De fleste greske byer som var bebodd etter de mørke århundre hadde gjerne en slik høyde eller et akropolis. En slags høyby eller høyborg der man kunne forsvare seg. Det er mange teorier om hvorfor den mykenske kultur kollapser rundt 1200-1100. En av disse er at den ble angrepet av «havfolkene». Arkeologer kan vise til at bosetninger i perioden etter kollapsen ofte lå beskyttet mot angrep noe som kan bekrefte teorien om «havfolkene» – det kan da være årsak til at når det igjen blomstrer i Hellas så legges byene slik at man kan forsvare seg.
Akropolis var og er den greske antikkens smykke. Akropolis er og blir det fysiske monumentet over den greske antikken. Fra å være et senter i bronsealderen, ble det antakelig også et religiøst sentrum utover i arkaisk tid. Under tyrannen Peisistratos ble det bygd templer og etter seieren over perserne på Marathon så startet man byggingen av et stort tempel som markering av seieren, men det var ikke ferdig før perserne kom på nytt og brente ned byen etter at athenerne hadde rømt byen over til Salamis.
Perikles (495-429) foreslo å gjennombygge Akropolis rundt 450 og det ble fattet et demokratisk vedtak om dette, og etterhvert ble det vel fattet enkeltvis vedtak for hvert bygg som ble satt opp. Holdningen var egentlig slik at de nedbrente templene på Akropolis skulle stå til skrekk og advarsel om perserne. Men denne holdningen forsvant. Byggeprogrammet førte til at mellom 447 og 400 så ble Parthenon, Erektheion, Propyleene og det lille Niketemplet reist. Byggeprogrammet på Akropolis ble godkjent av Folkeforsamlingen – dvs alle stemmeberettigede samlet. Etterpå kunne en skare av kollegier følge opp byggingen og regnskapet. Borgerne kunne også selv følge opp regnskapet. Det ble faktisk hogget i stein slik at man eksakt visste hva pengene ble brukt til. Det skulle være transparent. Slik er det gjerne ikke i dag ved offentlige byggeprosjekter.
Hvert fjerde år holdt athenerne en festival kalt Panathenaia (all-athenske festival) som en konkurrent til de olympiske leker i Olympia. Under festivalen gikk en prosesjon gjennom Athen opp til Akropolis og inn i Parthenon. Prosesjonen gikk fra ved Dipylongaten. Den ble ledet av kanephoros (kurvbærere) gjennom Agora på den panathenske vei opp mot Akropolis. Det ble gitt offer ved Areopagos og videre ved Athenes tempel ved siden av Propyleene – et sermonielt portalbygg til helligdommen Parthenon. Stoppet så ved det store alteret for Athene foran templet Erekhtheion. Mer enn 100 dyr ble ofret og fortært.
Det har vært murer rundt Akropolis fra mykensk tid og da sikkert porter for å komme opp. Under Perikles ble det bestemt at det skulle en monumental inngangsport – Propyleene. Arkitektene var Mnesikles. Dette byggverket ble aldri fullført slik det var tenkt grunnet den peloponnesiske krigen. Det består av en sentral portinngang og to sidebygg med joniske og doriske elementer. Harmoni og storslagenhet var sentralt. Til nord står også Pinakotheke (painting gallery) som antakelig var rom for å slappe av / hvile / rekreasjon / for besøkende – det var malt med motiver knyttet til Athene. Til sør noenlunde likt der Nike-templet ble bygd. Det er kollonader / en stoa inn til Niketemplet. Fram til 1 århundre AD så var det en rampe opp til Propyleene da det ble erstattet med en monumental trapp. Propyleene ble på 1600-tallet benyttet til kruttkammer og en lyn sørget for en ødeleggende eksplosjon. (1645).
Under starten av de peleponnesiske kriger ble det bygd tempel til ære for seiersgudinnen Nike – den bevingede seiersgudinnen (romersk Victoria) som kanskje var datter av titanen Pallas og guden Styx. Nike fløy over slagmarkene og belønnet seierherrene med ære og berømmelse. Opprinnelig hadde guder ofte vinger, men i klassiske tid hadde de fleste av gudene kastet vingene. Dette templet erstattet tidligere tempel (templer) som er delvis bevart. Pausanias skriver i 2. århundre AD at det var en vingeløs Nike i templet fordi Athenerne ikke ville at hun skulle forlate Athen.
Templet var inntakt veldig lenge, men ble demontert rundt 1680 av ottomanerne for å brukes til andre ting, men ble senere da grekerne fikk tilbake selvstendigheten satt sammen – i tre omganger. Noen av frisene finnes i British Museum. Det ble komplettert i 2010. I Akropolismuseet finnes Nike «Sandalizousa». En skulptur der Nike retter på sin høyre sandal. Imponerende å se hvordan det florlette tøyet eller chiton (kiton på norsk) er formet i marmor. Denne skulpturen kan være et eksempel på hvor langt grekerne kom i det å forme skulpturer i marmor.
Parthenon er gresk og betyr jomfru fordi Athene var jomfru.
Perikles sitt mål vår å lage monumenter så perfekte at «fremtiden vil undre seg over oss, slik man i dag undrer seg over oss».
Våre bygninger og monumenter forlanger respekt, de er vår arv og imperiets arv – mente Perikles. «Our passion for the beautiful does not make us extravagant, nor does our love of culture make us weak. As for our wealth, we do not brag of it. Instead, we use it well, appropriately, for the good of all»
Dette er et av verdens mest berømte og ikoniske bygg på linje med f.eks. pyramidene.
Parthenon var selve monumentet for Athens makt, skulle vise byens overlegenhet, det var vel så mye et politisk monument og en gave til folket selv, som det var en helligdom for Pallas Athene. Dette ble det mest utsmykkende tempel som grekerne noensinne bygde. Det ble imponerende nok bygd i løpet av 9 år, senere ble det brukt 5-6 år på å gjøre ferdig utsmykningen. Dette var den gang et gigantprosjekt som engasjerte alle mulig yrkesgrupper. Det kan føyes til at man i dag har holdt på å renovere Parthenon i 30 år og det står svært mye igjen. Årsaken til at det tar tid er at bygget er svært sofistikert laget og det sies at alle bygningselementer er unikt tilpasset og har da sin unike plass.
Historien.
Oppført mellom 447-433 og viet til Pallas Athene. I tillegg til tempel var det også skattkammer til Athen. Parthenon var antakelig intakt på 300-tallet evt. Dvs uskadd i 750 år eller mer. På 300-tallet var det en brann som ødela en del. I 450 ble Parthenon omgjort til kirke. Endret karakter under ulike kirkesamfunn – var også katolsk i en periode. En del skulpturer av guder ble nok fjernet eller ødelagt. På 400-tallet ble den store Athene-statuen tatt med til Konstantinopel så vidt vi vet og senere ødelagt. I 1456 falt Athen i Det osmanske rikets hender og Parthenon ble konvertert til moske. Ble antakelig ikke mye ødelagt av den grunn. Besøkende på 1600-tallet mente at bygget var noenlunde intakt. Det finnes skisser av bygget fra 1674 som viser at det var noenlunde bra. I 1687 angrep Venezia Athen og det rammet hardt. Osmanene befestet Akropolis og benyttet Parthenon som kruttkammer. 26. september 1674 bombarderte svensk-tysk artilleri og bygningen eksploderte. I 1801 fikk den engelske ambassadøren til Konstantinopel – Jarl Elgin – tillatelse fra Sultanen til å gjøre mye arbeid – deriblant å ta med seg skulpturer. Disse befinner seg i Elgins rom i British museum. (The Elgin Marbles)
Om bygget.
Metopene:
Østsiden viste gigantene – dvs gigantene som kjempet mot gudene. Gigantene truet med å sette den kosmiske orden over styr. (vi ser i rekkefølge Hermes, Dionysos, Ares, Athena, Nike.
Vestsiden viser «Amazonomachy – kampen mellom den athenske kongen Theseus og hans menn mot Amazonene – en mytisk rase av kvinnelig krigere fra det fjerne Svartehavet. Theseus forelsket seg i en av amazonene – dronningen – og dermed kom de seg inn i Athen. De besatte Areopagos, men ble nedkjempet før de tok Akropolis.
Nordsiden viste krigen mot Troja og Trojas fall. Bakgrunnen var kidnappingen av Helena – hustruen til Spartakongen Menelaos. Hun ble fanget eller forført av prinsen Paris av Troja. Athen deltok med 50 skip i kampen mot Troja. Gudinnen Athene støttet til slutt grekerne i deres kamp.
På sørsiden var det et mytisk slag mellom Lapiter mot Centaurer. Centaurene deltok i et bryllup og det tok litt av der de tilslutt kidnappet damene til Lapitene. Dette endte da i en krig som lapitene vant.
Metopene viser hvordan grekere og greske guder vinner i mytiske historier.
Pedimentene:
I alt var det 50 skulpturer som utgjorde pedimentene. Perfekt laget – også det man ikke kunne se. Disse ble montert tilslutt. Mange av disse er ødelagt av ulike grunner. I Akropolismuseet er noe bevart fra det vestre pedimentet – gruppene Kekrops og Pandrosos.
Det østlige pedimentet (lengst fra Propyleene) var over hovedinngangen og viser fødselen til Athene. Dette skjer i nærvær av de andre gudene. I museet er det noen originalt og noen er kopier fra BM. Det vestre pedimentet viser konkurransen mellom Athene og Poseidon om å bli skytsengel for byen. Konkurransen ble holdt foran de mytiske kongene av Athen som het Kekrops og Erektheus, samt flere. Ahtene tilbød oliventreeet, men Poseidon som hadde stampet treforken i bakken og opp kom det kildevann, men dessverre var det salt.
Frisen:
I motsetning til pedimenter og metoper som omhandlet mytiske hendelser, så handlet frisen om Panathenaia – den store festen eller konkurranse som ble holdt hvert 4 år, og ikke den enklere som ble holdt hvert år. Den store varte i 8 dager og på Athenes fødselsdag – ca 15. august. Det holdt en stor prosesjon der alle deltok. (menn, kvinner, slaver, repr fra andre byer,,,). Den endte opp på Akropolis der mer enn 100 dyr ble ofret og kjøttet ble spist, mens bein og skinn ble gitt til gudene. Ofringen skjedde på Athenes alter øst for Erektheion. Det ble også gitt nye klær til gudinnen. Prosesjonen startet utenfor murene ved Keremaikos (Dipolyeene) ved soloppgang – gikk gjennom Agora (Panathenaia veien – den helligste vei i Athen)
Frisen består av 115 marmorblokker som utgjør 160 m. 378 individer og 220 dyr er avbildet. Det er brukt ulike dybder i relieffene. Prosesjonen starter i det sørvestlig hjørnet der den deler seg i to. Den første gruppen beveger seg langs vest og nord. Den andre beveger seg langs sør før de møtes midt på den østlige side.
Vestlig side viser forberedelsen til hestefolket i Kerameikos og da starte på prosesjonen. På nordlige side ser vi at de rir de det panatenaiaske vei. I grupper med vogner. Den andre gruppen som beveger seg den andre er noen tilsvarende med hester, vogner, olivengrener, jenter osv.
Arkitektur
Størrelse L = 69,5 m, B = 30,88 m. Forholdet er 9 / 4. Dette forholdet brukes ellers også i templet. Bredde og høyde på fasadene har også det samme forholdet. Tilsvarende er avstanden mellom midtpunkt søyle til neste søyle mål mot søylebredde det samme. (3,2 m mot 1,9 m) ?? Overalt går slik forholdstall igjen i den hensikt å skape et harmonisk tempel som også skulle være helt uovertruffent.
Entasis. Designteknikk som har en optisk effekt eller skaper en optisk illusjon. Hvis søyler er parallelle rett opp kan det faktisk se ut som de svinger inn mot hverandre. I stedet har på Parthenon søylene en utbuling midt på for så å svinge inn. Dermed ser det bedre ut. Hjørnesøylene svinger diagonalt inn. Platået er hevet svakt på midten for at det ikke skal virke salrygget. De hadde slike effekter helt tilbake i egyptisk tid under pyramidene. Ofte vanlig i greske søyleordner, spesielt doriske slik som Parthenon er. På langsiden av Parthenon er plåtået svingt opp 10 cm – på kortsiden 5 cm.
The Elgin Marbles / The Eglin Room at British Museum
Samlingen består av en del av skulpturene fra de to pedimentene (begge ?). Metopene som viser striden mellom lapiter og kentaurer, så vel frisene som innvendig dekorerte øverste delen av templet. 75 m av den opprinnelige 160 m lange frisen, 15 av 92 metoper, 17 figurer fra pedimentet. Det er også noe fra Erektheion, noe fra Propyleene og Athena Niketempelet. 2/3 av frisen er i London og 1/3 i Athen.
Det var sterk kritikk i Lord Elgins tid mot at skulpturene skulle tas til England. Berømte Lord Byron var sterkt i mot det.
I boka fra British Museum så pekes det på realismen i figurene. Noen peker på hvor utrolig godt formet klærne er som følger kroppen i skulpturene. Vi ser avbildet den tids grekere – gjerne i de gjøremål de hadde da knyttet til prosesjoner etc. Etter den peloponnesiske krig der Athen taper er det mange av håndverkerne som forlater Athen til fordel for den jonisk kyst.
Dette templet erstattet det gamle templet Athene Polias som delvis var ødelagt av perserne. Dette var det mest hellige stedet i Athen. Det var her den panathenaiske prosesjon endte med offeralteret til Athene. Alteret var da knyttet til templet – da utvendig. Navnet Ereckhteion kommer fra den legendarisk kongen Erechtheus (og Krekrops) som var tilstede og dømte da Ahtene og Poseidon kjempet om å bli beskytter av byen.
Det er her at Poseidon kjørte treforken i bakken og det kom opp salt kildevann og her plantet Athene oliventreet. Dette gjorde de for å konkurrere om å bli Athens beskytter. Athene vant fordi oliventreet var mest nyttig. Her skal kongene Erechtheus and Kekrops være gravlagt. Ereckhteion er et sammensatt tempel som også har gamle elementer for å hedre dette stedet, i tillegg er det lagt i en helning som gjør at det ser spesielt ut.
Den østlige delen hedret Athene og her sto kultfiguren som prosesjonen kledte opp. I front av den statuen var den evige flamme. Den lampen ble fylt bare en gang i året og veken ble aldri brukt opp. Den vestlige delen ble Poseidon, Erechtheus, Haphaistos og Boutes (bror av Erechtheus) hedret. Her residerte også «oikouros ophis» = den hellige slangen til Athene (?)
Ereckhteion hadde to verandaer eller terrasser – en mot sør og en mot nord. Som de andre templene var det friser også her, men de fleste elementene er borte. Taket for den nordre terrassen er støttet av 6 joniske søyler. I en åpningen i gulvet vises stedet der Poseidon kjørte treforken (trident – tre tenner) i marka. Pausanias skrev at når sørlig vind blåste kunne man høre lyden av bølger på sjøen i denne åpningen.
Den sørlige er den berømte der 6 karyatider understøttet taket. De sto plassert slik at de så den panathenaiske vei eller prosesjon. Som om de selv var en del av prosesjonen. Antakelig var dette stedet (under) at Krekrops var gravlagt. Karyatide var en søyle skulptert som kvinneskikkelse. (mann = atlant) Navnet kommer fra en gresk betegnelse på en kvinne fra Karyai i Lakonia der kvinnene brukte en egenartet kurvformet hodepryd under rituelle danser til ære for Artemis. De var særlig vakre og det var fra her visstnok den skjønne Helena kom.
Den romerske arkitekten Vitruvius har den første beskrivelse av opprinnelsen til disse og skriver at de er plassert der for å se på templet til Pallas Athene som straff for at de forrådte Athen til perserne under perserkrigene. De skulle opprinnelig ha hatt drikke (drikkekar) i hendene som var et offer til den døde kongen.
Under byggingen ble de kalt «korai» – frøken eller ungjenter.
Jarl Elgin i 1803 tok med seg en av karyatidene (Korai C). Den er i British Museum. Athenerne sa de hørte klagesanger fra de gjenværende 5. Under frigjøringskampen så ble Erecktheion truffet av en tyrkisk bombe og ødela de 5 siste. Der er reparert og står i museet. I dag er det kopier som står her.
