Agrigento som på gresk i antikken het Akragas, er i dag berømt for Templenes dal – «Valle dei Templi». Byen ble kanskje grunnlagt rundt 580 fvt. av innbyggere fra en annen gresk by på Sicilia – Gela – som lå lengre øst på sørsiden. Agrigento vokste raskt i den greske antikken og fikk etter hvert en befolkning på nærmere 200 000 – noe som var svært mange i den tid. Noen kilder viser til en befolkning helt oppe i 600.000, men det er ikke særlig sannsynlig. Uansett var byen en av de aller viktigste på Sicilia i en periode i den greske antikken. Det betydelig befolkningen i Agrigento i den greske antikken vitner om gode vilkår og stor rikdom – noe som igjen resulterte i byggingen av de store templene i Templenes dal.
Akragas var også kjent for sin tyrann Phalaris. Han styrte fra 570 til 554 fvt. Opprinnelig var ikke tyrann nødvendigvis en negativ betegnelse da det henviste til personer som tok makten i en by når det var et maktvakum eller behov for at noen tok et ansvar. Phalaris utviklet Akragas og sørget for vannforsyning, flotte bygninger, murer etc. Og det ble slik sett en tid med kraftig vekst. Men Phalaris levde til de grader opp til begrepets betydning i dag. En av anekdotene går på at han kokte sine fiender inne i en stor bronseokse. Han ble til slutt styrtet og visstnok selv kokt i bronseoksen.
En viktig historisk hendelse var en krig mot Karthagerne i Himera i år 480 fvt. (Himera er i dag Termini Imerese). Karthagerne hadde i lengre tid bestemt seg for å straffe Sicilia og de landet med en stor hær på vestspissen. Den militært dyktige tyrannen Theron (488-472) ledet Akragas og andre i krigen mot Karthagerne og vant. Han vant med betydelig hjelp fra Gelon fra Siracusa. Denne seieren ble av stor betydning i videre utvikling av både Akragas og også Siracusa. Dette skyldtes blant annet det store krigsbyttet seieren førte med seg.
Vi finner noen de best bevarte templene utenfor Hellas her og disse er selvsagt på Unescos liste. Templene er stort sett doriske og man brukte sandstein eller kalkstein som er ganske erodert i dag. Det er et imponerende skue å gå oppover denne forhøyningen eller ryggen som går langsmed nede i dalen hvor restene av templene står. I alt ble det bygd 6 templer langs denne ryggen. Det er få plasser i antikken der det ble bygd flere templer samlet enn i Templenes dal.
Fra nederst på denne ryggen finner vi rester av Tempel L (ukjent hvem det var tilegnet), ved siden av lå templet til Castor og Pollux sin ære, videre kommer en opp til restene av templet til Zevs ære, neste er restene av templet til Herkules’ ære, så kommer en opp til et av de best bevarte templene fra antikken – templet til Concordias ære. Til sist øverst på ryggen kommer en til Hera sitt tempel.
Det er imponerende å komme opp til Concordia-templet som er veldig godt bevart. Dette templet er en av de store attraksjonene på Sicilia fra antikken. I romersk mytologi var Concordia gudinnen for enighet og samhold i ekteskapet og i samfunnet. I gresk mytologi heter hun oftest Harmonia. Hun har den musikalske harmoni som metafor for den ideelle enighet eller vennskapelig samarbeid i de politiske forhandlinger. Ofte assosiert med Pax – freden. Tempelet er bygd på tidlig 400-tall fvt. Arkeologene er i dag usikker på om det var bygd til Concordias ære eller om det egentlig var til andre guder.
Øverst på den langsgående høyden i dalen ligger et annet ganske godt bevart tempel – Templet til Junos ære. Juno var den høyeste gudinnen i romersk mytologi og søster og hustru av Jupiter. Og mor til Mars og Minerva. I gresk mytologi finner vi henne igjen som Hera – hustru til hovedguden Zevs. Egentlig heter eller burde dette templet hete Templet til Hera. Men av en eller annen grunn er de i ettertid gitt navn til romerske guder. Dette templet ble bygd rundt 450 fvt.
Agrigento ble som Selinunte angrepet av Kartago og da i året 406 fvt. og byen ble plyndret. Byen kom seg aldri helt etter dette angrepet. Demokratiet som byen hadde, gikk også tapt etter dette. Byen kom også i skuddlinjen i den første punerkrig mellom Roma og Kartago. Aller verst ble det for Agrigento da de på nytt kom i klemme i den andre punerkrig. Men kom senere tilbake og oppnådde full status som romere i etterkant av Cæsars død.
