Jeg har laget et eget innlegg om historien til Kina (https://dannelsesreiser.no/kina-historie/ ) der jeg etter beste evne har prøvd å oppsummere ut fra det jeg har lest. I dag har Kina blitt et av de mest innflytelsesrike landene i verden, og det er viktig å forstå Kina og hva landets bemerkelsesverdige utvikling de siste 40 år har å si for resten av verden. Det er mange nyanser her.
Dette innlegget er bilder fra turen jeg hadde, og noen korte fortellinger knyttet til disse bildene og stedene.
Kartet viser reiseruta gjennom Kina på denne turen. Jeg landet i Beijing og reiste så med tog gjennom Kina. Først til Xian, så Shanghai – Hangzhou – Zhangjiajie – Chenzhen og til slutt endte jeg i Hong Kong hvor jeg returnerte til Norge fra. Alle reiser internt i Kina var med høyhastighetstog. Kan ikke se at det er noen grunn til å ta fly når disse togene går i 300 til 349 km/t. Kina har i løpet av de siste tiårene bygd 45 000 km eller mer med dobbeltspor for høyhastighetstog. Imponerende standard og infrastruktur.
I alt reiste jeg godt over 4000 km med tog internt i Kina der alle togstasjoner så ut som nye for meg. Jeg reiste på 1. klasse da det var bedre plass og enklere å få vindussete. I løpet av disse turene så jeg knapt noe område eller natur som var inngrepsfri – noe vi er opptatt av i Norge. Men slik må det vel bli i et land som har 1,4 milliarder innbyggere.
Noen korte fakta:
Kina er et land med 1,4 milliarder innbyggere – noe som er 250 ganger så mange som vi er i Norge. Landet er 25 ganger større i areal enn vårt land. Mens Norge ligger stort sett på topp når det gjelder demokrati, pressefrihet og annet så ligger Kina svært lavt på disse indeksene. Dette er et land som styres av ett parti der dagens leder Xi Jinping har svært stor makt. I kommunistperioden etter 1949 er det ganske sikkert kun Mao som har hatt større personlig makt enn Xi. Når det gjelder frihet så er det meste av vestlige medier forbudt for kinesere. Det er heller ikke mulig å bruke Facebook eller Google uten at man tyr til VPN og annet.
Kina har opplevde en vekst de siste 40 årene – som landets størrelse gitt – er uten sidestykke. Da Mao døde lå landet med brukket rygg og var fattigere enn de fleste afrikanske land. Landet var også sterkt traumatisert etter Mao-perioden som startet med den lange marsjen, borgerkriger, 2. verdenskrig, revolusjonen og opprettelsen av Folkerepublikken i 1949, Det stor spranget og så Kulturrevolusjonen. Alt dette kostet enormt mange menneskeliv og mye ressurser som igjen satte Kina kraftig tilbake.
Deng Xiaoping som var en av de aller viktigste politikerne sammen med Mao, ble under Kulturrevolusjonen utstøtt for å være for borgerlig og kapitalistisk – eller kanskje fordi han var en trussel for Maos makt. Men han kom sterkt tilbake etter Maos død og han har æren for å introdusert markedsmekanismer i Kina fra sent 70-tall som etter hvert resulterte i en enestående økonomisk vekst i Kina – særlig etter at Kina i 2001 ble medlem av Verdens handelsorganisasjon – WTO.
I dag har Kina et brutto nasjonalprodukt på høyde med USA og EU, og landet er det landet som med klar margin eksporterer mest varer. Mens USA etter krigen var verdens verksted så har det autoritære Kina definitivt tatt over den rollen i dag. Noe som gir grunn til bekymring ut fra et sikkerhetspolitisk sett fra de liberale og demokratiske land. Den vestlige verden har inntil nå vært alt for lite oppmerksom på dette forholdet. Men det fokuset har kommet de siste årene.
Jeg var 4-5 dager i Beijing før jeg reiste videre. Den første dagen hadde jeg guide som viste meg rundt og vi startet på Den himmelske freds plass (Tian’anmen Square). Min dyktige guide – Yuting – møtte meg på hotellet og vi tok buss til det som må være det største torget eller plassen i en by i verden. Det himmelske freds plass har navn etter inngangen til Den forbudte by som vises på bildet. Den kalles den himmelske freds port og siden Maos død har hans portrett hengt over inngangen. Det var på gesimsen over portrettet han erklærte Folkerepublikken Kina 1. oktober 1949. Her annonserte han også Kulturrevolusjonen.
Den rutebussen vi tok hadde to vakter i tillegg til sjåfør. Noe uvant for en nordmann. Da vi kom til plassen var det grundig kontroll av billetter, pass og bagasje før vi slapp inn til plassen. Kanskje den etter mitt skjønn overdrevne «sikkerheten» skyldtes at Den himmelske freds plass var stedet for de store demonstrasjonene i 1989 som endte så fatalt for de som protesterte og som ville ha frihet. Det kan også være et utslag av sysselsetting.
Bildet viser litt av størrelsen av Den himmelske freds plass. Dette torget eller plassen er helt enorm.Min dyktige guide Yuting snakket utmerket engelsk etter å ha studert engelsk litteratur i 4 år og jobbet nå som guide på heltid. I tillegg til at hun guidet glimrende så var hun til stor hjelp for det rent praktiske med å reise i Kina. Jeg hadde henne på appen «Wechat» senere og kunne når jeg var usikker på ting sende henne spørsmål. Lurt å ha en guide første dag i Kina. I følge Yuting lærer alle engelsk på skolen i dag, men det er få som snakker det. Kanskje fordi man egentlig ikke trenger det i et så stort land eller at man kun lærer å skrive og lese, men ikke snakke.
Bildet er tatt inne i Den forbudte by på den største plassen der som ble brukt til seremonier og det største bygget bak er Den høyeste harmonis tempel. Alt i Kina er stort og Den forbudte by er det største konge- eller keiserpalasset i verden. Det ble bygd under Ming-dynastiet som ble etablert på 1400-tallet. Den første Ming-keiseren flyttet hovedstaden til Beijing fra Nanjing (?). De brukte 10 år å planlegge palasset og bygde det på kun 4 år! Noe som er smått utrolig. Inne i den forbudte by er det minst 900 bygg og 9000 rom. Tallet 9 er viktig og særlig for keiseren. Alle bygg er av tre og det har vært noen branner gjennom tidene.
Navnet Den forbudte by skyldes at du kunne ikke komme inn her uten å være invitert. Hvis du mot formodning kom inn uten å være ønsket kostet det deg livet sies det.
Jeg så flere jenter i slike drakter og trodde først det var minoriteter med sin egne festklær, men skjønte senere at det var populært for kinesere å leie slike drakter og så gå rundt med dem en dag. Jeg så etter hvert at det krydde av små butikker som leide ut slike «kostymer» som sikkert var klesdrakter slik de så ut under keisertiden.Etter å ha besøkt Den forbudte by så dro vi videre til Himmelens tempel (The Hall of Prayer for Good Harvests) som er et enda større område (tre ganger større) enn Den forbudte by. Området eller parken rundt kalles Tiantan-parken. Dette var stedet keiseren en gang i året dro til for å be om eller søke gunst fra gudene for god innhøsting og annet. Det var en stort seremonielt opplegg rundt disse besøkene fra keiseren med renselsesprosesser med mer før han kunne tre inn i Himmelens tempel. Dette tempelet er stort og det skal ikke ha vært brukt nagler eller spiker for å sette det sammen. Det er heller ingen tverrbjelker i kuppelen. Dette sier noe om dyktigheten og kvaliteten på arbeidet. Diameteren er 36 m og høyden er 38 m.I sentrum av Beijing finner du de samme dyre butikkene som i resten av verden. Bilde her er av en Apple sine butikker i sentrum av Beijing med store reklameflater. Jeg var inne her for å få hjelp med å rettet opp problemer med esim og VPN uten at det var noe hjelp å få.Det kinesiske nasjonalmuseum er et av de største museum jeg har besøkt. Det ligger inntil Den himmelske freds plass og som resten av de store byggene rundt plassen er de i sovjetisk brutal megastil. Det ble satt opp 10 store bygg rundt plassen til 10 års jubileet for folkerepublikken i 1959.
Museet har mange utstillinger, men den viktigste er nok fra eldre kinesisk historie. Da kommunistene vant borgerkrigen over nasjonalistene i 1949 flyktet Chiang kai-shek (leder for nasjonalistene) over til Taiwan og tok med seg enorme mengder verdifull kinesisk kunst m.m. I dag er mye av den kunsten utstilt i Taipei i Det nasjonale palassmuseum der. Jeg har selv besøkt det museet i 2024 og sett hva som finnes der. Men det er selvsagt mye igjen i Fastlands-Kina.
Bildet er av kronen til keiserinne Xiaoduan under Ming-dynastiet. Denne er uten sammenligning den mest populære gjenstanden i museet og jeg sto nesten en halvtime i kø før jeg kom fram. Må innrømme at jeg ikke visste hvorfor jeg sto i kø, men når alle andre gjorde det… så måtte jeg gjøre det. Det var slik sett lengre kø her enn det jeg har opplevd i Louvre for å se Mona Lisa. Det er litt skuffende – for en utenlandsk turist – at det er mange plasser mangler engelsk forklaring slik som både i dette museet og andre steder. Kina satser på turisme, men de har et stykke å gå når det gjelder tilrettelegging. I museumsbutikken kunne jeg ikke se at det var noen bøker på engelsk.
Det som er lettest å finne i bokhandlene i Kina er bøker av Mao og Xi Jinping. Og i museer og andre plasser er det ofte gjerne noen innledende ord å finne av Xi Jinping. Bøker av Xi der hans ideer for å styre Kina beskrives, er også pensum i skolen ble jeg fortalt. Det er ingen som siden Mao har hatt så mye makt i Kina som Xi.Jeg – som sikkert nesten alle andre turister i Beijing – dro til den kinesiske mur. Den kinesiske mur er det største byggeprosjektet i menneskets historie – uten sammenligning. Det var den første keiseren av Kina som sørget for en mur som en avgrensning for Kina i nord. Den første keiser – Qin Shi Huangdi – samlet sju stater til den nye staten Kina som riktignok var mye mindre enn det som er Kina i dag. Samlingen var fullført i år 221 fvt. Den gang hadde de gamle statene eller også byene gjerne murer rundt seg som. Qin Shi Huangdi rev disse og bygde en ny ytre mur som ble starten på det som vi i dag kjenner som den kinesisk mur. Dagens mur ble først endelig ferdig under Ming-dynastiet eller påfølgende dynasti. Dvs at muren ble bygd i løpet av nesten 2000 år. Den kinesiske mur er på godt over 8 000 km og hvis du tar med sidemurer og andre gamle murer så er total lengde på over 20 000 km.
Det er for meg ubegripelig hvor mye arbeid som er lagt ned for få bygd denne muren. Den strekker seg naturlig nok gjennom det mest utilgjengelig området på åskammer og der det kreves mest for å bygge en mur. Stein måtte hugges og fraktes opp til åskammene eller fjellene. Med jevne mellomrom – kanskje hver 150 m – er det bygd overvåkningstårn.
Denne muren har krevd ufattelig ressurser og noen mener at hver meter kostet et kinesisk liv. I så fall er det millioner av kinesiske arbeider som har dødd under byggingen av muren.
Bakgrunnen for muren var kort og godt å få en beskyttelse mot nomadene i nord slik som mongolene. Med den brutaliteten som mongolene og andre utøvde så er det forståelig at man bygde den, men kineserne var også selv brutale. Men slik var verden den gang. Den første keiser Qin Shi Huangdi var selv en brutal og nådeløs krigsherre, men han er også en av tidenes byggmestre som satte i gang en mengde store prosjekter i Kina.
Fra Beijing tok jeg høyhastighetstog til Xi’an. Bildet er fra den stasjonen i Beijing jeg reiste fra som viser litt av størrelsen. Det er bygd 45 000 km med dobbelsporet høyhastighetsbane. Det er en imponerende infrastruktur i Kina og standarden er høy.Bildet er tatt fra den store bymuren i Xi’an og viser klokketårnet som er en sentral del av bybildet og en viktig bygning fra gammelt av. Klokketårnet bestemte når dagen startet og sluttet. Jeg var også oppe i tårnet og der som mange andre plasser var det en grundig kontroll av pass og hva jeg hadde i sekken før jeg slapp inn – uten at jeg skjønte hvorfor det var så viktig. Kanskje sysselsetting som nevnt tidligere?Bymuren i Xi’an er stor og bred som bildet viser – og den er stilig og veldig fin. Kanskje en årsak til at denne muren ikke er revet slik som mange andre bymurer.
Xi’an er en viktig historisk by i Kina. Historisk er byen kjent som Chang’an og er hovedstad i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Den har vært hovedstad under flere dynastier, men er mest kjent for at det er i nærheten av Xi’an i den mindre byen Xianyang, at den første keiseren er gravlagt – kjent i dag som Terracottahæren. Dette var da hovedstaden til den første keiseren og da Kinas første hovedstad.
Jeg foran minareten til den første moskeen i Xian (og Kina?) og den ble bygd i år 742 evt. Profeten Muhammed døde i 632 evt. så allerede drøyt hundre år senere var den en moske langt inne i Kina. Sier noe om hvor fort Islam spredte seg. Rundt «Great Mosque of Xi’an» er det et yrende folkeliv med trange gater og masse små butikker og utsalg. Støyende og med masse skutere som kjører over hvor de vil var det på grensen til slitsomt, men også spennende. Inne i området med moskeen var det stilt og fredelig hvor det var godt å sitte ned og slappe av.Et bilde som viser litt av det yrende livet i trange gater i området rundt moskeen. En annen severdighet i Xi’an er pagoden som minner oss om munken Xuanzang (602-664 evt) som hadde en 17 år lang reise til India som buddhistmunk. Han kom tilbake med mengder av skrifter om den indiske buddhismen. Etter at han bosatte seg i Chang’an (som er Xi’an i dag) som var hovedstaden under Tang-dynastiet brukte han resten av livet på å oversette skriftene (i alt 1330 hellige skrifter) fra sanskrit til kinesisk. Senere gikk mange av disse skriftene tapt i India og fantes da kun i Kina.
Bildet viser pagoden der skriftene ble oppbevart, samt en statue av Xuanzang. Han skrev også en reiseskildring fra den 17 år lange turen som ble veldig kjent og er en viktig kilde til hvordan India var den gang. Pagoden heter «Den store villgåspagode i Xi’an».
Jeg trodde det var kun denne pagoden, men det var mye mer enn pagoden med mange andre bygg innenfor murene som omsluttet dette området tilegnet buddhismen. Utenfor var det også satt av store områder til kafeer, butikker og mye annet. Antakelig festivaler som ble holdt her og konserter i helgene. Et flott område!
Den største turistattraksjonen i Xi’an er uten sammenligning Terracottahæren. En fransk president på besøk kalte denne for det åttende underverk på jorda og den betegnelsen henger ved. Terracottahæren ble funnet ved en tilfeldighet i 1974 av bønder som gravde etter vann. Ganske umiddelbart startet man utgravningene og man skjønte fort at omfanget var enormt. Det er rundt 8000 terracotta-soldater som ble utplassert av Kinas første keiser – Qin Shi Huangdi. Han ble konge i sin stat som 13-åring og startet umiddelbart med sitt gravmæle som etter hvert ble enormt stort. Arbeidet tok vel helt av da han ble den første keiser av det nyetablerte Kina etter at han på svært brutalt vis hadde erobret nabostatene. Krigerne ble satt opp i tre områder i den hensikt å beskytte keiseren i det hinsidige. Det er var en kommandosentral, en fortropp og så hovedtroppen som det er bilde av der der aller fleste krigerne er satt. Alle disse områdene som krigerne ble satt ned ble dekket til med et gulv av planker og så dekket til med metervis med jord. Plankene eller bjelkene råtnet med tiden og jordlaget veltet ned.Alle terracotta-krigerne er ulike. Kanskje ekte soldater var utgangspunktet når man laget krigerne. Det skal ha vært 720 000 mennesker engasjert i å bygge hele dette gravmælet med mausoleum og kanskje så mange som 100 000 var engasjert i bare det å lage terracotta-krigerne. Dette museet eller utgravningene er vel den største severdigheten i Kina etter Den kinesiske mur.
Terracotta-hæren er kun en del av hva som kalles mausoleet til keiseren. Selv «graven» ligger under en enorm jordpyramide. Denne er fortsatt ikke gravd ut grunnet av man ikke vet helt hvordan det arbeidet kan gjennomføres på en god og sikker måte. Det går nærmest uvirkelig historier om hvordan selve graven er beskyttet. Inne i denne jordpyramiden skal det være et slags mikro-kosmos med elver av kvikksølv og mer til. Jeg fikk selv oppleve med virtuelle briller oppleve hvordan det skal se ut etter de samtidige beskrivelsene. Men jeg synes det er rart at man ikke er fristet til å starte arbeidet med utgraving. Den dagen jeg var på besøk var det ca 60 000 innom, mens når det er høysesong kan det være 180 000 innom på en dag. Det skal være 2 000 guider ansatt.
Terracotta-hæren ble funnet i 1974 av noen bønder på jakt etter vann. Dette var i en tørkeperiode og de prøvde å grave en brønn, men kom i stedet over steinfigurer. Det skal ha vært 5 stykker som grov etter vann og i dag er det to gjenlevende. Jeg var så heldig å møte en av de to gjenlevende som den gang var 18 år.
Dette var på slutten av Kulturrevolusjonen i Kina der formålet var at man skulle kvitte seg med gammelt «gods» både fysisk og tankemessig. Det er mange som peker på at det var bra man ikke fant stedet 10 år tidligere. I så fall kunne man ha risikert at stedet ville ha bli ødelagt av idealistiske grunner. Dette sa også min guide på stedet selv om hun virket veldig tro mot Kina og politikken.
Fra Xi’an dro jeg til Shanghai og dette er jernbanestasjonen i Xi’an jeg dro fra. Jeg reiste i en time med taxi fra hotellet i sentrum for å komme til denne stasjonen og betalte 50 Yuan som er ca 70 NOK for den turen. Nærmest latterlig billig og for meg litt vanskelig å forstå hvordan de kunne leve med så lave tariffer.
Stasjonen var – som andre stasjoner jeg var innom – enorm i størrelse. I høytider kan det være helt fullpakket med kinesere i en slik jernbanestasjon på vei hjem. Tross størrelse, kontroller etc. fungerte det veldig bra når du skjønte systemet.
Shanghai er en vel kjent by i Vesten historisk sett. Det var blant annet her utledninger slo seg ned som drev handel og annet i Kina. På bildet er jeg i det som heter «The Bund» i Shanghai som viden berømt fordi engelskmenn, franskmenn, amerikanere og andre bygde sin bydel og arkitekturen fra den tid er bevart – nyklassisk. Det var fra ca midten av 1800-tallet at utlendingene kom i stort antall for å tjene penger på handel. Det var jo fra da av opiumskrigene startet der de utenlandske maktene tvang Kina til åpne opp for handel. I dag i Kina er det hundreåret mellom ca 1840 og 1940 kalt for fornedrelsens eller ydmykelsens hundreår, og i skolen i dag i Kina undervises det spesielt i dette med tanke på at dette skal aldri skje igjen.
Det er mange byer som har Bund – noe som betyr kai eller dike, men andre plasser er det et egennavn foran Bund. Det er kun Shanghai – Kinas største by – der det heter kun «The Bund». Bak meg ligger bydelen Pudong der også finanssenteret ligger med skyskrapere. Jeg syntes det var lett å merke at byen var mer internasjonal enn Beijing. Shanghai er finanshovedstad i fastlands-Kina og er sammen med Tokyo, Singapore og Hong Kong en av de viktigste finansbyene i Asia.
Dette bildet er tatt fra «Shanghai World Financial Center» der jeg ser ned på Oriental Pearl Tower som er et ikonisk bygg i Shanghai som var ferdig før de tre høyeste byggene i Shanghai. Shanghai Tower som jeg ikke var oppe i grunnet tåke er verdens nest høyeste bygning etter Burj Khalifa i Dubai (Emiratene). På andre siden av elva ser vi deler av The Bund der det finnes mange flotte bygg i nyklassisk stil.Inne i det området i Shanghai som kalles «The french consession» ble det første møtet i det kommunistiske partiet i Kina avholdt i juli 1921. Det var et drøyt dusin folk som møttes og etablerte partiet – deriblant Mao som ikke fikk noen sentral rolle til å begynne med. Dette er en severdighet med solid bevoktning og jeg tror jeg var eneste ikke-kinesere inne når jeg besøkte huset der møtet fant sted for over 100 år siden. Partiet har vokst fra de 12-14 personene i det første møtet til over 100 millioner medlemmer i dag. Fra Shanghai dro jeg videre inn i landet til Hangzhou som Marco Polo på slutten av 1200-tallet kalte verden vakreste by. Hangzhou var blant annet hovedstad i det sørlige Song-dynastiet (1127-1279) med navnet Lin’an. Dette er i dag en av de mange moderne teknologibyene i Kina. Marco Polo sin begeistring hadde blant annet med den kunstige innsjøen Xihu eller «Westlake» som vi utledninger kaller den. Fantastisk vakkert område. I Hangzhou finner vi også det nasjonal te-museet og det nasjonal silke-museet for Kina. Bildet er fra te-museet der de har en egen te-plantasje. Te og silke var fra gammelt av viktige eksportvarer for Kina som brakte mye rikdom. Begge deler prøvde Kina å holde innen landet, men med tiden så ble både teplanter og silkeormer smuglet ut slik at flere land kunne starte produksjon av disse verdifulle varene. Selv under Romer-riket ble eksportert silke til Roma i slike mengder at det skapte et problematisk underskudd i handelsbalanse. Bilde fra den idylliske Westlake som var utfartsstedet til innbyggerne og ikke minst turistene. Vakkert områder med promenade rundt hele innsjøen som er kunstig anlagt fra svært gammelt av. Det var gangstier i åsene rundt som også var lyssatt om kveldene. Jeg fikk guiding av broren til en kollega som bodde i Hangzhou. Jeg sitter her på en berømt bro i Hangzhou og har bak meg det vi kaller Keiserkanalen eller som i Kina kalles Den store kanalen som går herfra til Beijing. Den er bygd i flere etapper og ble i starten av 1400-tallet brukt til å frakte alle byggevarene til Beijing for å byggingen av den forbudte by. Kanalen er 1800 km lang, oppmot 40 m bred og 3 til 9 m dyp. Den er da selvsagt gravd ut for hånd og er det nest største byggverket på jorden etter den kinesiske mur. Den har blitt til over lang og antakelig påstartet før vår tidsregning (fvt). I nærheten av Hangzhou ligger Yangtze som er verdens tredje lengste elv med store fruktbare områder langs elva. Et viktig formål med kanalen var å transportere mat fra dette området opp til Beijing som lå ved Gule elva som ikke hadde like fruktbart område rundt seg. På bildet sitter jeg sammen med elver fra en skole i Beijing som er på besøk. De syntes det var veldig spennende å møte meg – en utlendning – og stilte mange spørsmål.En av mange severdigheter i Hangzhou er Lingyin Temple – et stort buddhistisk område med mange templer og det krydde av statuer av Buddha hugd ut i fjellet. Utrolig mye folk til å være utenfor sesongen. Det var en indisk munk som opprettet klosteret her ca 320 evt. Under Kulturrevolusjonen planla røde-gardistene å ødelegge templene, men ble stoppet av lokale studenter og andre. Dette er et av de største og rikeste buddhistiske klostrene i Kina. Selv Deng Xiaoping skal ha vært her mange ganger. Jeg burde ha hatt bedre tid her.Jeg reiste over 4 000 km med tog i Kina og det aller meste er nytt. Jeg var innom store togstasjoner som naturlig nok lå utenfor bysentra fordi det var umulig å anlegge høyhastighetsbaner som gikk direkte gjennom byer da de krevde mye plass. Det skal i dag være i underkant av 50 000 km med høyhastighetsbaner der de ofte er lagt oppe på «broer» i svært lange strekk for å få det stabilt og flatt nok muligens. Dette er en årsak til det enorme forbruket av betong i Kina.
Mellom alle store byer er det i dag høyhastighetstog så vidt jeg vet og det er ingen grunn til å ta fly på strekninger under 1 000 km når du kan reise med tog i en slik hastighet – tenker jeg. Med det trafikkgrunnlaget som er i Kina så er det jo selvsagt lettere å gjøre det lønnsomt. Den enorme utbygging av infrastruktur har vært et gode samfunnsøkonomisk for Kina, men nå er det mest nødvendige bygd. Å fortsette å bygge ut denne type infrastruktur – som de gjør – er til steder der det vil være langt vanskeligere å få til en samfunnsøkonomisk gevinst ut av det.
Den neste byen jeg besøkte var Zhangjiajie som ligger et stykke inne i ladet er kjent for nasjonalparkene som ligger der. Jeg tenkte at dette kanskje ikke var noe stor by, men det var 1,5 millioner som bodde her også. Det merkeligste jeg så i den byen – som var en severdighet – var de «72 merkelige bygninger» som bildet viser litt av. En slags mini-opplevelsespark som jeg måtte betale en del for å komme inn i – som jeg kunne ha spart meg. Men et artig bilde…Den største severdigheten her som også er stor i Kina er «Zhanggjiajie National Forrest Park» eller bedre kjent som Avatar-parken fordi den ble brukt som inspirasjon til Avatar-filmene. Dette er vel den mest surrealistiske naturen jeg har sett og var en av de største opplevelsene jeg hadde i Kina. En enormt stor turistmaskin med naturlig nok masse folk eller turister. Jeg hadde ingen guide her, men burde ha hatt det. Det var dårlig kart og lite eller begrenset informasjon på engelsk. Derimot var det delvis mye info på russisk.. Men utrolig flott og spesiell natur. Tok blant annet en heis som tok oss 326 m rett opp og derfra gikk man innover og kunne se de ulike fjellformasjonene. Heisen (Bailong-heisen) skal være verdens høyeste utendørsheis.Denne steinpilaren er 150 m høy og har navnet himmelens pilar. Dette fjellområdet er formet gjennom millioner av år av fysisk erosjon der massevis av pilarer av kvartsitt står igjen.Denne formasjon – en naturlig bro – har navnet universets første bro. På venstre side av broen er det et tempel som mange oppsøker. Man får kjøpt bånd med ønsker om hell og lykke – og mer til – som du skriver navnet ditt på og henger opp. De er de røde vi ser på bildet. Det var svært krevende for meg å orientere meg i parken grunnet dårlig kart m.m. og jeg havnet ut på motsatt side av det jeg tenkte. Det var mange interne bussruter i parken som jeg ikke klarte å finne ut av og nesten ingen snakket engelsk. Resultatet var at jeg havnet i en liten by uten noen taxier og etter en stund sa jeg ja til en av de som tilbød å kjøre meg – mange tilbud om «pirat-taxi» i Kina. Denne turen er inntil nå den villeste bilturen jeg har vært på med en sjåfør som elsket å kjøre fort og tutet på alt og alle. Vurderte en stund å be om å få gå av, men visste ikke hva alternativet kunne være. Dermed fikk han kjøre meg helt ned til hotellet. Var kanskje en viss sikkerhet i at han hadde en dukke av Mao og kinesiske flagg på dash-bordet….Det andre store trekkplasteret i Zhanggjiajie var Tianmen Mountain som kan sammenlignes med hullet i Torghatten i Norge – bare i en helt annen skala. Dette er også en stor turistmaskin med overraskende mye folk utenfor den vanlige turistsesongen.
På bildet ser selve hullet som heter «Heaven’s Gate Mountain» og parken har det formelle navnet «Tianmen Mountain National Park» i Zhangjiajie. Jeg ble kjørt i buss fra byen og så var det kabelbane opp ditt bildet ble tatt. Her var det en mulighet til å gå trappen opp til selve hullet – da med 1000 trinn. Eller man kunne ta rulletrapper som var bygd inn i fjellet. Jeg må innrømme at jeg gjorde det siste.
Jeg brukte 35 minutter i rulletrapper i fjellet før jeg kom til topps – tror det var ca 20 rulletrapper jeg brukte. Fullt av folk i alle trapper. En av flere ting som kunne gjøre var å gå på glassbroer som var klint på det glatte fjellet. Jeg hadde begynt å få nok av høyder så jeg sto over. Men sammen med Avatarparken var dette to utrolig spesielle og fine nasjonalparker på tross på mengden turister. Anbefales.Nest by etter Zhanggjiajie ble Shenzhen som er kjent som den byen der det økonomisk eventyret startet. Etter at Deng kom til makta i 1978 bestemte han seg for å reformere Kinas økonomi med å slippe løs markedskrefter kombinert med utenlandske investeringer og knowhow. Det naturlige valget var Shenzhen som lå nært Hong Kong som var et kapitalistisk samfunn tilhørende Storbritannia den gang før det ble levert tilbake til Kina i 1997. Shenzhen var en litt søvnig fiskerlandsby før dette, men det var allerede en viss økonomisk markedsaktivitet her under Kulturrevolusjon grunnet at de var tvunget til å finne måter å overleve på. Så kombinasjonen av disse tingene gjorde at Shenzhen ble det første stedet for en spesiell økonomisk sone.
Bildet viser i seg selv hva denne byen har blitt til å løpet av drøye 40 år. I byen og omkringliggende områder bor det nå rundt 30 millioner og dette er elektronikkhovedstaden i verden. Dette er kanskje den mest moderne byen i Kina og alt ser imponerende nytt og flott ut når du går rundt i byen – eller en liten bit av den slik jeg gjorde.
En statue av Deng Xiaoping står sentralt på en ås i Shenzhen og ser utover den byen han «skapte». Deng er en mann for historiebøkene og har æren for et av historiens største økonomiske under. Den veksten Kina har vært gjennom – særlig etter inntreden i WTO – Verdens handelsorganisasjon i 2011 – er bemerkelsesverdig og vil nok bli studert i lang tid. Hvordan klarte han å rette opp et skakkjørt land til i dag å bli verdens verksted. Det anslås at 35 % av verdens varer produseres i Kina. Et eksempel her i Shenzhen er en fabrikk som produserer iPhone. Det er 300 000 ansatte som i praksis har sin egen by med skoler, universitet, sykehus m.m. Denne drives av Foxconn som faktisk er et taiwansk selskap som er verdens største produsent av elektronikk. De produserer kun for andre slik som Apple osv. Utenfor et av museene i Shenzhen der det står en skoleklasse med sitt banner foran det store inngangspartiet.I storbyene slik som her i Shenzhen er det ganske sprek arkitektur der noe er stilig – annet ikke fullt så bra. Med engang man kommer litt utenfor der det er store boligblokker blir det fort kjedelig og masseprodusert.
Den høyeste skyskraperen i Shenzhen er Ping An Finance Centre som jeg var opp i – hele 599 m høy. Femte høyest i verden. Det er totalt 196 bygninger over 200 m og 461 over 150 m. 150 m er kravet til å være en skyskraper så vidt jeg vet. Utsikten fra det høyeste bygget gir et perspektiv på størrelsen av byen eller byområdet. Det synes å være en by uten ende.
Shenzhen har hovedkvarteret til BYD som er verdens største produsent av elbiler. Videre finne vi hovedkvarter til Huawei og Tencent her.
I et område av Shenzhen kryr det av elektronikkbutikker som er naturlig i verdens elektronikkhovedstad. Det er antakeligvis tusenvis av de fra veldig små til litt større. Virket for meg som du kunne kjøpe hva som helst her. Og mange kopi-varer til latterlige priser.
Siste stoppested på turen var Hong Kong. Grensekontrollen mellom fastlands-Kina og Hong Kong var forbausende streng. Den ene var å reise «ut av Kina» – den andre var å entre Hong Kong. Dobbel kontroll og svært grundig. Bildet er tatt fra Victoria Peak i Hong Kong med den berømte skylinen bak meg. Det første du merker ved å komme inn i Hong Kong er at de fleste snakker engelsk – i motsetning til i fastlands-Kina, deretter er sensuren av internett stort sett borte. Det er svært trangt i Hong Kong da det bor 7 millioner på et begrenset område, men samtidig mer sjarmerende følte jeg.
Da Hong Kong ble tilbakeført til Kina i 1997 ble det gjort en avtale mellom Storbritannia og Kina om at Hong Kong skulle opprettholde sitt demokrati og styresett i 50 år. Dette har ikke Kina overholdt. De har allerede strammet til og friheten er sterkt redusert. Etter voldsomme protester i 2019 mot påtvugne lover som ble stoppet, kom det allikevel lover i 2020 som ga Beijing stadig mer makt. Ingen kan lenger velges til politiske verv i Hong Kong uten å være godkjent av Beijing. Pressefriheten er snart bort og mange av aktivistene og frie medier er borte.
Trangt også mot himmelen i finasdistriktet («central») – rørsystemet kunne være ute på veggen da det ikke fryser her. Etasje 4 mangler i bygg fordi ordet for 4 ligner på død.
Overalt i Kina som her var det jenter som tydeligvis laget Tiktok-videoer eller lignende. Et helt vanlig syn. Dette er nede på Victoria Harbour på Kowloon Island med Hong Kong Island i bakgrunn og finansdistriktet der. Var innom flere museer i Hong Kong og en form for kritikk kunne slike malerier være der rike kinesere ble avbildet på pengesedler. Det sies at det er få plasser der penger en viktigere enn i Hong Kong. Det var også en utstilling i et museum her der man fortalte historien til Hong Kong som for meg virket veldig patriotisk og der protestene mot regiskiftet da Kina overtok helt klart var underkommunisert – hvis overhode nevnt.
Noen bilder fra Hong Kong av det som skal være den mest berømte skyline i verden.
Med dette bildet farvel til Hong Kong og Kina etter en spennende tur – takk for meg.
