Sardinia er den nest største øya i Middelhavet etter Sicilia. Som Sicilia har Sardinia i dag høyere grad av autonomi enn de fleste av de 20 regionene som Italia består av.
I motsetning til Sicilia har ikke Sardinia en like rik historie fra antikken. Bosetning er nok minst like gammel og noe av det mest spennende av gammel historie på Sicilia er «nurager» som antakelig både hadde funksjon som festning og sivilt bosted. Det finnes tusenvis av slike nurager rundt omkring på øya og vi har knapt noe som ligner på disse noe annet sted. Den nuragiske sivilisasjon varte i fram til karthagerne erobret det meste av øya. Etter den tid var det igjen spredte rester av denne sivilisasjonen. Fønikerne bosatte seg først i det vestlig middelhav rundt 700 år fvt. Karthagerne kom rundt 500 år fvt. Og når romerne vant over Karthago i år 238 fvt. ble Sardinia en romersk provins. Senere har både vandaler, bysantere og andre hersket på øya.
Fra 1852 begynte Camillo Benso di Cavour å legge grunnen for samling av Italia gjennom en modernisering av Kongedømmet Sardinia-Piemonte. Cavour var den store strategen bak Italias samling som ble fullført da en italiensk hær erobret Kirkestaten og Roma i 1870.
Sardinia er en utrolig flott øy med hvite strender, vulkansk fjell og glimrende klima.
På min tur til Sardinia i april 2016 kom jeg til Alghero og reiste rundt på den nordlige siden av øya. Hovedformålet på denne turen var å se rester fra førhistorisk tid fra den kulturen som bygde nurager, men ellers besøkte jeg også andre severdigheter. Det første jeg besøkte den store nuragen i Sant’ Antine som ligger ved byen Torralba. Nurager er en egen type av megalittiske byggverk fra oldtiden eller førhistorisk tid. Man tror disse ble bygd mellom 1900 til 700 år fvt. Som andre byggverk av stein fra førhistorisk så imponerer størrelsen på steinene. Nuragene er bygd som steintårn og ligner på igloer i teknikk. De er antakelig bygd slik for at de skulle kunne forsvares. Men det kan også være av religiøse årsaker og annet.
Sardinia har noen av de dyreste ferieområdene i Italia. Eksempel på det er feriebyer som ligger på Costa Smeraldakysten. Noe som bilder fra Porto Cervo viser:
På nordspissen av Sardinia ligger den lille og pittoreske byen Santa Teresa Gallura. Herfra ser man over til Korsica og det går også båt over dit.
Ytterst på spissen ligger Torre Spagnola som er et gammelt forsvarsverk. Like i nærheten finner du Capo Testa som fascinerende vakkert med helt uvante steinformasjoner for en nordmann.
Det store opplevelsen visuelt var besøket ved Capo d’Orso oppe ved steinformasjonene – kalt «Rock of the Bear» på engelsk og Roccia dell’Orso på italiensk. Fra rett vinkel ser det ut som hodet eller gapet på en bjørn. Dette er en av de store turistattraksjonene på denne siden av Sardinia. Allerede i antikken finnes det beskrivelser av denne steinen eller granittformasjonen. For sjøfarende har det vært en kjennemerke i århundre grunnet at det var så lett å se på avstand. Den er skapt slik på grunn av værforholdene.
Jeg returnerte til Alghero og returnerte til Italias fastland dagen etter. Fin tur i nattemørket langs sjøen med gamle forsvarsverker fra middelalderen. Idyllisk havneområde.
En annen severdighet i nærheten av Alghero er Grotto di Nettuno – eller Neptuns hule. Hulen eller grotta er dannet over et par millioner år og ble først oppdaget av fiskere på 1800-tallet. Den er en av de største og flotteste i Middelhavet. Den veien eller trappa som er laget ned langs klippeveggen er kort og godt spektakulær og lite egnet for folk med høydeskrekk. Det er 654 trinn ned til sjøen der inngangen til grotten er. De ulike rommene i grotten har ulike navn etter hva de ligner på. Det er palassrommet grunnet størrelse, det er musikkbalkongen der man skuer ut over stalagmitter som ligner på orgelpiper osv.
