En av de fineste bilturene jeg har hatt er langs Amalfikysten sør for Napoli. Jeg tok ut en leiebil i Napoli sentrum og kjørte både ut av og inn i byen i rushtiden. En ny opplevelse som var ganske stressende med mye kreativ kjøring – av andre. Sjelden jeg har fulgt med så godt foran, til sidene og bak når jeg har kjørt bil. Men det gikk bra.
Det var etter at jeg at var innom Herculaneum og Pompeii at jeg kjørte videre sørover til denne kysten som er holdt for å være «guddommelig» vakker av italienerne. Det er stor turisttrafikk sommers tid langs svingete og delvis trange veier. Selv når jeg var her i november var det nok trafikk og vanskelig å finne parkering av og til.
Amalfikysten ble innlemmet i UNESCOs liste i 1997 grunnet at det er vakkert og stort naturmangfold. Definisjonsmessig er det strekningen fra Positano til Vietri sul Mare som kalles Amalfikysten.
Historisk er byen Amalfi mest kjent. Fra rundt år 600 evt til 1100 var Amalfi en mektig bystat basert på sjøfart og handel. Kanskje den viktigste på vestsiden av Italia med handel langt utenfor Italia. Selve byen Amalfi ligger trangt til i nærmest en «fjellsprekk» oppover. Allikevel var det befolkning på opp mot 80 000 i den trange byen. Etter at normannerne tok Sør-Italia rundt 1075 så mistet langsomt Amalfi betydningen. I moderne tid har denne byen og flere til langs kysten vært turiststeder for de velstående.