette er omstridt blant historikere om det var mulig. Rundt Colosseum var det forlegninger for blant annet gladiatorer og andre som var knyttet til anlegget.
Rommene under ble kalt «hypogeum» som betyr underjordisk. Det var 8 sjakter som løftet opp de kjempende til arenaen. Det var heisanlegg som til og med kunne elefanter opp. Man mener at det var en form for hydrauliske anlegg som gjorde dette. Hypogeum var tilknyttet utenforliggende anlegg med underjordiske tunneler. Keiseren og familie, samt vestalinnene hadde egne tunneler de gikk gjennom.
I en kalender fra 354 sies det at C kunne ta 87 000 mennesker, men man tror 50’ er riktigere.
Antakelig var det skatter og krigsbytte tatt fra jødene som betalte for byggingen, samt at 10-12 000 jøder ble brukt som slaver til å bygge. Dette var resultatet av at romerne brutalt slo ned det store jødiske opprøret i år 70 i Jerusalem.
Det gikk visstnok med 100 000 m3 traventinstein (en slags kalkstein) i veggene alene, det ble ikke brukt mørtel, men det gikk med 300 tonn jernklamper. Mye skader av lyn, jordskjelv og annet opp gjennom historien. Og som sagt brukt som «steinbrudd» senere for andre bygg – dvs man forsynte seg av steinblokker fra Colosseum til å bygge nye bygg. 240 master øverst ble brukt for et markiseanlegg for å skygge mot sol etc.
Ved åpningen var det 100 dager med «leker» her.
Det sies at Ole Bull (1810-1880) holdt konsert midt innen i ruin i måneskinn, med et hundretalls tilhørere. I en avstemming i 2007 så ble Colosseum et av de 7 underverker av i dag sammen med blant annet den kinesiske mur og Taj Mahal i India.
Colosseum het egentlig det flaviske amfiteater. Først på 1100-tallet ble det kalt Colosseum.
Lekene på Colosseum ble gitt av herskerne til folket som underholdning. Satirikeren Juvenal kritiserte keiser og folk at de ikke ville strekke seg lengre enn til høyverdig mål enn slik underholdning – som han kalte «brød og sirkus» for folket. Men det er viktig å merke seg at denne kritikken av underholdning var sjelden kost. Det kan virke som underholdning med gladiatorer og mer ble sett på som helt naturlig del av livet.
Gladiatorkamper gikk helt tilbake til etruskerne – som en feiring av en stormanns død. I Roma skjedde den første kampen slik som en feiring, men tok lang tid før det ble mer vanlig. Første kamp i Roma skal ha vært i 264 fvt. En kamp mellom mann mot mann. Som et rituale for den døde. Før kamper var det gjerne religiøse opptog med ofring til guden Nemesis som det var statue av ved alle slike arenaer. Både gothere og vandaler forbød slike kamper når de kom til makten i ulike deler av romerriket utover 300-tallet og senere. Da kristendommen overtok ble det helt forbudt.
Under åpningen i år 80 av sønnen keiser Titus var det 100 dager med kamper og det gikk med 5000 dyr. De beste gladiatorene kunne bli uhyre populære, men aldri akseptert som en del av folket. De var tross alt krigsfanger og kriminelle. Gladius – sverdet. De rikeste satt nederst og de fattige helt øverst – sammen med kvinner ? Oppå tregulvet var det sand. Sand på latin er Arena.
Kampene varte helt til 523 e.vt. – da hadde kristendommen overtatt og forbød kampene. Paven utropte Colloseum på 1700-tallet som et relikvie grunnet alle kristen som hadde dødd som martyrer – ble beskyttet slik mot ytterligere nedriving. Gladiatorkamper sluttet nok tidligere i sentra slik som Roma.
Napoleon ryddet opp i et kaotisk Colosseum da han kom til Roma, da bodde det masse folk i ruinene.
Et dagsprogram kunne bestå av dyrekamper om morgenen, offentlige henrettelser midt på dagen og gladiatorkamper på ettermiddagen.
Den største enkeltseansen må ha vært etter Trajans triumf i Dacia. Seieren ble feiret med forestillinger som varte i 123 dager, 11 000 dyr gikk med og det deltok 10 000 gladiatorer.
Det er ikke noe klare bevis for at Colosseum var brukt til at kristne ble kastet til løver eller slikt. Dvs. dette var kanskje ikke noe martyrsted. Påstandene om dette kom på 1600-tallet og førte i alle fall til at Colosseum ble spart for ytterligere steinbruddaktiviteter fra 1700-tallet da det ble erklært som et relikvie.
Gladiator:
Gladiatorene var oftest krigsfanger, men også slaver og andre ble brukt. Førstnevnte var best egnet. Romerne betraktet kampene som en hyllest til gamle dyder, kampene var ikke spesielt omstridt i sin samtid.
I Pompei brøt det ut gatekamper under leker. Det førte til at Nero (av alle) straffet dem med at de ikke fikk arrangere gladiatorkamper på 10 år.
Det fantes også kvinnelig gladiatorer, men de var svært få.
