Agora – greskt ord for torg.
Agora var en sentral plass i de greske polis eller byer. Fungerte som markedsplass og forum for byens borgere der alt ble diskutert og drøftet. Her var det forretninger, tavernaer, utøvelse av det daglig demokrati, rettsapparatet og mer. Disse agoraene oppsto samtidig som de greske bystatene kom i etterkant av de mørke århundrene. Dvs at rundt år 800 fvt ble det ny vekst i de hellenske områder etter 300-400 år i nærmest «dvale».
Forøvrig kjenner vi igjen ordet i agora i agorafobi = frykt for åpne plasser, ellers sosiale situasjoner med mange mennesker til steder. Agoraen i Athen er det mest kjente torget i Antikken – slik som også Akropolis i Athen er den mest kjente. Det har pågått utgravninger her i lang tid i regi av den amerikanske skolen for klassiske studier i Athen. Det er også de som har bygd opp Stoan som skal være en kopi av den som var der i antikken.
Alle de kjente grekerne vi har hørt om holdt til nede på Agoraen. Det kunne være statsmennene Themistokles, Perikles, Demosthenes, poetene Aiskylos, Sofokles, Evripides og Aristofanes, forfatterne Tykidid og Herodot, artistene Fidias og Polygnotos og ikke minst filosofene Sokrates, Platon, Aristoteles. Alle disse kunne du treffe nesten samtidig nede på Agoraen, historiske personer som alle har satt sitt preg på Athen og historien senere.
Hefaistos var en gresk gud for teknologi, smeder, håndverkere osv. og ble tilbedt av alle som drev med produksjon av et eller annet. Den romerske varianten er Vulkan. Hefaistos og hans bror Ares var sønner av Hera, men uklart om Zevs var faren. Zevs var gift med Hera. Det er mange ulike historier om gudene i Hellas, men en historie er at Hefaistos er den som kløyver hodet til Zevs og slipper ut Athene fullt voksen og med rustning.
Templet til ære for Hefaistos ved Agoraen er holdt for å være det best bevarte greske templet. Det ble oppført ca rundt 450 fvt. Det har vært diskutert om det egentlig ble laget til Hefaistos, men det er det man tror i dag. En grunn til at det er tatt godt vare på er at det fungerte som kirke i en lang periode. Fra templet har man god oversikt over Agoraen som ligger under.
Athens gullalder ga oss blant annet teater med tragediene, det skapte demokratiet og i tillegg kom også de store filosofene. Det fantes viktige filosofer før også. F.eks. ikke minst i Milet som var en gresk by på den joniske kyst (dvs østkysten av Tyrkia i dag). Her bodde en av de første store filosofene Thales (624-547) som ble regnet som en av de syv vise før vi kommer til klassisk tid. Pytagoras (570-495) var en «konkurrent» som bodde på Samos som i tillegg til å være filosof også var matematiker. Han kjente til at jorda var rund. Han viste til at nordstjernen stiger på himmelen når man reiser nordover, han viste også til at et skip «forsvinner» ned i havet når det drar av gård. Dette var bevis på at jorda måtte være rund.
Filosofi kommer fra Philosophia som betyr noe slikt som venn av kunnskap. Det å studere filosofi pleide grekerne å si er noe du gjør av egen interesse. Filosofi dekket et mye større kunnskapsfelt i antikken enn det gjør i dag.
Bertrand Russell: «Det er faktisk to holdninger man kunne innta overfor det ukjente. Den ene er å godta forkynnelsen fra folk som sier at de vet, på grunnlag av bøker, de innviddes mysterier eller andre kilder til inspirasjon. Den andre måten er å gå ut og undersøke for seg selv. Det er dette siste som er framgangsmåten innenfor vitenskap og filosofi.»
I Athen i dens gullalder er tre filosofer som trer fram og vi alle kjenner godt, og blir for alltid en del av historien. Først kom Sokrates som hadde Platon som elev og videre var Aristoteles elev av Platon.
Fra Grimberg: Antikkens edleste og viseste menneskevenn. Den mest kjente greker – kanskje med unntak av Alexander den store. Han store oppgave var å få menneskene til å tenke selv, åpne opp øynene for hva de ikke visste, og at de fikk lyst til å søke mer kunnskap. Han formante sjelden – han ofte bare spurte. Hans livsverk rommet noe av det edleste og det høyeste åndelig sett det hellenske samfunnet hadde fostret. Han gikk stort sett rundt på Agoraen av småpratet med folk, men endte fort opp i samtaler som var svært utfordrende for den andre part. Alle kjente den stygge og rare filosofen. Og han gjorde inntrykk på alle. Han hadde kloke øyne og et klart hode.
I Delfi sto det: «Kjenn deg selv». Sokrates var den som prøvde å få folk til å forstå seg selv. Han strebet etter sannhet, rettferdighet og godhet. Han ville ha folk til å lytte til stemmen inni seg selv. Slik ville ha at folk skulle tenke og lære seg hva som var rett – og dermed gjøre det rett. «han som vet det rette – han gjør det rette». Sokrates var en sann menneskevenn. Han sørget med de sorgfulle – han var glad med de glade.
Sokrates var viktig for å få folk til å tenke rasjonelt og på hva som var rett. Han fikk æren for å ha lært opp mange dyktige folk, men han fikk også mange innbitte fiender også. Han ble veldig populær hos unge som ønsket å lære, men etter hvert fikk han skylden for å ha satt dem opp mot sine foreldre og også gudene. Dette skapte problemer.
Etter hvert trådde de misfornøyde fram og anklaget han for å sette sønnene opp mot gudene og at Sokrates selv ikke trodde på gudene. Straffen for gudløshet var streng – nemlig dødsstraff.
Slik startet rettsaken mot Sokrates som Sokrates anser for å bli ført på en rettmessig måte. Dvs at han får en rettferdig dom. Som den folkeoppdrager han var så opptrådte han i rettsaken som en far eller eldre bror som formante dem. Han var tilsynelatende ikke så opptatt av hvorvidt han ble dømt eller ikke, men at det gikk riktig for seg. Han forsvarte sin rolle som «folkeoppdrager» og vil ikke be om unnskyldning om det. Han vil ikke gi avkall på den rollen. Han holder en berømt forsvarstale der han sier at frykt for en dødsdom ikke gjør at han vil handle annerledes framover. Og han dømmes til døden. Han blir til og med bedt om å si hva han synes er en rett straff – og sier det å spise mat på statens bekostning resten av livet kunne være en rettferdig dom. Noe som provoserte juryen. Han dømmes til døden og han gies antakelig mulighet til å rømme, men han gjør ikke det. Juryen besto av 500 personer og ble dømt med såvidt flertall.
Sokrates (470-399) kalles gjerne «filosofiens far». Han var opphavsmannen til en form for undersøkende tenkning som ikke dreide seg om natur og guder, men om mennesket og dets verdier. For Sokrates var filosofien en livsform som krevde at man ikke søkte materiell rikdom eller prestisje. Kalte seg selv en klegg på samfunnskroppen – et konstant irritasjonsmoment. Han var selv så kompromissløs at han valgte døden fremfor å gå på akkord med sin egen idealer om å søke og etterleve sannheten. Og det var kanskje noe av det som skapte storheten rundt Sokrates – slik som for Jesus som valgte korset.
Sokrates var primært en rasjonell person som utfordret alle som hadde bestemte synspunkter.
Maleren Jaques-Louis David malte et bilde av Sokrates der han ble framstilt som en martyr for den rasjonelle tanken og dette forholdet var en kraftig inspirasjon til den franske revolusjon. Der tok vel det rasjonelle overhånd. Man erstattet de kristne messer med fester for fornuften hvor den var framstilt som en slags antikk gudinne.
Platon fulgte Sokrates som en disippel og det er fra han vi kjenner Sokrates best, da gjennom dialoger som Platon skrev der Sokrates var sentral. Han utviklet en dualistisk filosofi som beskrev virkeligheten som splittet mellom en forgjengelig materialistisk verden og en uforanderlig ideverden. Platon kritiserte demokratiet og mente at byen burde ledes av en intellektuell elite. Han var ikke alene blant filosofer i det å være skeptisk til demokratiet, angivelig fordi folk kunne forledes av dyktige talere.
Platon dannet en filosofisk skole kalt Akademiet som eksisterte i mange hundre år der man utdannet folk innen filosofi og annet. Akademiet i Athen holdes for å være den første institusjon for høyere læring i den vestlige verden. Sammen med sin elev Aristoteles var disse viktige for å legge grunnlaget for den vestlige verdens filosofi og vitenskap. Mot slutten av antikken fikk den platonske filosofien et oppsving og den ble helt avgjørende for utviklingen av en kristen filosofi.
Platon behandler en rekke temaer i sine dialoger slik som det vi i dag oppfatter som filosofi, logikk, etikk, retorikk, religion og matematikk. Det sies at det er få temaer innen filosofi han ikke har behandlet – dvs han spenner vidt og dypt. I renessansen er noe av det viktige at man gjenoppdager Platon og fortsatt i dag er han sentral i filosofien.
Platon dro også til Siricusa som var styrt av en opplyst tyrann – noe som var litt mer i tråd med et styresett Platon trodde på. Han døde rundt 80 år gammel.
Aristoteles var Platons elev og lærer for Aleksander den store. Som Platon favner han vidt og var enda mer vitenskapsmann. Man kan si at Aristoteles utviklet logikken og grunnla måten å se kunnskap og vitenskap på. Og som Platon hadde han stor innvirkning på filosofi og vitenskap i ettertiden og i dag.
Aristoteles ble født i Makedonia og kommer til Platons akademi når han er rundt 17-18 år gammel og blir der i 20 år. Etter det drar han rundt i Lille-Asia i nesten 12 år i den hensikt å lære mer og studere naturen. Han er kjent for å ha grunnlagt biologi som fag og var en forkjemper for å systematisere naturen i en hierarkisk orden.
Rundt 500 år fvt lever det tre personer i verden som synes å ha satt et vedvarende avtrykk på utvikling og historie, og hvordan vi skal oppfatte oss selv.
Disse var Buddha (563-483) i Kapilavastu på grensen mellom India og Nepal, Konfutse/Confucius (551-479) i Shandong i Kina og Sokrates (470-399) i Athen. Det er ikke sannsynlig å tro at disse visste om hverandre.
Buddha het egentlig Siddharta Gautama. Han var en indisk fyrste som betraktes som grunnleggeren av buddhismen. Han fikk ærestittelen Buddha som betyr den oppvåknede på sanskrit. Han levde et bekymringsløst liv i luksus før han plutselig erkjente sykdom, alderdom og død. Under et fikentre i Bodh Gaya i Bihar fikk han oppvåkningen. Han fikk mange disipler og folk kom fra overalt for å høre på han. Han skrev ikke noe selv
Buddhisme er en ikke-teistisk religion eller filosofi. Høyeste mål er oppnå nirvana. I denne religionen skal man ha respekt for alt liv, samt en måteholden livsførsel. Som andre religioner har buddhismen utviklet seg i mange retninger.
Confucius født nær Qufu i provinsen Shandong i Kina. Etter han er konfucianismen skapt og har hatt avgjørende innflytelse i Kina, Korea, Japan og Vietnam. Han bygget nok videre på det som lå latent i kinesisk tradisjon og folketro. Konfucius’ prinsipper dreier seg om sterk slektslojalitet, forfedredyrkelse, respekt for foresatte og ektemenn og foreldre, og familien som et idealbilde for lydigheten i samfunnet for øvrigheten.
Han mente man skulle plukke ut ledere som var egnet til å styre, og det var folkets plikt å følge disse lederne. Viktige dyder var medmenneskelighet (ren) og følge skikker og ritualer (Li). Senere kom det moralsk riktige (yi), klokskap (zhi) og pålitelighet (xin). Dette ble kjent som de fem dyder.
Antakelig ble hans tanker og filosofi skrevet ned 100 år etter hans død av tilhengere.
Og Sokrates er beskrevet her og la vekt på at folk skulle tenke selv og være kritiske.
Jeg vil mene det er riktig å si at de verdensdelene disse tre personene levde i fortsatt preges av tankene og ideene til Buddha, Confucius og Sokrates selv i dag. Det er i det minste spennende å tenke over.
