«The National Archeological Museum» på engelsk. Etter at Hellas igjen hadde vunnet sin frihet etter uavhengighetskrigen mot det osmanske riket i 1821, meldte behovet seg umiddelbart for å ta bedre vare på den gamle historien. Skulpturer og gjenstander var samlet ulike steder og tillegg økte antallet museumsgjenstander raskt grunnet all arkeologisk virksomhet drevet av Hellas selv og ikke minst mange andre land. Gjennom mange faser ble tilslutt dagens museum ferdigbygd i 1885. For den som er interessert i antikken er dette museet et «must».
Samlingene er omfattende og dekker prehistorisk tid og fram og ut den gresk/romersk antikken. Mest kjent fra den prehistoriske tiden er kunst fra Kykladene. Kykladene er øygruppen som ligger østover mot Tyrkia og består av over 200 øyer – deriblant øyene Delos, Naxos og den kjente Santorini. Når vi snakker om kykladisk kunst i denne sammenhengen så er det fra bronsealderen som var grovt sett i perioden det 3. og 2. årtusen fvt. Og mest kjent er de kvinnelige figurene av marmor der de holder armene foldet over magen.
I den mykenske samlingen så finner vi det meste av det som den tyske (amatør)arkeologen Heinrich Schliemann gravde fram ute på Peloponnes og da spesielt i oldtidsbyen Mykene. De utgravningene han gjorde der er holdt for å være noen av de viktigste noensinne. Han grov fram det meste av Mykene og fant der urørte graver med mengder av gull og annet fra mykensk tid. Mest berømt er «Agamemnons dødsmaske». Schliemann trodde dette måtte være dødsmasken til storkongen Agamemnon som ledet de greske byene i krigen mot Troja. (han hadde funnet Troja før han kom til Mykene). I dag mener man det må være en annens dødsmaske som ble funnet grunnet kronologien.
I perioden fra 1000 til 700 fvt. var det den geometriske retningen som dominerte i gresk kunst. Navnet kommer fra at kunsten og da på vaser etc besto av geometriske figurer. Dette utvikler seg stadig i perioden med flere typer figurer og etterhvert også dyr og mennesker, men da i silhuett slik som i Egypt.
Opprinnelig besto samlingen av en rekke statuer eller skulpturer. Disse forteller en del om utviklingen som skjedde fram mot Athens gullalder. Det er flere statuer fra rundt 600 fvt og senere som viser et slektskap mot egyptisk kunst. Man antar at grekere har vært ved det egyptiske hoffet og tatt med seg inspirasjon derfra. Den greske historikeren Herodot forteller at en farao inviterte grekere til å bosette seg i egyptiske områder. Disse statuene har den samme stive formen som man finner i Egypt.
Når grekerne går inn i sin gullalder som var mesteparten av 400-tallet fvt. så skjer utviklingen innen skulptur raskt og resultatene er imponerende. Bronsestatuen av Zevs eller Poseidon fra ca 460 fvt er et eksempel på en langt mer dynamisk og tredimensjonal kunst.
Den voldsomme utviklingen grekerne presterte i løpet av 400-tallet fvt. levde videre i Hellas og ble så også opptatt eller kopiert i Roma og deres imperiet. Så vidt jeg kan se ble ikke det som man oppnådde i Athens gullalder overgått senere i antikken – mest kopiert.
En virkelig skatt i museet er det som omtales som Antikhytera-mekansimen. Den ble funnet i et skipsvrak ved den greske øya Antikhytera rundt år 1900. Skipet mener man sank rundt 80 år fvt, mens gjenstanden er kanskje fra det 2. eller 3. århundre fvt.
Den består av en mengde tannhjul og man tror dette var en «datamaskin» for å beregner solsystemets legemers bevegelser. Man kan lese av inngraverte navn som tyder på det. Antikhytera-mekanismen ansees å være den første «analoge datamaskin». Se artikkel i Wikipedia.
Noen mener dette er museumsgjenstand nr 1 i verden og er helt enestående tatt i betraktning av når den ble laget. Under er også et bilde av en kopi som er laget i moderne tid som er slik man tror originalen var.
